Norske Selskab

Se også: Norske Selskab (1818) og Det Norske Selskab (1859)

Det Norske Selskabs hus i København.

Norske Selskab var en litterær selskapsklubb for norske studenter i København. Norske Selskab ble stiftet i 1772 (offisielt åpnet 1774) av Ove Gjerløw Meyer. Stiftelsen fant sted hos vinhandler Juel i Læderstræde, men i 1774 åpnet selskapet med egne lokaler i Sværtegade bak Kongens Nytorv. Blant medlemmene var forfattere, diktere og filosofer i kretsen rundt dikteren Johan Herman Wessel.

Det var en herreklubb med livlige møter med taler, sang og diskusjoner, diktresitasjoner, improvisasjoner og relativt hyppige inntak av punsj (eller annen alkoholholdig drikke). Klubben var på det mest aktive oppe i over 100 medlemmer. Medlemmene regnet seg som kulturkonservative, klassisister og Holberg-dyrkere. De holdt den romerske dikteren Horats høyt som et symbol på de uforgjengelige klassiske verdier i motsetning til romantikkens flyktige følelser, og foretrakk fransk og engelsk litterær tradisjon, særlig fransk klassisisme, mens de tok avstand fra tysk innflytelse på dansk-norsk åndsliv (Klopstock og hans elev Johannes Ewald). Faktisk oppfant de et nytt verb, at tyske, som et synonym for følelsesladet overdrivelse.

Medlemmene av Norske Selskap kom til å stå sentralt i den voksende norsk-patriotiske bevegelsen mot slutten av 1700-tallet, og flere av dikterne forfattet patriotiske dikt og skuespill. Dikterne sto i en klassisistisk tradisjon, og deres hyllest av norske bønder kan knyttes til den franske hyrdediktningen tidligere i århundret. De fleste medlemmene var teologistudenter og deres oppførsel med fest og fyll fulgte dem resten av livet, om de i det hele tatt besto eksamen.

Ved opptakelse i selskapet skulle medlemmene på tro og ære avsverge enhver befatning med «Jyden, alt hans Væsen og alle hans Gierninger». Imidlertid var madam Juel født og oppvokst i Jylland. Som den eneste ble ikke hun lagt sin jyske bakgrunn til last, noe Jonas Rein så seg nødt til å kommentere i et fødselsdagsvers til hennes ære:

En skål for en jyde vi nordmenn frembær'

skjønt mange vil finne, det underlig er.

Men nordmenn det gode bør hedre, og kan

endog, når det finnes i jydenes land.

Klubben ble oppløst i 1813, det året et eget norsk universitet ble opprettet; men i 1818 ble selskapet gjenopprettet, da som Norske Selskab (1818).

Eilif Peterssen: En aften i Det norske Selskab, malt i 1892. Servitrisen Karen Bach til venstre med samovar. Claus Fasting står i forgrunnen med grønn silkedress. Madam Juel står i sentrum bak ham. Johan Herman Wessel sitter ved bordet med hevet glass ved siden av Søren Monrad som leser høyt fra «det bekjente gravskriftet» over Ove Gjerløw Meyer, og i rød frakk til høyre for Monrad sitter Niels Krog Bredal. Knud Lyne Rahbek lener seg frem mellom Wessel og Monrad i rosa frakk; bak ham ser vi baron Fredrik Christian Otto Wedel Jarlsberg. Bak Monrad i døråpningen ser vi Johan Nordahl Brun i profil. Lent over stolen til høyre står selskabets sekretær Johan Vibe (1748-1782), og helt til høyre med begeret hevet står klubbens første formann Ove Gjerløw Meyer. De tre herrene som står sammen i bakgrunnen er brødrene Jakob Edvard Colbjørnsen, Christian Colbjørnsen og Edvard Røring Colbjørnsen.

Sentrale medlemmer i Norske Selskab

• N.K. Bredal
• Johan Nordahl Brun
• Magdalene Sophie Buchholm
• Jakob Edvard Colbjørnsen
• Christian Colbjørnsen
• Claus Fasting
• P.H. Frimann
• Hans Gulbranson
• Carl August Gulbranson
• Ove Gjerløw Meyer
• Søren Monrad
• Christen Pram
• Knud Lyne Rahbek
• Jonas Rein
• Edvard Storm
• Niels Treschow
• Johan Vibe (1748-1782)
• Johan Herman Wessel
• Jens Zetlitz

Se også

• Norges Skaal

Eksterne lenker

• Norske Selskab var ikke norsk-nasjonalt