Meråkerbanen
| Meråkerbanen | |||
|---|---|---|---|
 Tog til Bodø på Meråkerbanens opprinnelig trasé ved Være øst for Ranheim | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | Enkeltsporet uelektrifisert bane | ||
| Utgangsstasjon | Trondheim sentralstasjon | ||
| Endestasjon | Storlien stasjon | ||
| Antall stasjoner | 9 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1881 | ||
| Eier | Jernbaneverket | ||
| Operatør(er) | SJ Norge, CargoNet | ||
| Type trafikk | Passasjerer og gods | ||
| Materielltyper | NSB type 92 | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 70,69 km (til riksgrensen) | ||
| Høyeste hastighet | 90 km/t, - krengetog 100 km/t | ||
| Største stigning | ø 19 ‰ (Gudå–Storlien) | ||
| Broer | 60 | ||
| Tunneler | 1 | ||
| Planoverganger | 54 | ||
Meråkerbanen er en jernbanestrekning som grener av fra Nordlandsbanen ved Hell stasjon, før den går gjennom Stjørdalen og Meråker kommune og deretter til grensen ved Storlien stasjon i Sverige.
Linjen ble tatt i bruk i 1881, og opprinnelig regnet man også strekningen fra Hell til Trondheim som en del av Meråkerbanen.[1] Banen trafikkeres av Nabotåget som går mellom Trondheim og Storlien. Banen har også noe godstrafikk, særlig tømmer.[2] Meråkerbanen elektrifiseres med planlagt ferdigstillelse i desember 2025.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Etableringen av banestrekningen hadde sammenheng med et svensk ønske om en sammenhengende transportåre fra Sundsvall til Verdal, med rutebåter på Storsjön fra 1840.[3][4] Trondheim ble koblet inn i planene i 1869.[3] I 1871 ble det invitert til aksjetegning i prosjektet, og saken ble første gang lagt fram for Stortinget.[3]
I 2006 ble Meråkerbanen rustet opp for 26,5 millioner kroner og i 2007 for 30 millioner kroner for å overta mye av den veibaserte godstrafikken mellom Trøndelag og Jämtland. Aksellastkapasiteten ble økt fra 20,5 tonn til 22,5 tonn, som er norsk standard. Samtidig økte hastigheten på godstogene fra 50 til 80 km/t. Det meste av godstrafikken er tømmertransport, først og fremst til Norske Skog i Skogn. Den 4,4 km lange Gevingåsen tunnel på den opprinnelige Meråkerbanen ble åpnet i august 2011, og forkortet banestrekningen med 1 627 meter.
Fra 6. januar 2008 regnes strekningen (Trondheim) – Hell til Nordlandsbanen, slik at Meråkerbanen etter Jernbaneverkets definisjon er strekningen (Hell) – (Storlien).[5] Meråkerbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.[6]
På svensk side har strekningen vært elektrifisert siden 1945 og kravet om elektrifisering av den norske strekningen er gammel. Det ble i 2014 vedtatt å elektrifisere denne banen med byggestart i 2017, men planen ble stanset. Bane NOR opplyste i juni 2020 at de skal jobbe med delelektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen for 2 mrd. kr, med oppstart i januar 2021 og ferdigstilling i desember 2024.[7][8][9] I 2024 ble tidspunkt for elektrifisering utsatt til desember 2025.[10] Elektrifiseringen gir teknisk mulighet for å kjøre direkte mellom Trondheim og Stockholm uten togbytte.[11] Tidligere endte regionstog fra både Stockholm og Trondheim på Storlien stasjon for togbytte.
Linjekart
[rediger | rediger kilde]
| Tegnforklaring | |||||||||||||
| |||||||||||||
 |
|||||||||||||
|
Dovrebanen | ||||||||||||
 
|
0,00 km | Trondheim S (1881) | 5,1 moh. | ||||||||||
       |
Fv6692 Havnegata | ||||||||||||
   |
0,51 km | Nidelv bru (190 m) | |||||||||||
|
Fv6692 Skippergata (43 m) | ||||||||||||
|
0,94 km | Nedre Elvehavn/Lademoen (1904) | 6 moh. | ||||||||||
 
