Hopp til innhold

Hermann Höfle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hermann Höfle
FødtHermann Julius Höfle
19. juni 1911[1][2]Rediger på Wikidata
Salzburg (Østerrike-Ungarn)
Død21. aug. 1962[3]Rediger på Wikidata (51 år)
Wien[4]
BeskjeftigelseDrosjesjåfør Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetØsterrike
Nazi-Tyskland
Medlem avSchutzstaffel
UtmerkelserJernkorset av 2. klasse
Krigsfortjenestekorset
Hermann Höfle på Commons

Hermann Julius Höfle, også kalt Hans eller Hermann Hoefle, (født 19. juni 1911 i Salzburg, død 21. august 1962 i Wien) var en østerriksk bilmekaniker og SS-offiser (Sturmbannführer) som medvirket ved gjennomføringen holocaust under det tredje rike. Han var bilmekaniker av yrke og hadde i Salzburg en periode drevet et taxifirma.[5][6]

Höfle begikk selvmord etter at han ble arrestert i 1961.

SS-karrieren

[rediger | rediger kilde]

Han var underordnet Odilo Globocnik i Aksjon Reinhardt og ansatt som ekspert på deportasjon og utryddelse. Hos Globocnik hadde han tittelen Leiter der Hauptabteilung "Einsatz Reinhardt" beim SS- und Polizeiführer im Distrikt Lublin (leder for avdelingen for Aksjon Reinhardt ved SS- og politisjefens kontor i Lublin-distriktet) eller Referent der Judenangelegenheiten - Sonderaktion Reinhardt (referent for jødesaker - særaksjon Reinhardt).[7][8][9] Höfle fikk ansvar for å finne passelige steder å anlegge utryddelsesleirene for Aksjon Reinhardt etter tre kriterier: (1) Nærhet til jernbanelinje (for lette transporten), (2) avstand til annen bebyggelse/bosetning (for lettere å holde hemmelig hva som foregikk) og (3) langt øst for å gi ofrene inntrykk av at transport gikk østover til bosetningsområder i den erobrede delen av Sovjeunionen. Leirene skulle samtidig være nær Lublin der hovedkvarteret for Aksjon Reinhardt var.[10] Aksjon Reinhardt var den mest dødelig aksjonen under holocaust med over 1 million drept på 100 dager.[11]

Höfle meldte seg inn i det østerrikske nazipartiet i 1930 mens det var ulovlig, og i NSDAP i 1933. Han satt fengslet i Salzburg noen måneder i 1935-36 på grunn av sin politiske virksomhet. Adolf Eichmann la merke til Höfle og anbefalte ham til Globocnik. Höfle arbeidet i Sudetenland rett for krigen brøt ut.[12][13] Amon Göth fra Wien arbeidet i Globocniks stab sammen med Höfle før Göth flyttet til Płaszów.[14]

«Höfle-telegrammet» fra 11. januar 1943 angir totalt «ankommet» tilintetgjørelsesleirene innenfor «Einsatz Reinhart» 1 274 166 ved utgangen av 1942.

Etter invasjonen av Sovjetunionen arbeidet Höfle i Mogilev og flyttet deretter til Lublin, hvor han arbeidet under Globocnik. Han spilte en sentral rolle ved deportasjonene fra Mielec, Lublin, Rzeszów, Warszawa og Bialystok. Höfle koordinerte deportasjonene fra Generalguvernementet til utryddelsesleirene. Han hadde også ansvar for mottak av transporter til Bełżec fra Tyskland og Tsjekkoslovakia. I mai 1942 ble polske arbeidere erstattet av deporterte jøder, og Höfle sørget i Lublin for å sortere ut de arbeidsføre, mens resten ble sendt til drapsanlegget i Bełżec. Han sendte 11. januar 1943 et telegram til HSSPF i Krakow og Eichmann i Berlin. Telegrammet, «Höfle-telegrammet», oppga at i Aksjon Reinhardt var 1 274 166 i løpet av 1942. Telegrammet ble i år 2000 funnet i britiske arkiver, og lite tyder på at britisk etterretning under krigen forsto det egentlige innholdet i telegrammet.[7][13][12] Da Globocnik flyttet til Trieste med sin faste stab, ble Höfle værende en periode i Lublin og arbeidet der for Jakob Sporrenberg.[15]

Han medvirket i Aktion Erntefest («aksjon høstfest») der 43 000 jøder ble drept 3-4. november 1943, noe som var den største enkeltmassakre i løpet av krigen. Höfles medvirkning til Erntefest ble bekreftet av Jakob Sporrenberg. Han tjenestegjorde en kort periode i Sachsenhausen-leiren, og i Nederland og Belgia, før han reiste til Globocnik som da arbeidet i Trieste. I forbindelse med oppstanden i Republikken Slovakia høsten 1944 ble han utnevnt til HSSPF der og medvirket til jakten på de gjenværende jødene i Slovakia.

