Jan Torgersen
| Jan Torgersen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. aug. 1984 (40 år)Wien | ||
| Beskjeftigelse | Forsker, førsteamanuensis | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Wien | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Arbeidssted | NTNU Technische Universität München (2022–) (professor)[1] | ||
Jan Torgersen (født 6. august 1984 i Wien) er en østerriksk maskiningeniør og forsker. Han er professor i materialvitenskap ved Technische Universität München (TU München)[2] og gjesteforeleser og -forsker ved Nanoscale Prototyping Laboratory ved Stanford University.[3]
Han er også leder (Principal Investigator) for the Micro- and Nanoscale Design Laboratory ved NTNU.[4]
I 2020 ble han og de andre forskerne ved laboratoriet tildelt det prestisjefylte stipendet ERC Starting Grant på 1.5 millioner euro til forskningsprosjektet ELECTRODE. Prosjektet har som mål å øke effekten i brenselceller. «Dette vil gi oss mindre apparater med mer effekt og bedre energikonverteringseffektivitet»[5]
Utdannelse og karriere
[rediger | rediger kilde]Torgersen studerte mekanisk og industriell teknologi ved Technische Universität Wien (TU Wien). Der fullførte han sin mastergrad[6] i 2010 og ph.d. i 2013.[7]
Etter fullført doktorgrad arbeidet han i 2014 som postdoktor ved the Nanoscale Prototyping Laboratory, Stanford University. Fra 2016 er han gjesteprofessor samme sted.[7]
Han ble ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU i 2016. Senere ble han professor ved samme institutt, en stilling han hadde til 1. juli 2022. Fra 1. august 2022 er han professor i materialvitenskap ved TU München.[8]
I sin forskning arbeider han med å finne en mer effektiv form for energilagring og dermed mer bruk av fornybar energi. Ved Micro- and Nanoscale Design-laboratoriet forsøker de å løse problemer knyttet til begrensninger i massetransport i brenselceller.[9]
En annen hovedinteresse gjelder biomedisinske materialer, og et av hans hovedfelt er 3D-printing basert på fotopolymerer. Han har utviklet en skriver som kan produsere objekter helt ned til i nanostørrelse.[10] Dette er velegnet for mange applikasjoner innen fotonikk, overflatemodifikasjoner og biomedisinsk teknikk. Da den ble utviklet (rundt 2012) var denne skriveren den raskeste i sitt slag og brakte teknologien nærmere industrielle applikasjoner.[11] For å utvikle denne teknologien videre, samarbeider han blant annet med eksperter på elektrokjemi ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.[12]
Publikasjoner (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- (no) Publikasjoner av Jan Torgersen i BIBSYS
- (no) Publikasjoner av Jan Torgersen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
- Publikasjoner av Torgersen i Google Scholar, med h-indeks og antall siteringer
- Publikasjoner av Torgersen i Scopus, med h-indeks og antall siteringer
Priser og stipender (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 2010: Kvalifikasjonsbasert stipend (Merit-based scholarship) fra Technische Universität Wien (TU Wien).
- 2013: Peter-Emil Varga Preis for avhandling innenfor materialteknologi (fra Fakultät für Maschinenwesen und Betriebswissenschaften, TU Wien)
- 2014: Schrödinger Research Fellowship (fra det østerrikske forskningsfondet Fonds zur Förderung der wissenschaftlichen Forschung, FWF) [13]
- 2019–2023: Utvalgt som deltager i Stjerneprogrammet, for «NTNU-forskere som har utmerket seg internasjonalt innenfor sine fagfelt».[14]
- 2020: ERC Starting Grant til prosjektet ELECTRODE.[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ORCID Public Data File 2023, filnavn i arkiv 0000-0003-1675-8759.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 10. august 2022, besøkt 10. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Startseite». www.mae.ed.tum.de (på tysk). Besøkt 14. september 2022.
- ^ «Jan Torgersen | Nanoscale Prototyping Laboratory». nplab.stanford.edu. Besøkt 2. september 2020.
- ^ «Micro and Nanoscale Design». microandnanoscaledesign.com. Arkivert fra originalen 23. oktober 2020. Besøkt 2. september 2020.
- ^ sitat Torgersen i Gemini 2020 nr. 3
- ^ Graden i Østerrike var Diplom-Ingenieur, som tilsvarer Mastergrad
- ^ a b «Jan Torgersen - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 2. september 2020. Profilsiden inneholder en detaljert CV
- ^ «ORCID». orcid.org. Besøkt 14. september 2022.
- ^ kilde kommer
- ^ N.N. (2012). «Sjekk ut den knøttlille racerbilen». Tek.no (på norsk). Besøkt 3. september 2020.
- ^ Torgersen, Jan. «The Race at the bottom - accelerating nano 3D printing: Jan Torgersen at TEDxVienna». www.tedxvienna.at (på engelsk). Besøkt 3. september 2020.[død lenke]
- ^ kilde kommer!
- ^ «Jan TORGERSEN». pf.fwf.ac.at. Besøkt 2. september 2020.
- ^ «Stjerneprogrammet 2019–2023 - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 2. september 2020.
- ^ «EU-stipend på nær 16 millioner til NTNU». Gemini.no. 3. september 2020. Besøkt 3. september 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Micro and Nanoscale Design». microandnanoscaledesign.com. Arkivert fra originalen 23. oktober 2020. Besøkt 2. september 2020. Offisielt nettsted for Torgersens forskningslaboratorium Micro- and Nanoscale Design
- Torgersen, Jan. «The Race at the bottom - accelerating nano 3D printing: Jan Torgersen at TEDxVienna». www.tedxvienna.at (på engelsk). Besøkt 3. september 2020. Torgersen forklarer om nano-3D-printing, teknologi og anvendelsesområder[død lenke]