Hopp til innhold

Leonora Christina Ulfeldt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leonora Christina Ulfeldt
Leonora Christina Ulfeldt
Født8. juli 1621[1]Rediger på Wikidata
Frederiksborg slott
Død16. mars 1698[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Maribo
BeskjeftigelseSelvbiograf, skribent Rediger på Wikidata
EktefelleCorfitz Ulfeldt (1636–)
FarChristian IV av Danmark og Norge
MorKirsten Munk
Søsken
BarnLeo Ulfeldt
Leonora Sophie Ulfeldt[5]
Christian Ulfeldt
NasjonalitetKongeriket Danmark[6]

«Leonora Christina i fengsel». Historiemaleri av Kristian Zahrtmann fra 1875. Den Hirschsprungske Samling
«Leonora Christina i Blåtårn». Historiemaleri fra 1896 av Kristian Zahrtmann. Bornholms Kunstmuseum

Leonora Christina Ulfeldt (født 8. juli 1621, død 16. mars 1698) var datter av Christian IV og Kirsten Munk. Hun ble forlovet med Corfitz Ulfeldt allerede i 9-årsalderen og giftet seg med ham som 15-åring den 9. oktober 1636. Corfitz Ulfeldt var stattholder i København og bodde i sin gård i Løvstræde, hvor Gråbrødretorv er i dag. Hun var med Ulfeldt på flere reiser rundt i Europa.

Ekteskapet skal ha vært meget lykkelig og resulterte i minst 15 barn, deriblant Leonora Sophie og Leo.

På flukt

[rediger | rediger kilde]

Etter Christian IVs død brøt motsetningsforholdet til Frederik III og dronning Sophie Amalie ut i full blomst, og Leonora flyktet med Corfitz Ulfeldt til Sverige i 1651 og oppholdt seg i Stockholm 1652-54.

De bodde i perioden 1655-57 på slottet Barth i Pommern. Leonora Christine reiste i 1656 til Danmark for å søke forsoning med Frederik III, men ble stoppet i Korsør og utvist.

Derpå fulgte hun med Corfitz Ulfeldt da han sluttet seg til svenskene og med dem rykket inn i Danmark 1657. Hun måtte overta Ulfeldts forsvar, da han ble anklaget for forræderi i 1659 og var for syk til selv å forsvare seg. Begge ble arrestert av Frederik III i København i 1660 og fengslet i 17 måneder på Hammershus, hvorfra de på dramatisk vis forsøkte å flykte. Endelig løslatt i 1661 mot å gi avkall på fordringer (Ulfeldt var en av kongens store långivere) og størsteparten av sine eiendommer. Hun flyttet til Ellensborg på Fyn og fulgte med Corfitz Ulfeldt på kurreise til Nederland i 1662, derfra reiste hun til London i 1663 for å drive inn et gammelt tilgodehavende hos kongen.

Fangenskap

[rediger | rediger kilde]

Frederik III forlangte henne utlevert som Ulfeldts medskyldige i høyforræderi. Hun ble derfor arrestert og sendt til København, hvor hun ble fengslet i BlåtårnKøbenhavns slott. Hun nektet kjennskap til Corfitz Ulfeldts forræderske handlinger, men ble holdt fanget i Blåtårn i 21 år, 9 måneder og 11 dager.[7] Det var her hun skrev sin «franske selvbiografi». I 1673 begynte hun å skrive på sitt Jammers Minde, en skildring av fengselslivet stilet til sine barn.

Da dronning Sophie Amalie døde ble Leonora Christine løslatt i 1685 og etter en kort tids opphold i Husum ved København flyttet hun til Birgittinerordenens kloster i Maribo.

Leonora Christina Ulfeldt ligger begravet i klosterkirken, den nåværende Maribo domkirke på Lolland.

Kulturkanonen

[rediger | rediger kilde]

Leonora Christina Ulfeldts erindringsverk Jammersminde kom ut først i 1869.[8] Verket er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Leonora Christina, Dansk Biografisk Leksikon-ID Leonora_Christina[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Leonora Christina, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id leonora-christina[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ FemBio-Datenbank, oppført som Leonora Christina, FemBio-ID 17397, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Eleonora Christina or Leonora Christina Ulefeld, Benezit-ID B00186852, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Nielsen, Marita Akhøj: Leonora Christines liv, Arkiv for Dansk Litteratur. Besøkt 28. oktober 2015 Arkivert 7. april 2016 hos Wayback Machine.
  8. ^ Litteratursiden.dk[død lenke]
  9. ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Jammers Minde» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 110–111. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]