Jacob Neumann

Jacob Neumann
Født	13. juli 1772; Drammen
Død	25. jan. 1848 (75 år); Bergen
Beskjeftigelse	Prest, politiker
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1814, Akershus amt, 1814–1814); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1824–1826, Bergen, 1824–1826); biskop i Bjørgvin (1822–1848) ;
Utdannet ved	Københavns Universitet
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Mariakirken i Bergen
Utmerkelser	Ridder av Dannebrogordenen (1811); Ridder av Nordstjerneordenen (1826)
	Jacob Neumann på Commons

Oljemaleri av Justine Neumann, f. Justine Marie Agnete Bruun (1780–1838) i Güstrow Mecklenburg. Datter av Apoteker Wilhelm Carl August Brun, gift med Biskop Jacob Neumann (1772–1848).

Jacob Neumann (født 13. juli 1772 i Strømsø nå Drammen, død 25. januar 1848 i Bergen) var en norsk prest og politiker. Han var biskop i Bergen i 26 år. Neumann var en ledende opplysningsprest og var motstander av haugianerne og vekkelsesbevegelsen. Han ga støtte til Ivar Aasen i en tidlig fase.^[5]

Bakgrunn

Foreldrene var kjøpmann Hans Neumann (1745–1789) og Annechen Johanne Blom (1754–1773). Faren var kjøpmann på Strømsø (nå Drammen) og senere tollbetjent i København. Faren giftet seg på nytt i 1775. Da moren døde ble han plassert hos morfaren Gustavus Blom i Holmsbu, da morfaren døde ble han med morfarens enke Anne Christiane Krefting og hennes nye mann Fredrik Wilhelm Krog til Kristiania og vokste opp der. Først fikk han undervisning hjemme, deretter 3-4 år skolegang ved «Kølleske» institutt på Snarøya. I 1796 tok han teologisk eksamen i København og tok den filosofiske doktorgrad i 1799.^[6]

Bestefaren var jernverkseier Jakob Hansen Neumann. På morssiden var han fetter av Gustav Peter Blom, sorenskriver og eidsvollsmann, og misjonæren Gustava Kielland.^[5] Farens halvsøster Anne Cathrine var gift med presten Abraham Pihl, mens farens yngre halvsøster var gift med eidsvollsmannen Hans Hein Nysom.^[7]

Treliste

Han ble 1. februar 1800 gift med tyske Justine Marie Agnete Brun (1780–1838) i Sankt Petri kirke (København), datter av Wilhelm Carl August Brun (Bruun) (12. okt. 1744-2. sept 1808), slotts- og rådsapoteker i Güstrow, og (g. 30.juli 1777 i Rostock) Catharina Caroline Christine Meese (1752-1828). Blant deres etterkommere:
- Caroline Agnete Neumann (1804-1854) gift med Julius Christopher Hammer, prest og stortingsmann^[6]
- Adelaide Augusta Charlotte Neumann (1814–1864) gift med kjøpmann Albert Henrik Mohn
  - Henrik Mohn, grunnlegger av norsk meteorologi
  - Jacob Mohn, jurist og statistiker^[8]
  - Emanuel Mohn, fjellklatrer og skribent
- Emilie Gustava Neumann (1816-1874) gift med Peter Mohn

Embetsvirke

Neumann fullførte sin embetseksamen i teologi ved Universitetet i København i 1796. Han var huslærer hos rike familier, både før og etter han bestod eksamen. Ved siden av lærergjerningen hadde han mulighet til å drive studier på egen hånd. I 1799 tok han den teologiske doktorgraden på en kirkehistorisk avhandling om erkebiskopen i Lund, forfattet på latin. Samme året fikk han stilling som residerende kapellan i Asker i Akershus. I Asker virket han som prest i 22 år, fra 1805 som sogneprest. I 1814 var han med i det overordentlige Storting, og han var med i deputasjonen som reiste til Stockholm for å overbringe grunnloven og hilse den nye norske kongen. Disse begivenhetene har han beskrevet i sin dagbok. Sommeren 1822 tok han til som biskop i Bergens stift, et embete han hadde til han døde.

