Eva Joly

Eva Joly
Født	5. des. 1943 (80 år); Bydel Grünerløkka
Beskjeftigelse	Politiker, dommer, jurist, advokat
Utdannet ved	École nationale de la magistrature
Parti	Europe écologie–Les verts
Nasjonalitet	Frankrike; Norge
Utmerkelser	6 oppføringer Humanistprisen (2004); Årets Peer Gynt (2002); Årets europeer (2009); Sofieprisen (2012); Integrity Award (2001); Årets europeer (2002)
Nettsted	evajoly.fr
	Europaparlamentsmedlem
	14. juli 2009–1. juli 2019
Valgkrets	Île-de-France
	Eva Joly på Commons

Eva Joly (IPA: [eva ʒɔli], født Gro Eva Farseth 1943) er en norskfødt fransk politiker og tidligere forhørsdommer. I 1990-årene ble hun kjent for sin rolle i Elf Aquitaine-saken og hun ble da omtalt som en av Frankrikes mest nådeløse og ubestikkelige korrupsjonsjegere^{[trenger referanse]}.

Joly var medlem av Europaparlamentet fra 2009 til midten av 2019 for Europe écologie–Les verts, tidligere valgforbundet Europe Écologie, søsterpartiet til Miljøpartiet De Grønne. Hun var i perioden innvalgt fra den franske regionen Île-de-France. I 2012 var hun kandidat til presidentvalget i Frankrike, også da for partiet Europe écologie–Les verts.

Bakgrunn

Joly dro til Paris da hun var 18 år for å jobbe som au pair hos en fransk familie. Hun giftet seg senere med sønnen i familien, legen Pascal Joly (død i 2001).^[3]

Hun har utdannelse fra reallinjen ved Foss Gymnas, sekretærlinjen ved Oslo handelsgymnasium, fransk mellomfag fra Universitetet i Oslo og juridiske eksamener fra Université Panthéon-Assas.^[4] Joly gikk på kveldsskole og studerte jus mens hun jobbet som sekretær.

Karriere

Etter avlagt eksamen i jus ble hun ansvarlig for juridisk avdeling ved et psykiatrisk sykehus i Frankrike. Deretter jobbet hun som statsadvokat i Orléans og Évry. Etter dette fortsatte hun i det franske finansdepartementet som nestleder ved «Avdeling for hjelp til store bedrifter i vanskeligheter», for så å bli forhørsdommer i Økokrimavdelingen i byretten i Paris. I august 2005 avsluttet hun sitt arbeid som spesialråd i Justis- og politidepartementet i Norge. Hun er nå^[når?] ansatt i Norad med særlig fokus på korrupsjon i fattige land.

Elf-saken

Joly ble offentlig kjent da hun som forhørsdommer hos statsadvokaten i Paris arbeidet med den såkalte Elf-saken. Som følge av sin rolle i denne saken opplevde Joly både drapstrusler, sjikane, overvåking og bakvaskelser, og måtte leve under streng beskyttelse.

Elf-saken var 1990-årenes mest omfattende korrupsjonsskandale, og hadde sitt utspring i Frankrikes ledende oljeselskap, Elf Aquitaine. Saken ble tatt opp til behandling i det franske rettsvesenet våren 2003 etter å ha vært etterforsket siden 1994. Joly sørget for at Frankrikes tidligere utenriksminister Roland Dumas måtte stille i retten tiltalt for delaktighet i underslag. Nærmere 100 personer var siktet i saken hvor Elf Aquitaine viste seg å ha brukt 25 milliarder franske franc på smøring av politikere verden over. 256 millioner av disse skal ha gått til det daværende tyske regjeringspartiet CDU i 1991, med president François Mitterrands samtykke.^{[trenger referanse]}

Roland Dumas ble idømt 6 måneders fengselsstraff, men denne ble senere satt til side.

Antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet

I 2002 ble Joly bedt av justisminister Odd Einar Dørum om å tiltre en 3-årig stilling som spesialråd i korrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet. Antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Justis- og politidepartementet og Utenriksdepartementet for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking. Prosjektet arbeidet med spørsmål knyttet til økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet, og fokuserte på sterkere internasjonalt samarbeid. Prosjektet samarbeidet også med sentrale aktører i justissektoren og i kontroll- og tilsynsapparatet. Samarbeidet med påtalemyndigheten og Finansdepartementet med underliggende etater var grunnleggende viktig, i tillegg til videreutvikling av kontakt med privat sektor. Prosjektet ble avsluttet i september 2005.

