Lars Gullin
| Lars Gullin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. mai 1928[1][2] Visby | ||
| Død | 17. mai 1976[1][2] (48 år) Vissefjärda | ||
| Beskjeftigelse | Saksofonist, komponist, jazzmusiker, pianist | ||
| Nasjonalitet | Sverige[3] | ||
| Gravlagt | Skogskirkegården[4] | ||
| Utmerkelser | Gyllene Skivan (1954) | ||
Lars Gullin (født 4. mai 1928 på Gotland, død 17. mai 1976) var en svensk jazzmusiker (piano, klarinett, bariton-saksofon), komponist og bandleder, kjent fra et titalls utgivelser, og far til jazzmusikeren Peter Gullin.
Hans karriere startet som ung trekkspiller med vaudeville-preget musikk i eget band med Nisse Lind, før han ble med i militærband (1941) og jazzband i Visby, som Benny Goodman-inspirert klarinettist. Utdannelsen ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm (1947–1951) avstedkom pianorolle i Charles Redlands orkester (47-48), overgang til bariton-saksofonist i Seymour Österwall-bandet (49-51) med bl.a. Rolf Blomqvist saksofon og Jack Norén trommer. Flere utgivelser resulterte, og han var også med i Thore Erlings storband.
Første soloutgivelse var Yellow Duck (1950) med Gunnar Almstedt bass og Zoot Sims. Med Rolf Ericson etablerte han kvintett (1950) med Mats Olsson piano, Bengt Wittström bass, Nils-Bertil Dahlander trommer. Gullin var også med i Nalenbandet, og gjorde flere innspillinger med Chet Baker. Hans mest kjente melodi er Danny’s dream (1954), og viser hans skandinaviske cool jazz-tilnærming som ga ham internasjonalt ry. For denne fikk han Gyllene Skivan 1954, som han også fikk i 1964 for a Portrait of my Pals.
Gullin samarbeidet en del med Lee Konitz, og foretok utover 1960-tallet flere utgivelser blant andre med Harry Bäcklund altsaksofon og Rolf Billberg. I tiltakende grad komponerte han selv. Etter hans tidlige død er der utgitt The Music of Lars Gullin, 75 compositions. (forlaget Stim), samt etablert «Lars Gullin-sällskapet». Selskapet gir, i samarbeid med Gotlands kulturavdeling og Orkesterjournalen, ut den årlige «Lars Gullin Prize» deles ut til jazzmusikere som har virket i Gullins ånd.
- 1997 – Lars Sjösten
- 1998 – Peter Gullin
- 1999 – Gunnar Bergsten
- 2000 – Jan Allan
- 2001 – Seppo Paakkunainen
- 2002 – Gunnel Mauritzson
- 2003 – Nils Lindberg
- 2004 – Bernt Rosengren
- 2005 – Georg Riedel
- 2006 – Fredrik Norén
- 2007 – Gunnar Eriksson
- 2008 – Lennart Åberg
- 2009 – Rune Gustafsson
- 2010 – Bengt Hallberg
- 2011 – Bosse Broberg
- 2012 – Stefan Forssén
- 2013 – Elin Larsson
- 2014 – Lina Nyberg
- 2015 – Andreas Pettersson
- 2016 – Jonas Kullhammar
«The Lars Gullin Tribute» var et verk initiert av Nordnorsk jazzsenter, med musikerne Lars Sjösten piano (i sin tid med-musikant av Gullin), John Pål Inderberg baritonsaksofon, Hallgeir Pedersen gitar, Ole Morten Vågan bass, Knut Starheim trombone, Roger Johansen trommer, Tore Johansen trompet, Atle Nymo og Jukka Perko saksofon. De turnerte fra 2003 og noen år.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 14130400, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13894828c, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI wt799d9f5nnpxfr, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Lars Gullin på Discogs
- (en) Lars Gullin på MusicBrainz
- (en) Lars Gullin på Spotify
- (en) Lars Gullin på AllMusic
- gullin.net «Lars Gullin-sällskapet»
- Carsten Palmaer om Lars Gullin i Folket i bild 2008