Gressbanen (Oslo)
| Gressbanen | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 | |||||||||||||
| Grunnlagt | 1918 | ||||||||||||
| Adresse | Stasjonsvn 24 0773 OSLO | ||||||||||||
| Beliggenhet | Holmen | ||||||||||||
| Land | Norge | ||||||||||||
| Eier | Ready | ||||||||||||
| Brukere | Ready | ||||||||||||
| Underlag | kunstgress/kunstis | ||||||||||||
| Historiske data | |||||||||||||
| Påbegynt | 3. april 1916 | ||||||||||||
| Åpnet | 1. september 1918 | ||||||||||||
 Gressbanen 59°57′03″N 10°40′34″Ø | |||||||||||||
Gressbanen er en fotball- og bandybane på Holmen i Oslo. Den er hjemmebane for idrettslaget Ready. Gressbanen ble åpnet i 1918 og var fotballandslagets hjemmebane fra 1919 til Ullevaal Stadion overtok i 1927–1928. Gressbanen ble anlagt på en tid da det bare fantes grusbaner i Norge, derav navnet. I dag er det imidlertid kunstgress på banen, samt kunstis vinterstid.
Tilskuerrekorden er 17 000 fra landskampen mellom Norge og Nederland 31. august 1919.
Historie
[rediger | rediger kilde]Initiativ
[rediger | rediger kilde]
Fotballsporten i Norge led på 1910-tallet av savnet etter en gressbane. Alle norske kamper ble spilt på grus, i motsetning til nabolandene. Initiativet til Gressbanen kom fra Mercantile-spilleren Macken W. Aas. Han og andre Mercantile-medlemmer startet 3. april 1916 aksjeselskapet A/S Græsbanen med startkapital på 42 000 kroner.[1] Flere pengesterke aktører støttet prosjektet, deriblant fotballpresident Daniel Eie og Freia-disponent Johan Throne Holst. Tomta som ble utpekt til anlegget lå på Vestre Holmen i daværende Aker herred og var eid av skipsreder Olaf Ditlev-Simonsen. Ditlev-Simonsen var tett knyttet til idrettslaget Ready gjennom sine sønner Halfdan og «Tit», og da prosjektet trengte mer penger gikk Ready inn som betydelig aksjonær i selskapet. Mercantile og Ready fikk utpeke like mange medlemmer til styret. Ditlev-Simonsen anla på egen regning vei fra Slemdal, samt vann- og kloakkledning.[2]
Åpning
[rediger | rediger kilde]1. september 1918 ble banen offisielt åpnet med en kamp mellom det svenske laget AIK og et sammensatt Kristiania-lag.[2] Banen var da den andre banen med gressdekke i Norge, bare den nylig anlagte Stavanger stadion var tidligere ute med gress. Tribuneanlegg ble fullført i 1919. Gressbanen på Holmen var åsted for de aller fleste norske landskamper fram til Ullevaal Stadion tok over mot slutten av 1920-tallet. I 1932 ble banen islagt for første gang.[3]
Banens plassering førte til at Ready etter hvert fikk nedlagsfelt i de nærliggende områdene. Mercantile gikk imidlertid i oppløsning på 1950-tallet.
Kunstgress/Kunstis
[rediger | rediger kilde]På grunn av vansker med å kombinere gress av en viss kvalitet om sommeren og stabile isforhold om vinteren ble det på slutten av 1990-tallet besluttet å anlegge kombinert kunstgress/kunstis på Gressbanen. 18. august 2001 ble den nye kunstgressbanen åpnet.[4] I november 2004 var også kunstisen klar til bruk etter å ha blitt forsinket i tre år på grunn av manglende finansiering og tekniske problemer.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Andersen, Peder Chr. (1927). Norges Fotballforbund gjennem 25 år. Oslo. s. 184.
- ^ a b Andersen, Espen (2007). Det store gjennombruddet. Norsk fotballs kulturhistorie 1885–1925. Oslo. s. 381-382.
- ^ Lauritz Stang og Thorvald Greve, red. (1957). Ready 1907–1957. Oslo. s. 47.
- ^ Arne Hole (17. august 2001). «Åpning av «nye» Gressbanen til Ready i morgen...kanskje kommer Dan Eggen». Aftenposten Aften.
- ^ Arne Hole (23. desember 2003). «Enda en vinter uten kunstis på Gressbanen. Anleggskandalen som bare vokser». Aftenposten Aften.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gressbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Omtale på stadionsiden.com
- Gressbanen på Norges fotballforbunds hjemmesider
- Gressbanen - Nordic Stadiums
