Mystras

Mystras
UNESCOs verdensarv
Mystras' palass
Land		Hellas
Sted		Lakonia
Innskrevet		1989
Kriterium		I, II, III, IV, VI
Se også		Verdensarvsteder i Europa
Referanse		UNESCO nr. 511
Mystras (Hellas)

Mystras eller Mistrá (gresk: Μυστράς, Mystras), og kjent som Myzithras (Μυζηθράς) i Moreas krønike (en historisk tekst fra 1300-tallet om vesteuropeiske korsfarere som etablerte seg på Peloponnes), er en befestet by og en tidligere kommune i Lakonia på Peloponnes sør i Hellas. Den er lokalisert i Taygetosfjellet nær antikkens Sparta og omtrent åtte kilometer vest for dagens Sparta. Byen fungerte som distriktshovedstad for det bysantinske despotatet Morea mellom 1200- og 1400-tallet og fikk en økonomisk framgangsrik periode med kulturell blomstring. Stedet forble bebodd ut også den osmanske perioden da reisende fra Vest-Europa feilaktig trodde de var kommet til antikkens Sparta. På 1830-tallet var stedet forlatt og omtrent 8 km lengre øst ble den nye byen Sparta bygget ut over hva som var det faktiske stedet for antikken Sparta. Moderne Spartas opprinnelse er datert til 20. oktober 1834 da den greske konge, Otto av det uavhengige Hellas, utstedte en forordning om byggingen av den nye byen. Siden reformen for lokal styring er den byen blitt en del av kommunen Sparti hvor den er en del av kommunal enhet. Den kommunale enheten har et areal på 131,948 km2.

Historie

Ankomst til festning ved Mystras, sett fra innsiden.

På slutten av 1248 ble Monemvasia i Lakonia erobret av Vilhelm II av Villehardouin (eller (Guillaume de Villehardouin), hersker av fyrstedømmet Akhaia, som da var den siste gjenværende bysantinske utposten i Morea. Denne suksessen ble snart fulgt av underkastelsen av den hardnakkete stammen tsakonerne i Parnonasfjellet, den slaviske stammen melingoierne i Taygetosfjellet, og innbyggerne i Manihalvøya, således utvidet sitt herredømme over alle i Lakonia og fullførte erobringen av halvøya som begynte i 1205 i kjølvannet av fjerde korstog. Lakonia ble lagt inn under fyrstedømmet, og den unge fyrsten tilbrakte vinteren 1248–1249 der, reiste rundt i landet og valgte ut steder for å bli befestet, som Grand Magne og Leuktron; og til sist bygde han festningen som fikk navnet Mystras, nær hans residens Lakedaemon (antikkens Sparta), på en utstikker fra Taygetosfjellet.

I september 1259 ble Vilhelm av Villehardouin beseiret og tatt til fange sammen med mange av adel i slaget Pelagonia mot keiserriket Nikea og keiser Mikael VIII Palaiologos. To år senere gjenerobret keiserriket Konstantinopel, avsluttet det det latinske riket og gjenopprettet det bysantinske riket. Ved dette tidspunktet gikk keiseren inn en avtale med fyrsten i fangenskapet: Vilhelm og han menn ville bli satt fri i bytte mot en ed om troskap, og for overgivelse av Monemvasia, Grand Magne, og Mystras. Overlevelsen ble effektivisert i 1262, og deretter ble Mystras setet for guvernøren av det bysantinske territoriene i Morea. I begynnelsen satt denne guvernøren (kephale) sittende et år om gangen, men fra 1308 ble han sittende for lengre tid av gangen. Bort imot umiddelbart etter at Vilhelm ble satt fri og kom tilbake til Morea forrådte han sin ed til keiseren, og ny krig brøt ut mellom bysantinerne og frankerne. De første forsøkene fra bysantinerne til å underkaste fyrstedømmet Akhaia ble slått tilbake i slagene ved Prinitza i 1263 og Makryplagi i 1263/1264, men bysantinerne var godt plantet i Lakonia. Krigføringen ble endemisk, og langsomt ble frankerne presset tilbake. Usikkerheten som oppsto ved angrep og motangrep førte til at innbyggerne i Lakedaemon forlot deres utsatte by og bosatte seg i Mystras i en ny by bygd inn under skyggen av festningen.

