Hopp til innhold

Mikael Persbrandt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mikael Persbrandt
FødtMikael Åke Persbrandt
25. sep. 1963[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (61 år)
Jakobsberg
BeskjeftigelseSkuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller Rediger på Wikidata
Embete
  • UNICEF Goodwill-ambassadør Rediger på Wikidata
Partner(e)Maria Bonnevie (1998–2003)[5][6]
Sanna Lundell (2005–)
NasjonalitetSverige[4]
UtmerkelserIngmar Bergman-prisen (2004)[7]
Guldbaggen for beste mannlige hovedrolle (2008) (for verk: Maria Larssons evige øyeblikk)[8]
Guldbaggen for beste mannlige hovedrolle (2013) (for verk: Meg eier ingen)[9]
Aktive år1984–
Nettstedhttps://www.mikaelpersbrandt.se
IMDbIMDb
Mikael Persbrandt på Commons

Mikael Åke Persbrandt (født 25. september 1963 i Järfälla, Stockholms län) er en svensk skuespiller, kjent fra teater, TV og film. Han har mottatt flere priser for sine rolletolkninger. Persbrandt har stort sett medvirket i svenske og nordiske produksjoner, men deltok i 2013 i Peter Jacksons andre film i trilogien om Hobbiten.

Ungdom og oppvekst

[rediger | rediger kilde]

Begge Persbrandts foreldre var lærere. De skilte seg da han var liten, og han vokste opp hos sin mor, som blant annet var en ivrig amatørmaler. De bodde i forstaden Jakobsberg utenfor Stockholm.[10]

I oppveksten var Persbrandt opptatt av boksing, fotball og motorer.[11][trenger bedre kilde] Før han ble skuespiller prøvde han seg i ulike yrker, blant annet som drosjesjåfør, oppvaskhjelp og servitør.

17 år gammel begynte han ved Grundskolan för konstnärlig utbildning i Stockholm.[10] En tid ønsket han å bli maler, og 19 år gammel holdt han en utstilling med egne arbeider i et galleri i Gamla stan.[12][trenger bedre kilde]

Svenska balettskolan hadde også lokaler i Münchenbryggeriets gamle bygninger, der kunstskolen holdt til. Persbrandt ville bli ballettdanser og begynte ved Balettakademien.

Teater

[rediger | rediger kilde]

Etter kort tid ved Balettakademien ble han anbefalt som statist til Bergman-oppsetningen Kung Lear på Kungliga Dramatiska Teatern (Dramaten) av en av Bergmans assistenter.[13]

Jag stod längst bak, som soldat, och tittade på när de stora elefanterna Kulle och Strandberg dansade längst fram. Magin gick upp för mig. Det var 900 personer i publiken. Jag tänkte: «Där sitter ni och här står jag. Ni tittar på mig.»

Persbrandt om debuten som statist i Kung Lear.[14]

I tillegg til sine to statistroller i Kung Lear, var han statist i Julius Caesar i 1985. Hans neste opptreden på Dramatens scene fant sted i 1996.

Fra 1991 til 1995 spilte han i fem forestillinger i friteatergruppen Teater Galeasen i Stockholm.[15][16]

I 1996 var han tilbake på Dramaten i en av hovedrollene, som drengen «Matti», i stykket Puntila av Bertolt Brecht. I perioden 1996 til 2007 hadde han flere store roller ved dette teatret, blant annet som Gregers Werle i Villanden og Jean i Fröken Julie.[17] I Fröken Julie (2005) spilte han mot Maria Bonnevie, i en periode da deres sju år lange forhold og forlovelse ble brutt. Dette førte til ekstra stor oppmerksomhet omkring forestillingen.[18]

Avslutning av Dramaten-karriere

[rediger | rediger kilde]

I oktober 2007 forlot han Dramaten uventet midt i spilleperioden for Måsen av Anton Tsjekhov.[19] Stykkets regissør Stefan Larsson og skuespilleren Johan Homberg måtte på kort varsel overta og alternere i Persbrandts rolle som «Trigorin».[20]

Den offisielle begrunnelsen for at han sluttet, var at han skulle spille inn filmen Die Patin i Tyskland. Økonomiske forhold ble også nevnt av hans advokat.[21] Ikke lang tid etter inngikk han kontrakt med Stockholms Stadsteater om å spille i I väntan på Godot.

