Hopp til innhold

Günter Grass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Günter Grass
FødtGünter Wilhelm Grass
16. okt. 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fristaden Danzig
Gdańsk[5]
Død13. apr. 2015[1][6][7][8]Rediger på Wikidata (87 år)
Lübeck (Tyskland)[5][9]
BeskjeftigelseSangtekstforfatter, manusforfatter, lyriker,[10] billedhugger,[11] romanforfatter, dramatiker,[10][11] essayist, selvbiograf, kunstmaler,[10][11] grafiker,[10][11] ministrant, illustratør, skribent,[10][11] grafiker, fotograf,[12] kunstner,[11] librettist[11]
Utdannet vedKunstakademie Düsseldorf (1948–1952) (studieretning: grafikk, billedhugger)
Universität der Künste Berlin (1953–1956) (elev av: Karl Hartung)
Pestalozzischule[13]
EktefelleAnna Schwarz (1954–1978)[14]
Ute Grass (1979–)
Anna Grass[5]
SøskenWaltraud Grass
BarnHelene Grass
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands (1982–1992)
NasjonalitetFristaden Danzig (1927–1939)[15][16]
Tyskland (1949–)[5][17]
GravlagtVillage church Behlendorf
MorsmålTysk
SpråkTysk[18][19]
Medlem avPEN Tyskland (1968–)
Akademie der Künste Berlin (–ukjent)
Royal Society of Literature
American Academy of Arts and Sciences (1970–)
Gruppe 47 (1957–)
Utmerkelser
28 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1999)[20][21]
Georg Büchner-prisen (1965)
Hermann Kesten-prisen (1995)
Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (1999)
Hans Falladas litteraturpris (1996)
Samuel Bogumil Lindes pris (1996)
Fontane-Preis (1968)
Ernst-Toller-Preis (2007)
Bayerns kunstakademis store litteraturpris (1994)
Æresdoktor ved Freie Universität Berlin (2005)
Æresdoktor ved Harvard University (1976)
Æresdoktor ved Universitetet i Gdańsk (1993)
Carl-von-Ossietzky-medaljen (1967)
Thomas Mann Prize (1996)
Æresdoktor ved Adam Mickiewicz Universitet i Poznań (1990)[22]
Æresdoktor ved Universität zu Lübeck (2003)
Honorary citizen of Gdańsk (1993)
Den tyske kritikerprisen (1960)
Theodor Heuss-prisen (1969)[23]
Fellow of the Royal Society of Literature
Pipe Smoker of the Year (2000)[24]
H.C. Andersen Prisen (2005)[25]
Premio Grinzane Cavour (1992)
Medaille für Kunst und Wissenschaft (Hamburg) (1988)
Q105870591 (1980)
Eckart Witzigmann Prize (2005)
Æresdoktor (1965) (deles ut av: Kenyon College)
Fritz Bauer Prize (1998)
Periode1956–2015
DebutBlikktrommen
Debuterte1956
Aktive år1956–
Viktige verkBlikktrommen, Cat and Mouse, Hundeår, I krabbegang, Was gesagt werden muss, Die Rättin, Last dances, The Call of the Toad
Nettstedhttps://www.grass-stiftung.de/
IMDbIMDb
Signatur
Günter Grassʼ signatur
Günter Grass på Commons
Nobelprisen i litteratur
1999

Günter Grass (født 16. oktober 1927 i Fristaden Danzig, død 13. april 2015 i Lübeck[26]) var en tysk forfatter, billedhugger, maler og grafiker. Han var medlem av litteraturkretsen Gruppe 47, og regnes som en av de betydeligste tyskspråklige forfattere i etterkrigstiden.[27] Han mottok nobelprisen i litteratur for 1999 for å «...i muntert svarta fabler ha tecknat historiens glömda ansikte».[28] Svenska Akademien valgte bevisst, ifølge dets medlem Per Wästberg, å gi ham prisen akkurat i året 1999: «Vi så ham som en av 1900-tallets store, og mente at han var en av dem som best kunne avslutte århundret.»[26]

Grass er best kjent for sin første roman, Blikktrommen, et av de viktigste verker innen europeisk magisk realisme, og hans romaner henter ofte motiver fra fødebyen Danzig (i dag Gdańsk i Polen). Et tilbakevendende tema i hans forfatterskap er fortrengningen av minnene om nasjonalsosialismen og hendelsene under andre verdenskrig.

Liv og verk

[rediger | rediger kilde]
Willy Brandts sommerfest i juni 1970. Fra venstre Rut Brandt, Brandt og Günter Grass.

Grass vokste opp i Fristaden Danzig som sønn av den protestantiske tyske kjøpmannen Willy Grass og Helene Grass, født Knoff, som var katolikk av kasjubisk opprinnelse. Familien hadde en forretning med en toroms leilighet hvor de bodde i Danzig-Langfuhr. I 1930 fikk han en søster.