Opplysningsmannen

Neumann hørte til opplysningsprestene og var en aktiv embetsmann. I Asker utdannet han lærere, drev propaganda for vaksinasjon, skrev om landbruksvitenskapelige emner og innførte forbedringer i jordbruket. I sin posisjon som biskop fikk han mulighet til å innvirke på en rekke kunnskapsområder. Sammen med Wilhelm F. K. Christie grunnla han Bergens Museum i 1825, og han var medlem av direksjonen her gjennom en årrekke. På sine mange visitasreiser samlet han inn gjenstander og innhentet opplysninger av kultur- og naturhistorisk verdi. Særlig var han interessert i arkeologi, skrev om oldfunn og teoretiserte omkring disse. Han sto også for egne arkeologiske undersøkelser, bl.a. på Reheia ved Avaldsnes.

Neumann tok i 1840 initiativet til stiftelsen av Bergens barneasyl. Barneasylet skulle oppdra barn under skolepliktig alder. Etter å ha solgt et skrift i forbindelse med innvielsen av den nye katedralskolebygningen, fikk biskopen i 1841 reist 800 spesidaler til drift. I november samme året kunne kommunen starte opp asyldriften i den gamle latinskolebygningen.

Sommeren 1841 fikk han besøk av den selvlærte sunnmøringen Ivar Aasen, som viste biskopen sin målføregransking Den sunnmørske Dialekt. Neumann ble imponert og satt språkforskeren i kontakt med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Vitenskapsselskapet støttet Aasen med midler, slik at han kunne granske ulike norske dialekter. Neumann ble dermed en av fødselshjelperne til det nynorske skriftspråket.

Kristensyn

I sin teologi var han typisk for opplysningstiden. Han var lite fornøyd med Erik Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme. I 1811 gav han ut en omarbeidet versjon av Luthers lille katekisme. Eksempelvis skrev han i sin forklaring til artikkel to i trosbekjennelsen at Kristus «gikk over i Aandernes Verden», i staden for det vedtatte «nedfoer til Helvede». Men statsstyringen i København nektet å godkjenne verket. Han var motstander både av haugianerbevegelsen og han var negativ til N. F. S. Grundtvigs kristensyn. Selv om han med årene ble mindre avvisende til disse og lignende bevegelser, var han all sin tid en motstander av vekkelser og nyortodoks kristendomsforståelse.

Referanser

^ ^a ^b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 630^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Drammen byleksikon-ID neumann-jacob-1772-1848^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon ID Jacob_Neumann^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon ID Nordstjerneordenen^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b «Jacob Neumann – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 20. april 2016.
^ ^a ^b H.H. Neumann: Familien Neumann. Kristiania: Aschehoug, 1903.
^ «Hans Nysom – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 19. april 2016.
^ «Jakob Mohn – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 20. april 2016.

Kilder

Einar Molland: Norges Kirkehistorie i det 19. århundre. I. 1979.
Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. 1914.
Danske Statens Arkivers Arkivalieronline: København, Skt Petri, 1795-1814 Opslag 35
H.H. Neumann: Familien Neumann. Kristiania: Aschehoug, 1903.
Torbjørn Pihl: Bispinne Justine Neumann f. Brun og hennes slekt i Mecklenburg og Preussen, i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd. XXXIII, hefte II (1991), s. 188-200.

Eksterne lenker

(en) Jacob Neumann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Jacob Neumann i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
(no) Jacob Neumanns dagbok, Arkivverket

Forgjenger Claus Pavels	Luthersk biskop av Bjørgvin 1822–1848	Etterfølger Peder Christian Hersleb Kjerschow

[hash-62511b5b48eb5f68ba8322fed3cd92ccd354120a-1] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 630^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b43cb64215b52b780de28bf46d7c4565f9cf3a7b-2] Drammen byleksikon-ID neumann-jacob-1772-1848^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e96049e04a936236a552622d5c21d5d044343949-3] Norsk biografisk leksikon ID Jacob_Neumann^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7170293e4ab1f5f19277b335b193a0cbb5feadaf-4] Norsk biografisk leksikon ID Nordstjerneordenen^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-5] «Jacob Neumann – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 20. april 2016.

[:1-6] H.H. Neumann: Familien Neumann. Kristiania: Aschehoug, 1903.

[7] «Hans Nysom – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 19. april 2016.

[8] «Jakob Mohn – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 20. april 2016.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]