Han ble arrestert i 1961 i forbindelse med disse forbrytelsene. Höfle begikk selvmord i fengselet før rettssaken.[7][13][12][16]

Höfle-telegrammet

[rediger | rediger kilde]

11. januar 1943 oppfanget britisk etterretning et radiotelegram sendt fra Lublin til Krakow. Det ble oversatt fra tysk og arkivert. Først i 2001 oppdaget to britiske historikere betydningen. Telegrammet var sendt fra Aksjon Reinhardts hovedkvarter i Lublin, der SS-major Hermann Höfle innrapporterte til Sicherheitsdienst i Krakow hvordan aksjonen utviklet seg. Han oppgir det totale antallet jøder drept i de 4 leirene i løpet av 1942: 1.274.166.[17]

Skal de sammenlagte tallene stemme, ble det drept 713 555 i Treblinka. Höfles tall, 71 355, er en skrivefeil eller feil ved dekrypteringen. [18]

I de to siste ukene av desember 1942 var mer enn 23 000 jøder drept i Majdanek pluss Bełżec, Sobibor og Treblinka. Höfle oppgir også tall for hver enkelt leir:

  • L (for Lublin, dvs. Majdanek) 12 761 døde
  • B (dvs. Bełżec) 0 døde (fordi leiren var stengt)
  • S (dvs. Sobibor) 515 døde (bare én transport på de to ukene)
  • T (dvs. Treblinka) 10 335 døde [19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 110630[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nachkriegsjustiz.at, besøkt 3. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Poprzeczny, J. (2004). Odilo Globocnik, Hitler’s Man in the East. McFarland.
  6. ^ Mixon, Franklin G. (2019). A Terrible Efficiency. Entrepreneurial Bureaucrats and the Nazi Holocaust. Cham: Springer/Palgrave Pivot. ISBN 978-3-030-25766-8. 
  7. ^ a b c Witte, P., & Tyas, S. (2001). A new document on the deportation and murder of Jews during “Einsatz Reinhardt” 1942. Holocaust and Genocide Studies, 15(3), 468-486.
  8. ^ Mixon 2019, s. 68.
  9. ^ Black, Peter (1. mars 2011). «Foot Soldiers of the Final Solution: The Trawniki Training Camp and Operation Reinhard». Holocaust and Genocide Studies. 1. 25: 1–99. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcr004. Besøkt 9. mars 2022. «Under the overall supervision of the regional SSPF for each district and with the participation of locally stationed German municipal police and gendarmerie units, Höfle and his small staff coordinated deportations and arranged transports to the killing centers.» 
  10. ^ Sturdy Colls, Caroline (2015). «Physical Evidence of the Holocaust». I Sturdy Colls, Caroline. Holocaust Archaeologies: Approaches and Future Directions (på engelsk). Springer International Publishing. s. 199–233. ISBN 978-3-319-10641-0. doi:10.1007/978-3-319-10641-0_8. Besøkt 9. mars 2022. 
  11. ^ Stone, L. (2019). Quantifying the Holocaust: Hyperintense kill rates during the Nazi genocide. Science advances, 5(1), eaau7292. DOI: 10.1126/sciadv.aau7292
  12. ^ a b c Webb, C. (2017). Sobibor Death Camp: History, Biographies, Remembrance. Columbia University Press.
  13. ^ a b c Bartrop, Paul R. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. Santa Barbara: ABC-CLIO. 
  14. ^ Perz (2015) s. 401.
  15. ^ Perz (2015) s. 416.
  16. ^ Longerich, P. (2010). Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews. Oxford University Press, Oxford.
  17. ^ https://www.sobiborinterviews.nl/en/victims/hoefle-telegram
  18. ^ [1] Witte og Tyas: Et nytt dokument om Aktion Reinhardt (s. 472)
  19. ^ https://www.sobiborinterviews.nl/en/victims/hoefle-telegram

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Perz, B. (2015). The Austrian Connection: SS and Police Leader Odilo Globocnik and His Staff in the Lublin District. Holocaust and Genocide Studies, 29(3), 400-430.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hermann_Höfle&oldid=23212512»