|
1,02 km | sidespor til Nedre Elvehavn | |||||||||||
|
Strandveien | ||||||||||||
|
|
Nidarholms gate (ca. 30 m) | ||||||||||||
|
1,77 km | Lilleby (1967) | |||||||||||
|
2,91 km | Ladalen (1989–2008) | |||||||||||
|
|
Thoning Owesens gate | ||||||||||||
|
Dalenbrua gangbru | ||||||||||||
|
sidelinje Stavne-Leangen-banen fra Marienborg | ||||||||||||
|
sidespor Ladelinjen (nedlagt) | ||||||||||||
|
Fv6664 Bromstadvegen | ||||||||||||
|
3,49 km | Leangen (1881) | 33,6 moh. | ||||||||||
|
|
Leangen allé (ca. 15 m) | ||||||||||||
|
Fv6668 Haakon VIIs gate (50,3 m) | ||||||||||||
|
|
4,45 km | Rotvoll (1909-40, 1994-) | |||||||||||
|
|
4,91 km | Charlottenlund (1889–1995) | |||||||||||
|
|
Grilstadkleiva | ||||||||||||
|
|
Ranheimsvegen | ||||||||||||
|
|
Anders Søyseths veg | ||||||||||||
|
|
6,63 km | Presthus (1908–1995) | |||||||||||
|
|
Presthusvegen | ||||||||||||
|
Ranheim Papirfabrikk | ||||||||||||
 
|
Peder Myhres veg | ||||||||||||
 
|
7,42 km | Ranheim (1881) | 10,4 moh. | ||||||||||
|
7,6 km | sidespor for Ranheim Papirfabrikk | |||||||||||
|
|
Stasjonsvegen | ||||||||||||
|
8,45 km | Grytbakkstranda | |||||||||||
|
|
9,23 km | Være | |||||||||||
|
10,24 km | Sjølyst blokkpost | |||||||||||
|
|
11,08 km | Hundhammeren | |||||||||||
|
|
11,71 km | Saksvik | |||||||||||
|
|
12,69 km | Vikhammer (1893) | 4,7 moh. | ||||||||||
|
|
13,76 km | Vikhamarløkka | |||||||||||
|
14,77 km | Malvik (1881) | 7,8 moh. | ||||||||||
|
|
15,67 km | Haugan blokkpost | |||||||||||
|
|
15,53 km | Haugan | |||||||||||
|
|
15,90 km | Nedre Malvik | |||||||||||
|
|
16,62 km | Torp | |||||||||||
|
|
Midtsandvegen | ||||||||||||
|
18,55 km | Midtsandan (1898) | 11 moh. | ||||||||||
|
|
20,36 km | Roten | |||||||||||
|
|
22,30 km | Hallstad (1912) | |||||||||||
|
|
23,14 km | Hommelvik (1881) | 7,5 moh. | ||||||||||
|
23,75 km | Homla (85,8 m) | |||||||||||
 
|
sidespor til Hommelvik havn | ||||||||||||
 
|
24,4 km | Gevingåsen tunnel (2011, ca. 4400 m)[12] | |||||||||||
 
|
25,10 km | Solbakken holdeplass (1959) | |||||||||||
 
|
|
Kjedebrudd -1,6 km | |||||||||||
|
27,68 km | sidespor til Muruvika | |||||||||||
|
|
27,70 km | Muruvik (1921) | |||||||||||
|
29,65 km | Gjevingåsen gamle tunnel (55 m) | |||||||||||
 
