Hopp til innhold

Nils Vogt (1859–1927)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nils Vogt
Født27. okt. 1859Rediger på Wikidata
Død27. juni 1927Rediger på Wikidata (67 år)
BeskjeftigelseRedaktør, litteraturkritiker, journalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarNiels Petersen Vogt
SøskenBenjamin Vogt
Arne Vogt
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen

Nils Vogt (født 27. oktober 1859 i Bergen, død 27. juni 1927 i Aker) var en norsk pressemann.

6.11.1884 inngikk Vogt ekteskap med Helena Andrea Ottesen (30.11.1861–6.5.1906), datter av høyesterettsassessor Peter Vogt Ottesen (1820–1916) og grosserer Hans Gulbransons (1787-1868) eldste datter, Regine (Ginni) Amalie Gulbranson (1830–1876).[1]

Karikaturtegning av Andreas Bloch fra vittighetsbladet Korsaren 1905: stortingspresident Carl Berner beskytter redaktørene Amandus Schibsted (Aftenposten) og Nils Vogt (Morgenbladet) mot Ola Thommessen (Verdens Gang).

Nils Vogt var sønnen til amtmannen og statsråden Niels Petersen Vogt (1817–94). Nils Vogt ble medarbeider i Morgenbladet fra 1884, der han var sjefredaktør 1894–1913 og siden teater- og litteraturanmelder 1913–27. Vogt utvidet Morgenbladets virksomhet og la vekt på kulturstoffet. Hans redaksjonelle artikler ved unionsoppløsninga i 1905 hadde stor betydning for Høyres oppslutning om Christian Michelsens regjering da. I 1910 tok Nils Vogt initiativ til å opprette Norsk Presseforbund, der han selv var formann fram til 1912. Han var også formann i Den konservative Presseforening i periodene 1892–1898 og 1906–1909. Han utga blant annet bøkene Fra far til datter, smaa søndagsbreve (1910) og Under Frieles haand og paa egen (1913).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rune Ottosen. «Noils Vogt». Norsk Biogtrafisk Leksikon. Besøkt 7.4.2024. «Gift 6.11.1884 i Kristiania med Helena Andrea Ottesen (30.11.1861–6.5.1906), datter av høyesterettsassessor Peter Vogt Ottesen (1820–1916; se NBL1, bd. 10) og Regine Amalie Gulbranson (1830–76).» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]