Han gikk på Danzigs Conradinum-gymnasium. Alt som 15-åring meldte han seg frivillig til krigstjeneste på ubåt, men ble nektet fordi han var for ung. 17 år gammel ble han til gjengjeld innkalt som Flakhelfer ved antiluftskytset. Som innrullert soldat i 10. SS Panzer Division Frundsberg, en av elitetroppene i Waffen-SS, fikk han sin ilddåp ved østfronten da troppen hans ble beskutt av et stalinorgel.[29] Dette holdt han skjult for offentligheten helt til 2006. I Waffen-SS tjenestegjorde han som panservognskytter fra februar 1945 til han ble skadet 20. april samme år og havnet i amerikansk krigsfangenskap. Under krigsfangenskapet skal han blant annet ha blitt kjent med den senere pave Benedikt XVI. Etter krigen ble han og hans familie, i likhet med nesten hele Danzigs tyske befolkning, fordrevet fra hjembyen, og kom som flyktninger til Vest-Tyskland etter at moren var blitt voldtatt av sovjetiske soldater.[30]

I 1946-1947 arbeidet han i en gruve og utdannet seg til stenhugger. I mange år studerte han skulpturkunst og grafikk, først ved Düsseldorfs kunstakademi og senere Universität der Künste Berlin. I 1954 ble han gift med den sveitsiske ballettstudenten Anna Schwarz. I årene 1956–1960 var Grass bosatt i Paris, og i perioden 1955–1967 deltok han på møter i regi av Gruppe 47, en uformell, men innflytelsesrik forsamling av tyske forfattere og kritikere som tok navn etter sitt første møte i 1947. Folk som Heinrich Böll, Uwe Johnson og Grass gikk sammen om et felles forsøk på å utvikle og bruke et litterært språk som var en radikal motsetning til nazitidens prosastil. Gruppen samlet seg siste gang i 1967.[31]

Fra 1956 begynte Grass å publisere tekster i tillegg til å holde skulptur- og grafikkutstillinger i Stuttgart og Berlin. Frem til 1958 skrev han kortprosa, dikt og teaterstykker, som Grass beskrev som poetisk eller absurd teater. I 1959 kom hans gjennombrudd som forfatter med romanen Blikktrommen, hvor historiske begivenheter presenteres med et surrealistisk-grotesk billedspråk. Romanen var samtidig en stor historisk roman om tiden mellom de to verdenskrigene i Danzig. Gjennom hele etterkrigstiden har han vært en av de fremste forfattere og kulturpersonligheter i Tyskland, og har utgitt en rekke bøker. Grass var president for Berlins kunstakademi i perioden 1983–1986. Han har også markert seg som støttespiller for SPD, og som sterk kritiker av både høyre- og venstreekstremisme, spesielt kommunisme. I 1993 ble Grass æresborger av Gdańsk. Han gikk sterkt inn for krigen mot Serbia i Kosovokrigen i 1999, og støttet aktivt Gerhard Schröders økonomiske reformer, Hartz IV.

"Han fick Nobelpriset 1999 ganska avsiktligt, vi såg honom som en av 1900-talets
stora och tyckte att han var en av dem som bäst kunde avsluta århundradet"
– Per Wästberg, medlem av Svenska Akademien

I 2002 utkom I krabbegang (Im Krebsgang), hvor temaet er flukten og fordrivelsen fra de østlige deler av Tyskland. Tittelen henspiller på krabbens bevegelser, og Grass beskriver den russiske senkningen av skipet Wilhelm Gustloff i Østersjøen, hvor omkring 9 000 tyske flyktninger, de fleste kvinner og barn, omkom. Det samme året ble Blikktrommen kåret til et av litteraturhistoriens 100 viktigste verker da den ble valgt inn i Verdensbiblioteket.

13. januar 2005 var han i Norge og leste fra sin bok Mein Jahrhundert (Mitt århundre) i Universitetets aula i Oslo. Samtidig var 100 av akvarellene hans utstilt i galleri Würth på Gjelleråsen i Nittedal.[32]

I 2006 utkom erindringsboken Beim Häuten des Zwiebels (= Når løken skrelles). Her fremkom det han hadde unnlatt å fortelle om sin egen fortid i alle de årene da han refset andre, deriblant Helmut Kohl og Ronald Reagan fordi de hadde nedlagt en krans på en tysk kirkegård, der det ligger både amerikanske soldater og menige fra Waffen-SS om han altså selv hadde vært med i. Grass forsvarte seg med at han hadde tiet av skam. En historiker reiste da spørsmål på ZDF om et omhyggelig tilrettelagt hukommelsestap er en tysk nasjonalsykdom.[33]