|
30,5 km |  (ca. 30 m)
| |||||||||||
 
|
|||||||||||||
|
|
31,54 km | Hell (1881) | 3,2 moh. | ||||||||||
|
|
Nordlandsbanen | ||||||||||||
|
|
Fv950 Hell bru | ||||||||||||
|
|
Leksa (20 m) | ||||||||||||
|
|
36,04 km | Eidum (1912) | |||||||||||
|
|
Eidum Fv6788 Sørsidevegen | ||||||||||||
|
sidespor til Ystihammran | ||||||||||||
|
|
Fv6788 Sørsidevegen | ||||||||||||
|
|
Nedre Hembre veg | ||||||||||||
|
|
42,20 km | Hegra (1881) | |||||||||||
|
|
Fv6788 Hegra bru | ||||||||||||
|
|
51,07 km | Sona (1897) | |||||||||||
|
|
Fv6780 Sunndalsvegen (ca. 6 m) | ||||||||||||
|
|
Sona (28 m) | ||||||||||||
|
|
Mølsknesvegen | ||||||||||||
|
57,30 km | Flornes (1881) | |||||||||||
|
|
Flornes Fv6790 Sørkringvegen | ||||||||||||
|
|
72,02 km | Gudå (1881) | |||||||||||
|
|
Gudå Gudåveien | ||||||||||||
|
|
Stjørdalselva (83,8 m) | ||||||||||||
|
 Mellomriksveien
| ||||||||||||
|
|
Vollnesveien | ||||||||||||
|
|
Tunnelhaugen (114 m) | ||||||||||||
|
|
Fagerliveien | ||||||||||||
|
|
Aunveien | ||||||||||||
|
|
Trøbakkveien | ||||||||||||
|
|
Funna (56 m) | ||||||||||||
|
|
81,08 km | Meråker (1881) | 219,6 moh. | ||||||||||
|
|
Meråker Fv6772 Stasjonsveien | ||||||||||||
|
|
Kopperåa (20 m) | ||||||||||||
 
|
Meråker smelteverk | ||||||||||||
|
|
Fjergenveien | ||||||||||||
|
|
88,30 km | Kopperå (1899) | 328,5 moh. | ||||||||||
|
|
93,81 km | Tovmodalen (1908) | |||||||||||
|
|
Tovmodalsveien | ||||||||||||
|
|
Ivarsmyrveien | ||||||||||||
|
|
96,80 km | Myra (1973) | |||||||||||
|
|
97,68 km | Krigshaugen (1951) | |||||||||||
|
|
100,44 km | Teveldal (1906) | |||||||||||
|
102,23 km | Riksgrensen Sverige | |||||||||||
|
|
105,97 km | Storlien | |||||||||||
|
|
Mittbanan | ||||||||||||
|
Åre | ||||||||||||
|
|
Mittbanan | ||||||||||||
|
|
Östersund | ||||||||||||
|
|||||||||||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ BaneNor.no - Banene, Meråkerbanen (Besøkt 20. mars 2022)
- ^ «Meråkerbanen». Jernbanedirektoratet. 18. juli 2018. Besøkt 3. mai 2021.
- ^ a b c Tormod Røe: «Jernbanen til Sverige». I: Årbok for Nord-Trøndelag 2016, side 75-92
- ^ Tormod Røe: «Meråkerbanen Trondheim-Storlien» I: Historisk årbok 2015, utgitt av historielagene i Stjørdalsbygdene
- ^ Njål Svingheim 23.10.2007 "Navn på Banestrekninger", på BaneNettet, Jernbaneverkets interne nettsider.
- ^ «IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES» (PDF). UNECE. 23. mai 2009. Besøkt 22. november 2010.
- ^ «Klare for grønne spor i Trøndelag».
- ^ «Fra diesel til strøm i Trøndelag». Jernbanemagasinet. 12. desember 2019. Besøkt 3. mai 2021.
- ^ banenor.no - 5,5 milliarder investeres på Trønderbanen (04.06.2020)
- ^ Killingbergtrø, Sara Tangen (15. august 2024). «Nye tog på disse trønderske strekningene». adressa.no. Besøkt 15. august 2024.
- ^ «SJ planlegger direktetog mellom Trondheim og Stockholm». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. 12. mars 2022.
- ^ a b «Byggeplan» (PDF). Jernbaneverket. 10. februar 2009. Besøkt 19. august 2011.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Tormod Røe (1982). Merakerbanen 100 år 1882–1982. Historielaga i Stjørdalsdalføret. ISBN 8299087902.
- C.A. von Krogh (1932). Meråkerbanen. Denne viktige mellemriksbanes historie.
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 112–115. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Meråkerbanen. NSB Arkitektkontoret.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Meråkerbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Meråkerbanen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Jernbaneverkets stasjonsliste
- Mittnabotågets webside