Mystras og dens festning.

Fra 1348 og fram til den overga seg de muslimske osmanerne den 31. mai 1460 var Mystras residensen til en dispot som hersket over bysantinske Morea, kjent som despotatet Morea. Det var byens gullalder; i henhold til Oxford Dictionary of Byzantium hadde Mystras fått «en bemerkelsesverdig kulturell renessanse, inkludert undervisningen til Plethon (...), og tiltrakk seg kunstnere og arkitekter av den høyeste kvalitet.»

Freskoene (veggmaleriene) i Peribleptosklosterets kirke, datert til mellom 1348 og 1380, er en meget sjelden overlevelse fra sen bysantinsk syklus, avgjørende for forståelsen av bysantinsk kunst.

Mystras var også det siste sentrum for bysantinsk lærdom; den nyplatoniske filosofien George Gemistos Plethon og der til han døde i 1452. Sammen med andre lærde i Mystras hadde de innflytelse på italiensk renessanse, særskilt etter at han fulgte keiser Johannes VIII Palaiologos til Firenze i 1439.

Den siste bysantinske keiser, Konstantin XI Palaiologos, var despot av Mystras før han kom keisertronen. Demetrios Palaiologos, den siste despot av Morea, overga byen til den osmanske sultan Mehmet II i 1460. Som Mezistre, det tyrkisk navnet Mystras, var det setet for en osmansk sandsjak. Republikken Venezia okkuperte den fra 1687 til 1750, men ellers holdt osmanerne den fram til 1821 da den ble frigjort under den greske uavhengighetskrigen. Den gresk kong Otto oppga den og valgte isteden den nybygde Sparta.

Geografi

Mystras er beliggende på skråningen av fjellet Taygetos. Det arkeologiske stedet er på oversiden av dagens moderne landsby Mystras. Grøntområdet rundt stedet består hovedsakelig av furu og sypresser. Det er også en del mindre elver og innsjøer i regionen.

Verdensarv

I 1989 ble Mystras’ ruiner, inkludert dens festning, palass, kirker og klostre, listet av UNESCO som en del av verdensarven. Mange av bygningene er godt bevart, og byen er en viktig turistattraksjon i området.

Bilder

• 
  Mystras' høyde
• 
  Mystras' metropolis (St Demetrius)
• 
  Den bysantinske ørn, Metropolis
• 
  Klosteret Peribleptos
• 
  Utsyn fra toppen av Vilhelm av Villehardouins festning
• 
  Evangelistriakirken
• 
  Hodigitriakirken
• 
  Fresko i Hodigitriakirken
• 
  Gate i Mystras
• 
  Pantanassas kloster
• 
  Utsyn fra Villehardouins festning
• 
  Øvre del av byen
• 
  Nedre del
• 
  En port
• 
  Agioi Theodoroi
• 
  St. George
• 
  Agia Sofia

Litteratur

• Bon, Antoine (1969): La Morée franque. Recherches historiques, topographiques et archéologiques sur la principauté d’Achaïe, Paris: De Boccard.
• Gregory, Timothy E.; Ševčenko, Nancy Patterson (1991): «Mistra», i: Kazhdan, Alexander: The Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6, s. 1382–1385
• Runciman, Steven ([1980] 2009): Lost Capital of Byzantium: The History of Mistra and the Peloponnese. Tauris Parke Paperbacks. ISBN 978-1-84511-895-2.

Eksterne lenker

• (en) Mystras – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Mistrá», Unesco
• «Verdensarven Mistrá», World Heritage Site
• «Archaeological site of Mistras», Odysseus
• «Mistrá», Laconia.org
• «Mistrá», Romanartlover