Teatrets ledelse var taus om årsaken til at Persbrandt forlot ensemblet, men hans kollega Jan Malmsjö ble sitert i flere aviser med kritiske uttalelser.[22]

I tiden etter at han forlot Dramaten, har han bare stått på scenen i én forestilling: Väntan på Godot, på Stockholm Stadsteater.

Det var meningen han skulle ha et onemanshow på Oscarsteatern høsten 2010, i Thommy Berggrens regi. Dette ble først utsatt til januar 2011; nå med skrivehjelp av manusforfatter Peter Birro og med nytt spillested, Intima teatern. Forestillingen ble aldri oppsatt.[23]

Teaterdirektør og -eier

[rediger | rediger kilde]

I mai 2012 gikk han inn som deleier og teaterdirektør i Maximteatern i Stockholm, sammen med produsent Agneta Villman, som tidligere hadde drevet Vasateatern.

Etter å ha arbeidet intenst med film- og kinoinnspillinger i flere år, ønsket Persbrandt å komme nærmere teatret igjen.[24]

I 2014 sto han på scenen igjen på Maximteatern, i Dødsdansen av Strindberg, sammen med Lena Endre og Tomas Hanzon. Forestillingen, i Stefan Larssons regi, ble spilt 47 ganger for fulle hus og fikk svært gode kritikker.[trenger referanse]

Film og tv

[rediger | rediger kilde]

Persbrandt har hatt en rekke film- og tv-roller. Han har blant annet spilt den utagerende politimannen Gunvald Larsson i filmene og TV-seriene om Martin Beck.

Sin første tv-rolle hadde han i 1990, i Stig Larssons TV-film Nigger.[25]

Han regner selv 1997 som året han virkelig slo gjennom og ble kjent for et større publikum. Da spilte han inn tolv filmer og tv-programmer i løpet av halvannet år. Disse ble sluppet omtrent samtidig.[13]

I 2013 deltok han som karakteren Beorn i Peter Jacksons andre film i trilogien om Hobbiten.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Persbrandt har i mange år slitt med alkohol- og rusproblemer. I 2003 bekreftet han ryktene om at han hadde et alkoholproblem, men sa at det nå var et tilbakelagt stadium, ettersom han hadde fått operert inn antabus.[10][trenger bedre kilde] To år senere kjørte han bil i alkoholpåvirket tilstand og ble stoppet i promillekontroll.[10]

I 1998–2005 var han samboer og forlovet med skuespilleren Maria Bonnevie. Avisene skrev mye om dem både mens de var sammen og da bruddet mellom dem var et faktum; spesielt da det ble kjent at han ventet barn med journalisten Sanna Lundell før bruddet var endelig. Persbrandt og Sanna Lundell, som er Ulf Lundells datter, er fortsatt sammen og har to sønner, men bor hver for seg.

Våren 2011 ble han anholdt to ganger og bøtelagt av politiet for kokainbruk.[26]

Expressensaken

[rediger | rediger kilde]

I desember 2005 anmeldte han Expressen for ærekrenkelser etter at avisen på salgsplakater og i avisen hadde påstått at han var innlagt på Alfagruppens klinik i Uppsala med akutt alkoholforgiftning. Persbrandt benektet dette.[27] Expressen bad senere om unnskyldning og erkjente at dets kildekritikk hadde sviktet,[28] men denne unnskyldningen ble ikke godtatt av Persbrandt.[29] Justiskansler Göran Lambertz iverksatte en granskning, og i mai 2006 besluttet han å tiltale Expressens ansvarlige utgiver. Stockholms tingsrätt dømte senere ansvarlig utgiver til bøter på 80 000 svenske kroner og til å betale Persbrandt 75 000 i erstatning. Han hadde opprinnelig krevd 500 000.[30]

UNICEF-ambassadør

[rediger | rediger kilde]
Persbrandt og Zlatan Ibrahimovic i Brasil, på oppdrag fra UNICEF, sommeren 2005

I 2006 ble Persbrandt utnevnt til svensk UNICEF-ambassadør.[31] Han hadde da allerede samarbeidet med organisasjonen i et par år. Han hadde blant annet reist til Liberia og Brasil og laget reportasjefilmer, i forbindelse med innsamlingsprogrammet «Världens humorkväll» på svensk TV4.

