Guohperjohka
Guohperjohka | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Finnmark | ||
Kommune | Lebesby | ||
Lengde hovedløp | 6,6 km[1] | ||
Lengde totalt | 15 km[1] | ||
Nedbørfelt | 33,65 km²[2] | ||
Middelvannføring | 0,67 m³/s[2] | ||
Start | VNV for Guohperskáidi | ||
– Høyde | 150±5 moh. | ||
– Koord. | 70°18′23″N 26°16′02″Ø | ||
Fjerneste kilde | Alloaijávri | ||
– Høyde | 327 moh. | ||
– Koord. | 70°22′10″N 26°13′03″Ø | ||
– Vannstreng | Doktatjohka - Guohperjohka | ||
Munning | Samløp med Storelva, 5 km sørvest for Kunes | ||
– Høyde | 40 moh. | ||
– Koord. | 70°19′40″N 26°23′50″Ø | ||
Sideelver | Doktatjohka, Gárdatjohka | ||
Innsjøer | Stuorra Doktatjávri | ||
Guohperjohka 70°19′40″N 26°23′50″Ø |
Guohperjohka (nordsamisk, historisk også skrevet Guopperjåkka)[3] er ei elv i Lebesby kommune i Finnmark. Den er ei sideelv til Storelva og medregnet Doktatjohka er den 15,0 kilometer lang.
Elvas løp
[rediger | rediger kilde]Vassdragets fjerneste kilde er innsjøen Alloaijávri, 1 km sørøst for Alloaivi på fjellvidda Njunnás. Her starter sideelva Doktatjohka, som er betydelig lengre enn hovedelva. Doktatjohka renner i hovedsakelig sørøstlig retning, og passerer gjennom en rekke små innsjøer, hvorav Stuorra Doktatjávri er den største. Over den siste kilometeren før samløpet med Guohperjohka har Doktatjohka sterkere fall, og danner flere mindre fosser idet den kommer ned dalsiden fra Njunnás-platået.
Selve Guohperjohka har utspring vest-nordvest for åsen Guohperskáidi, som skiller Guohperjohka i nord fra Storelva i sør. Elva renner mot nord-nordøst gjennom den skogkledte V-dalen hvor den møter den langt større Doktatjohka, Ved Guohperjávri blir dalen mere åpen og elva fortsetter mot nordøst, og munner ut i Storelva rundt fem kilometer sørvest for Kunes. Selve Guohperjohka er 6,6 kilometer lang, hvorav strekningen fra samløpet med Doktatjohka til Storelva utgjør 4,3 kilometer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. september 2019
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Sidenedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. september 2019