Giuseppe Sinopoli
| Giuseppe Sinopoli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. nov. 1946[1][2][3][4] Venezia[3] | ||
| Død | 20. apr. 2001[1][2][3][5] (54 år) Berlin[6][3] | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, komponist, musikkpedagog, samler | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova Universität für Musik und darstellende Kunst Wien Accademia Musicale Chigiana Conservatorio Benedetto Marcello | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Gravlagt | Campo Verano | ||
| Utmerkelser | Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Echo Klassik for årets dirigent (1996) Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden | ||
Giuseppe Sinopoli (2. november 1946 - 21. april 2001)[7] var en italiensk dirigent og komponist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Sinopoli ble født i Venezia, Italia, og studerte senere ved Conservatorio di Musica Benedetto Marcello di Venezia under Ernesto Rubin de Cervin og i Darmstadt hvor han studerte komposisjon med Karlheinz Stockhausen. Han oppnådde også en grad i medisin fra Universitetet i Padova, og fullførte en avhandling om kriminell antropologi.[8]
Sinopoli begynte å gjøre seg kjent som komponist av serialismeverk, og ble professor i samtids- og elektronisk musikk ved Conservatorio di Musica Benedetto Marcello di Venezia i 1972, og en viktig talsmann for den nye bevegelsen i Venezia for samtidsmusikk. Han studerte dirigering ved musikkakademiet i Wien under Hans Swarowsky; og i Venezia grunnla han Bruno Maderna ensemblet på 1970-tallet. Hans mest berømte komposisjon er kanskje operaen Lou Salomé, som fikk sin første produksjon i München i 1981, med Karan Armstrong i tittelrollen.[9]
Sinopoli ble utnevnt til hoveddirigent for Philharmonia Orchestra i 1984, og tjente i denne stillingen til 1994, og gjorde en rekke innspillinger med dem, inkludert musikk av Elgar og de komplette symfoniene til Mahler.[10] Sinopoli overtok stillingen som sjefdirigent ved Deutsche Oper Berlin i 1990. Men allerede før starten av hans periode trakk han seg fra kontrakten. Han ble hoveddirigent for Staatskapelle Dresden i 1992. Han dirigerte også ved Bayreuth-festivalen. Han er mest kjent for sine intense og til tider kontroversielle tolkninger av opera, spesielt verk av italienske komponister og Richard Strauss. Sinopoli spesialiserte seg i musikk fra slutten av det nittende århundre og begynnelsen av det tjuende århundre, fra Wagner og Verdi til Strauss, Mahler og den andre wienerskole. Hans dirigering var gjenstand for mye kontrovers, spesielt i den symfoniske sjangeren, med noen som kritiserte "eksentrisiteten" i hans tolkninger, mens andre hyllet innsiktsfullheten til hans ofte intellektuelle tilnærming til verkene.
Død og arv
[rediger | rediger kilde]Den 20. april 2001 fikk Sinopoli et hjerteinfarkt mens han ledet Giuseppe Verdis Aida ved Deutsche Oper Berlin. Forestillingen skulle tjene som et forsonende opptreden og var viet minnet til selskapets sjefdirektør, Götz Friedrich. Han ble ført fra operahuset til det tyske hjertesenteret i Berlin, hvor han ble erklært død dagen etter.[7] To netter senere gikk Marcello Viotti inn for å dirigere Aida, og viet sin forestilling til Sinopolis minne. Under begravelsen i Roma den 23. april deltok den italienske presidenten og statsministeren, samt en stor kontingent fra La Scala. Han ble etterlatt av kona Silvia og to sønner.
Hans bøker inkluderer mesterverk av gresk keramikk fra Sinopoli-samlingen. Han døde to dager før han skulle motta sin laurea i arkeologi ved Università La Sapienza i Roma.
Sinopolis siste innspillinger inkluderer Richard Strauss Ariadne auf Naxos og Friedenstag, samt Dvořáks Stabat Mater.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017822, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2958, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 56154[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sinopoli-giuseppe[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kozinn, Allan (23. april 2001). «Giuseppe Sinopoli, Intense and Physical Conductor, Dies at 54 After Collapsing Onstage». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. juni 2021.
- ^ «Obituary: Giuseppe Sinopoli | Arts | EducationGuardian.co.uk». web.archive.org. 20. februar 2008. Archived from the original on 20. februar 2008. Besøkt 27. juni 2021.
- ^ «Stick to your guns | | guardian.co.uk Arts». web.archive.org. 20. februar 2008. Archived from the original on 20. februar 2008. Besøkt 27. juni 2021.
- ^ «Handle with care | | guardian.co.uk Arts». web.archive.org. 20. februar 2008. Archived from the original on 20. februar 2008. Besøkt 27. juni 2021.
- ^ «Radical visions | | guardian.co.uk Arts». web.archive.org. 20. februar 2008. Archived from the original on 20. februar 2008. Besøkt 27. juni 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Giuseppe Sinopoli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Giuseppe Sinopoli på Internet Movie Database
- (en) Giuseppe Sinopoli på AllMovie
- (en) Giuseppe Sinopoli hos The Movie Database
- (en) Giuseppe Sinopoli på Discogs
- (en) Giuseppe Sinopoli på MusicBrainz
- (en) Giuseppe Sinopoli på Spotify
- (en) Giuseppe Sinopoli på AllMusic
- (en) Giuseppe Sinopoli intervju, 1. september 1986