I mars 2011 ble det kjent at han trakk seg som UNICEF-ambassadør etter kokainskandalen tidligere på året.[32]

Forretningsmann

[rediger | rediger kilde]

Persbrandt har to egne foretak: Cambo Production AB, som leier ut skuespillere til film og teater, og Cambo Racing AB, som drev med såkalt «event-racing», men i dag ikke er aktivt.[33]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

Persbrandt har mottatt flere utmerkelser for sin innsats innen teater-, TV- og film. Han har blant annet vært nominert til den svenske prisen Guldbaggen flere ganger – og vunnet den én gang.

  • 2012 – nominert til Guldbaggen for hovedrollen i Stockholm Östra
  • 2011 – nominert til European Film Awards' pris for beste mannlige hovedrolle, for rollen i Hämnden.[34]
  • 2011 – nominert til den danske Bodilprisen, som deles ut av Filmmedarbejderforeningen, for Hævnen.[35]
  • 2010 – nominert til Robertprisen for hovedrollen i Hævnen.[36]
  • 2010 – prisen som beste skuespiller for rollen i Hævnen, under «PÖFF Black Night Film Festival» i Tallinn.[37]
  • 2009 – prisen som beste skuespiller under «Festival Cinéma Nordique» i Rouen, for sin rolle i Hævnen.[38]
  • 2009 – beste mannlige hovedrolle ved Listapad Film Festival i Minsk, Belarus, for Maria Larssons eviga ögonblick.
  • 2008 – fikk Aftonbladets TV-pris som beste mannlige TV-skuespiller for rollen i Oskyldigt dömd
  • 2008 – Guldbaggen 2008 for beste mannlige hovedrolle i Maria Larssons eviga ögonblick.
  • 2006 – nominert til Bodilprisen, for hovedrollen i Bang bang orangutang
  • 2005 – nominert til den danske filmprisen Robert, som deles ut av Danmarks Film Akademi, for hovedrollen i Dag och natt
  • 2005 – nominert til Guldbaggen 2005 for hovedrollen i Bang bang orangutang
  • 2004 – Ingmar Bergman-prisen
  • 2003 – vant igjen «Aftonbladet Filmstjärnan» for birolle som «Gunvald Larsson» i Beck – Sista vittnet
  • 2003 – nominert til Guldbaggen for sin tokning av hovedrollen i Alla älskar Alice
  • 2002 – mottok to «Aftonbladet Filmstjärnan 2001», avisen Aftonbladets nyopprettede filmpris,[39] der leserne stemmer frem sine favoritter i ulike kategorier. Persbrandt fikk prisen som beste svenske mannlige skuespiller for sin rolle i Beck – Hämndens pris og for beste svenske mannlige birolle i Gossip.
  • 2000 – nominert til Guldbaggen for sin hovedrolle i filmen Dödlig drift

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til rollene i TV-serier og filmer, har Persbrandt gitt stemme til ulike figurer i svenske versjoner av kjente animasjonsfilmer, blant annet «Smokey» i Stuart Little og «Gill» i Oppdrag Nemo

Teaterforestillinger

[rediger | rediger kilde]