Politiker

Joly var det franske miljøpartiet Europe Écologie–Les Verts' presidentkandidat ved det franske presidentvalget i 2012.^[5]

Forfatterskap

Joly har skrevet flere bøker. Hennes første bok, Notre affaire à tous, ble utgitt i 2000. I 2001 kom hennes andre bok, selvbiografien Korrupsjonsjeger. I Er det en slik verden vi vil ha? (2003), omtaler hun saker hun har etterforsket i Frankrike deriblant Elf-saken. Hun forteller her om sin kamp mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, og om hva hun er blitt utsatt for av dødstrusler, overvåking og bakvaskelser. I tillegg fremmer hun en rekke forslag til rettsreformer, både nasjonale og internasjonale for å komme dette enorme samfunnsproblemet til livs. Boken ble forsøkt stanset i Frankrike. I boken Plan for en bedre verden (2004) skildrer Joly, sammen med blant andre Jens Stoltenberg og Rosemarie Köhn, sitt forhold til bistandsarbeid, globalisering og bekjempelse av fattigdom, og forteller om arbeidet mot korrupsjon, både i fattige og rike land.

Bøker av Eva Joly

2000 Notre affaire à tous
2001 Korrupsjonsjeger – fra Grünerløkka til Palais de Justice
2003 Er det en slik verden vi vil ha? (orig. Est-ce dans ce monde-là que nous voulons vivre?)
2004 Plan for en bedre verden (medforfatter)
2007 Jakten fortsetter: en liten bok om livsmot
2009 Hverdagshelter
2017 Høyt henger de, thriller (orig. French Uranium) (med innledning av Judith Perrignon. Oversatt av Birgit Owe Svihus)
2023 Det blåøyde riket : Norske tillitspatologier (sammen med Nina Witoszek)

Bøker om Eva Joly

Erik Aasheim Rød klut, grønne drømmer Kagge 2012 ISBN 9788248911937

Film

Claude Chabrol laget i 2006 filmen L'Ivresse du pouvoir (no. Maktens komedie) inspirert av Jolys kamp mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet (Elf-saken). Joly selv har uttalt seg kritisk om filmen («Claude Chabrol a rétréci l'affaire Elf»^{[død lenke]}, Le Monde 17, mars 2006).

I Norge har regissør Karin Julsrud annonsert en dokumentar om Jolys liv.

Priser og utmerkelser

2002: Reader's Digest: Årets europeer
2003: YS' likestillingspris
2004: Universitetet i Bergen: Æresdoktor
2004: Human-Etisk Forbund: Humanistprisen
Norden i Fokus: Torgny Segerstedt-prisen
2008: Europeisk Ungdom: Årets Europeer
2012: Sofieprisen

Referanser

^ Roglo, Roglo person ID p=eva;n=farseth, oppført som Eva Farseth^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.transparency.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Notre dame - portrettintervju med Eva Joly i Klassekampen 4. mai 2019
^ «Curriculum vitae», Europaparlamentet. Lest 9. mai 2017.
^ «Eva Joly blir De grønnes presidentkandidat». VG. NTB. 12. juli 2011.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Eva Joly – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Eva Joly på Internet Movie Database
Eva Joly på Facebook
Eva Joly på X (tidligere Twitter)
(no) Eva Joly hos Virksomme ord
(en) Eva Joly hos Europaparlamentet
Sluttrapport for Antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet
Eva Joly skal styrke Norges innsats mot korrupsjon i u-land - pressemelding fra Norad 28. juni 2005
Eva Joly i NRK Forfatter

Forrige mottaker: Odd Børretzen	Vinner av Humanistprisen (2004)	Neste mottaker: Bernt Hagtvet

[hash-ff63bd85a84841ac6ca1aab3e3f4a1cf6ebe79a7-1] Roglo, Roglo person ID p=eva;n=farseth, oppført som Eva Farseth^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e3fe6f04e79460388897210fa37f5aefe03b7172-2] www.transparency.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Notre dame - portrettintervju med Eva Joly i Klassekampen 4. mai 2019

[4] «Curriculum vitae», Europaparlamentet. Lest 9. mai 2017.

[5] «Eva Joly blir De grønnes presidentkandidat». VG. NTB. 12. juli 2011.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]