Friuli-Venezia Giulia
Friuli-Venezia Giulia | |||||
---|---|---|---|---|---|
Regione Autonoma Friuli-Venezia Giulia, Regjon Autonome Friûl-Vignesie Julie, Avtonomna dežela Furlanija-Julijska krajina | |||||
Land | Italia | ||||
Status | Autonom region | ||||
Ligger ved | Adriaterhavet | ||||
Grunnlagt | 1963 | ||||
Adm. senter | Trieste | ||||
Areal – Totalt | Rangert som nr. 17 7 862,3 km² | ||||
Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 15 1 215 220[1] (2019) | ||||
Bef.tetthet | 154,56 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 206 meter | ||||
Kommuner | 219 | ||||
Nettside | www | ||||
Politikk | |||||
President | Massimiliano Fedriga (2018 –) | ||||
Friuli-Venezia Giulia 46°06′00″N 13°07′00″Ø | |||||
Friuli-Venezia Giulia[a] er en autonom region i Italia. Regionen grenser mot Veneto i vest, Østerrike (Kärnten) i nord, Slovenia i øst, og Adriaterhavet i syd. Hovedstaden er Trieste.
Mesteparten av regionen hører til landskapet Friuli, som er fordelt over de tidligere provinsene Pordenone (hele), Udine (alt bortsett fra Kanaldalen) og Gorizia (den vestligste delen). Kanaldalen hørte inntil 1919 til Kärnten. Resten av regionen hørte tidligere til grevskapet Görz (Gorizia) eller fristaden Trieste (før 1919 del av det østerrikske Küstenland). Området rundt Trieste ble etter andre verdenskrig (i 1947) en fristat under FN-kontroll. I 1954 ble området delt opp mellom Italia, som fikk den nordlige delen inkludert byen, og Jugoslavia, som fikk de sydlige delene. Navnet Venezia Giulia refererer altså ikke til noe historisk landskap, men til de Juliske alper. Områdene som betegnes som Venezia Giulia har (i motsetning til Friuli) heller aldri hørt til Venezia.
I Friuli-Venezia Giulia snakkes det fra gammelt av fire språk, som siden 1999 alle har status som offisielle språk i regionen eller deler av den. Ved siden av italiensk er dette friulisk, slovensk og tysk. Friulisk tales bare i Friuli-Venezia Giulia (og noen få tilstøtende områder i Veneto), men her til gjengjeld i hele 175 av de 213 kommunene i provinsene Pordenone, Udine og Gorizia (ca. 50 % av befolkningen i regionen). Slovensk tales langs den slovenske grensen i totalt 32 kommuner i Udine, Gorizia og Trieste (8 %). Tysk forekommer bare i Kanaldalens tre kommuner (kärntneriske dialekter) og i to isolerte fjellandsbyer nord i Udine (zimbriske dialekter; tilsammen under 0,3 %). De tre minoritetsspråkene hadde en større utbredelse ved århundreskiftet, men ble delvis sterkt redusert gjennom italieniseringen som begynte i 1920-årene.
Administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]Friuli-Venezia Giulia er ikke inndelt i provinser og storbyområder, men 18 unioni territoriali intercomunali, «interkommunale unioner»; en type administrativ enhet som er unik for regionen. De interkommunale unionene er videre delt inn i totalt 215 kommuner.
Som resten av Italia var også Friuli-Venezia Giulia tidligere inndelt i provinser. Disse var Provinsen Gorizia i øst, Provinsen Pordenone i vest, Provinsen Trieste helt i sydøst, omgitt av Slovenia på tre sider, samt Provinsen Udine som var størst (62 % av hele regionen). Provinsene Gorizia, Pordenone og Trieste ble oppløst 30. september 2017[2], mens Udine eksisterte fram til 22. april 2018.[3]
Provinsene var ikke sammenfallende med de historiske enhetene i Friuli-Venezia Giulia.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Database, Wikidata Q8513
- ^ «Consiglio regionale del Friuli Venezia Giulia - Soppressione delle Province del Friuli Venezia Giulia». www.consiglio.regione.fvg.it. Arkivert fra originalen 12. januar 2018. Besøkt 27. april 2019.
- ^ «NOMINA DEL COMMISSARIO LIQUIDATORE». Provincia di Udine. Arkivert fra originalen 4. mai 2018. Besøkt 27. april 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Friuli-Venezia Giulia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Friuli-Venezia Giulia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons