Hopp til innhold

Novaja Gazeta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Novaja Gazeta
LandRussland[1]
TypeAvis, nettavis
InnholdRusslands politiske system
FormatA2
Grunnlagt1. april 1993; 31 år siden
Eier(e)Aleksandr Lebedev
Mikhail Gorbatsjov
Grunnlegger(e)Dmitrij Muratov, Sergej Kusjnerjov, Pavel Vosjtsjanov, Akram Murtazajev
Redaktør(er)Dmitrij Muratov
Sjefredaktør(er)Dmitrij Muratov
SpråkRussisk
Opplag90 000 (2021)[2]
HovedkontorMoskva
ISSN1606-4828, 1682-7384
OCLC58481623
Nettstednovayagazeta.ru (ru)[3]

Novaja Gazeta (russisk Новая газета, norsk «Ny avis») var en avis i Russland. Per 2022 ble den utgitt tre ganger i uken. Den ble regnet som uavhengig av den russiske stat.[4] Avisen ble grunnlagt i april 1993 av tidligere journalister i Komsomolskaja Pravda. En av grunnleggerne, Dmitrij Muratov, ble i 2021 tildelt Nobels fredspris. Fem av avisens journalister hadde per 2021 blitt drept for sin virksomhet, blant dem Anna Politkovskaja.[5]

Avisen stilte seg kritisk til Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Den 28. mars 2022 innstilte avisen sin virksomhet midlertidig, for å kommet et trykkeforbud i forkjøpet.[6] Tidligere hadde den stått for en fredelig løsning i konflikten mellom de russiske føderale myndighetene og de daværende myndighetene i den autonome republikken Tsjetsjenia.

I flere russiske byer, samt i Kasakhstan og Israel, kom den ut som regionalutgave. I Ukraina har den siden oktober 2005 vært bilag til den russiskspråklige avisa Lugatsjane. Medregnet bilagene var opplaget rundt 600 000 eksemplarer i 2005. Etter september 2005 ble det også blitt utgitt en månedlig utgave i farger, med opplag på 54 000 eksemplarer (mars 2006).[trenger referanse]

Drepte journalister

[rediger | rediger kilde]

Den internasjonalt kjente journalisten Anna Politkovskaja (1958–2006) var medarbeider i avisa, og hennes ubehagelige avsløringer av overgrep i Tsjetsjenia er satt i sammenheng med drapet. Politkovskaja ble funnet skutt og drept i heisen i bygningen hun bodde i Moskva lørdag 7. oktober 2006. Det er også flere av hennes kolleger som har blitt drept: I 2000 ble Igor Domnikov slått ihjel med en hammer, i 2003 ble Jurij Sjtsjekotsjikhin forgiftet. Siste offer for denne voldsbølgen er Anastasia Baburova (1983–2009), som ble skutt på åpen gate i Moskva, mandag 19. januar 2009, mens hun var ute på oppdrag for avisa.

På bakgrunn av den dystre drapsstatistikken har sjefredaktør Dmitrij Muratov gjort seg til talsmann for å la journalistene få bære våpen: «Enten må vi forsvare oss selv, eller vi får skrive om ufarlige ting».[7]

Nobels Fredspris

[rediger | rediger kilde]

Dmitry Muratov, sjefsredaktør i Novaya Gazeta, fikk Nobels Fredspris i 2021 sammen med Maria Ressa for deres innsats for ytringsfrihet. Nobelkomiteen berømmet Novaya Gazeta for faktabasert journalisme og integritet, og nevnte spesielt artikler om korrupsjon, politivold, ulovlige arrestasjoner, valgjuks og bruk av russiske militærstyrker både innenfor og utenfor Russland. Muratov fikk positiv omtale for sin vilje til å fortsette arbeidet, til tross for at seks journalister i Novaya Gazeta var blitt drept. Han har konsistent forsvart journalisters rett til å skrive hva de vil så lenge de holder seg til profesjonelle og etiske standarder for journalistikk. Nobelkomiteen la vekt på at fri, uavhengig og faktabasert journalistikk bidrar til vern mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda.[8]

Den russiske invasjonen av Ukraina 2022

[rediger | rediger kilde]

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 rapporterte Novaya Gazeta mye om hva som skjedde i Ukraina, som en av få aviser i Russland. To journalister fra avisen ble arrestert 26. februar fordi de befant seg i nærheten av en demonstrasjon hvor en av protestdeltakerne brukte slagordet «No war»; dette slagordet ble sett på som ekstremisme.[9] Novaya Gazeta måtte tilpasse seg sensurbegrensninger, hvilket for eksempel ga opphav til at invasjonen kunne bli omtalt som «hva vi kynisk ble forbudt å omtale ved vårt eget navn.»[10] Avisen måtte tilpasse seg nytt lovverk som blant annet kunne gi opptil 15 års fengsel for å spre falske nyheter om det som skjedde i Ukraina, eller opptil 5 års fengsel for å diskreditere russiske styrker. Det eneste som ble tillatt å skrive om, knyttet til det myndighetene kalte den spesielle militæroperasjonen i Ukraina, måtte hentes fra offisielle russiske kilder.[11]

Avisen innstilte fra 28. mars 2022 midlertidig sin virksomhet. Beslutningen ble tatt for å komme et trykkeforbud i forkjøpet.[6]

Den 5. september 2022 ble Novaja Gazeta fratatt lisensen til å drive avis, basert på anklager om å ikke ha levert dokumenter knyttet til et eierskifte i 2006.[12]

Eierstruktur

[rediger | rediger kilde]

I juni 2006 meddelte radiokanalen Ekho Moskvy at tidligere president av Sovjetunionen Mikhail Gorbatsjov og bankmannen og dumarepresentanten Aleksandr Lebedev hadde kjøpt 49 % av aksjene i Novaja Gazeta. De øvrige 51 % eies av redaksjonskollektivet.

  1. ^ (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, ISSN 1819-1819, ISSN 1606-4828, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/ 
  2. ^ https://www.france24.com/en/live-news/20210328-russian-newspaper-fights-on-despite-threats-and-attacks.
  3. ^ ISSN Portal, ISSN 1606-4828[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ WELT (28. mars 2022). «Russland: Unabhängige Zeitung „Nowaja Gaseta“ setzt Tätigkeit vorerst aus». DIE WELT (på tysk). Besøkt 30. mars 2022. 
  5. ^ NDR. «Friedensnobelpreis: Der mutige Weg der "Nowaja Gaseta"». www.ndr.de (på tysk). Besøkt 29. mars 2022. 
  6. ^ a b «Russische Zeitung "Nowaja Gaseta" stellt Betrieb vorübergehend ein». www.zeit.de. 28. mars 2022. Arkivert fra originalen 28. mars 2022. Besøkt 29. mars 2022. 
  7. ^ Anbjørg Bakken: «Redaktør vil gi journalister våpen». Aftenposten nr. 63. Lørdag 7. februar 2009, s. 12-13.
  8. ^ "The Nobel Peace Prize 2021", Nobelkomiteen, 8. oktober 2021
  9. ^ "RFE/RL, Novaya Gazeta Journalists Detained In Western Russian City", Radio Free Liberty, 26. februar 2022
  10. ^ «Det er ingen spørsmål om å samle inn de døde. De ligger strødd omkring» Arkivert 2. mars 2022 hos Wayback Machine. (på russisk), Novaya Gazeta, 1. mars 2022
  11. ^ "RUSSIA: 10 to 15 years in prison for “fake news” by journalists about the army", HRWF, 4. mars 2022
  12. ^ «Trekker Novaja Gazeta-lisens», TV2, 5. september 2022

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]