Referanser og fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029497, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id persbrandt-mikael, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b LIBRIS, Libris-URI 42gktq1n5mhps80, utgitt 29. november 2017, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ VG, «- Kan ikke tilgi sviket», utgitt 2. november 2005[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ TV 2 Direkte, «Maria Bonnevie om utroskapen til Mikael Persbrandt: – Det var et sjokk», utgitt 3. november 2012[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Guldbaggen.se, «Ingmar Bergman-priset 2004: Mikael Persbrandt», besøkt 6. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Guldbaggen.se, «Bästa manliga skådespelare i en huvudroll 2008: Mikael Persbrandt», besøkt 6. februar 2024, «för rollen som Sigfrid Larsson i Maria Larssons eviga ögonblick»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Guldbaggen.se, «Bästa manliga skådespelare i en huvudroll 2013: Mikael Persbrandt», besøkt 6. februar 2024, «för rollen som Hasse i Mig äger ingen»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d Alver (2005)
  11. ^ Berglund (2012)
  12. ^ Fotografi av Persbrandt med et av sine malerier finnes gjengitt på den offisielle fansiden
  13. ^ a b Vikingsson (2006)
  14. ^ Weman (2008)
  15. ^ Teater Galeasens oversikt over Persbrands roller der Besøkt 7. april 2013
  16. ^ om Teater Galeasens betydning som teaterskole for Persbrandt Besøkt 7. april 2013
  17. ^ Dramatens oversikt over Persbrandts roller ved teatret Arkivert 21. januar 2011 hos Wayback Machine. Besøkt 7. april 2013
  18. ^ Dagens Nyheter om at forestillingen ble avlyst en hel måned Besøkt 13. april 2013
  19. ^ Teatertidsskriftet Nummers omtale av at Persbrandt forlot Dramaten Besøkt 7. april 2013
  20. ^ Svenska Dagbladets informasjon om rolleendringen i Måsen Besøkt 7. april 2013
  21. ^ Svenska Dagbladets omtale av avhoppet. Avisen hadde flere artikler om saken Besøkt 10. april 2013
  22. ^ SVTs omtale av saken Besøkt 7. april 2013
  23. ^ Persbrandt i Dagens Nyheter om onemanshowet Besøkt 13. april 2013
  24. ^ Skawonius, Betty: «Persbrandt blir teaterdirektör». I: Dagens Nyheter, 23. april 2012 Besøkt 10. april 2013
  25. ^ Svensk filmdatabas' informasjon om Nigger Besøkt 7. april 2013.
  26. ^ Jonassen, T. H. og J. Pettersen «Kokaintatt – igjen» I: Dagbladet, 10. juni 2011, s. 48.
  27. ^ Svenska Dagbladet om anmeldelsen av Expressen. Publisert 15. desember 2005 Besøkt 12. april 2013
  28. ^ Expressen.se ber Persbrandt om unnskyldning, publisert 20. desember 2005 Besøkt 12. april 2013
  29. ^ SvD.se – Svenska Dagbladet om at Persbrandt ikke godtok Expressens unnskyldning Besøkt 13. april 2013, publisert 21 desember 2005.
  30. ^ svd.se Sjöberg döms till böter för förtal
  31. ^ UNICEF - nyheten om utnevnelsen til UNICEF-ambassadør Arkivert 7. januar 2013 hos Wayback Machine. Besøkt 11. april 2013
  32. ^ UNICEF Sveriges omtale av at Persbrandt sluttet som deres ambassadør Arkivert 27. juli 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 13. april 2013
  33. ^ Foretakinformasjon fra Allabolag Besøkt 13. april 2013
  34. ^ IMDB.coms liste over 2011-nominasjonene til European Film Awards
  35. ^ Filmmedarbejderforeningens liste over de nominerte for 2011 Arkivert 30. oktober 2013 hos Wayback Machine. Besøkt 13. april 2013
  36. ^ Danmarks Film Akademis informasjon om 2010-nominasjonene til Robert-prisen[død lenke] Besøkt 13. april 2013
  37. ^ Nordisk Film og TV Fonds informasjon om tildelingen i Tallinn 2010[død lenke] Besøkt 13. april 2013
  38. ^ Festivalens informasjon om film og pristildeling Arkivert 16. februar 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 13. april 2013
  39. ^ Aftonbladets informasjon om den nyopprettede prisen «Aftonbladet Filmstjärnan» Besøkt 13. april 2013

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mikael_Persbrandt&oldid=24256828»