4. april 2012 publiserte Grass det politiske prosadiktet Was gesagt werden muss (norsk: «Det som må sies»).[34] I diktet hevder Grass at staten Israels atomvåpenpolitikk truer verdensfreden. Han tematiserer i sammenhengen også leveransen av tyske ubåter i Dolphin-klassen til den israelske marine. Som følge av diktet ble Grass erklært persona non grata i Israel.[35]

Med sin første kone Anna Schwarz fikk han tre sønner og en datter. Ekteparet skilte seg i 1978, og året etter giftet han seg med Ute Grunert. Dermed fikk han to stesønner. I tillegg hadde han to døtre, med to ulike kvinner.[36]

Grass var begeistret for den danske øya Møn,[37] der han skrev deler av romanen Der Butt. Fra 1991 leide han et sommerhus på Møn, der landskapet også har inspirert bildekunsten hans.[38]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Romaner, noveller og fortellinger

[rediger | rediger kilde]

Andre

[rediger | rediger kilde]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Helge Jordheim omtaler i sin nekrolog Grass som en «barokk moralist» og skriver at han ikke var representativ for tysk etterkrigslitteratur:

Det finnes knapt den tanke, den metafor, den figur, den skapning eller gjenstand i tysk etterkrigshistorie som ikke er rommet i denne dikter- og kunstnerskikkelsen, med sin hvalrossbart, korte mørke lugg og pipe. Til stadighet flommet hornet over, inn i romanene, diktene, akvarellene, skulpturene, og ikke minst, inn i tysk politisk debatt.

Helge Jordheim[39]

Priser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gunter Grass, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gunter-Grass, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «Günter Grass», RKD kunstner-ID 33375[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 24325[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118541579, besøkt 27. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118541579, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 13765[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11905730x[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e https://cs.isabart.org/person/35530; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 35530.
  11. ^ a b c d e f g (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118541579, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  12. ^ Société des auteurs dans les arts graphiques et plastiques (2024) (på fr), Liste des auteurs au 07/01/2019, Société des auteurs dans les arts graphiques et plastiques, Wikidata Q99562407, https://www.adagp.fr/sites/default/files/repertoire-adagp-2019-01-07.zip 
  13. ^ www.gedanopedia.pl, besøkt 23. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.lehrer.uni-karlsruhe.de, besøkt 2. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Versaillestraktaten, avsnitt, vers eller paragraf 105, www.yale.edu, arkiv-URL web.archive.org, «On the coming into force of the present Treaty German nationals ordinarily resident in the territory described in Article 100 will ipso facto lose their German nationality in order to become nationals of the Free City of Danzig.»[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ nummer i rekken 1[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Museum of Modern Arts online samling, nummer i rekken 3, MoMA kunstner-ID 2300, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11905730x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11905730x.
  19. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6602339, Wikidata Q16744133 
  20. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ verkets språk polsk, amu.edu.pl, besøkt 24. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.theodor-heuss-stiftung.de, besøkt 16. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ arkiveringsdato 5. mars 2016, arkivert hos Wayback Machine, www.pfeiferauchen.de, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ hans-christian-andersen-priskomite.dk, besøkt 8. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ a b Radio, TT/Sveriges (13. april 2015). «Nobelpristagaren Günter Grass död». Sveriges Radio (på svensk). Besøkt 12. november 2022. 
  27. ^ «Günter Grass: Reaktionen Gauck, Gabriel, Jelinek, Rushdie». Der Spiegel (på tysk). 13. april 2015. ISSN 2195-1349. Besøkt 12. november 2022. 
  28. ^ «The Nobel Prize in Literature 1999». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 12. november 2022. 
  29. ^ Stig Olsson: «Fortiden har ingen utløpsdato», Bergens Tidende 27. august 2009
  30. ^ Ich bin doch kein Beichtvater (Jeg er da ingen skriftefar) Der Tagesspiegel 17. august 2006
  31. ^ Gaffney, Elizabeth (1991). «The Art of Fiction No. 124». 119 (på engelsk). Summer 1991. ISSN 0031-2037. Besøkt 12. november 2022. 
  32. ^ «Günter Grass har opplesing i universitetets aula», UiO 2015
  33. ^ Stig Olsson: «Fortiden har ingen utløpsdato», Bergens Tidende 27. august 2009
  34. ^ Günter Grass holt gegen Israel aus. Spiegel Online 4. april 2012
  35. ^ zeit.de Besøkt 8. april 2012
  36. ^ Jonathan Steele: Minneord, Guardian 13. april 2015]
  37. ^ Günter Grass på Møn
  38. ^ Kroll, Ingo (8. oktober 2012). «Günter Grass on the island of Mön». Dänemark Reisen (på engelsk). Besøkt 12. november 2022. 
  39. ^ Helge Jordheim: En barokk moralist (nekrolog). Morgenbladet 17. april 2015.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Günter_Grass&oldid=24739644»