Hopp til innhold

Ernest Mangnall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernest Mangnall
Født4. jan. 1866Rediger på Wikidata
Bolton
Død13. jan. 1932Rediger på Wikidata (66 år)
Lytham St. Annes
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland

James Ernest Mangnall (født 4. januar 1866 i Belmont i Bolton, England, død 13. januar 1932 i Osborne Road 3, i St Annes on the Sea) var en engelsk fotball-leder. Mangnall er mest kjent som tidligere manager for Manchester United, fra 1903 til 1912 og Manchester City fra 1912 til 1924. Han ble 66 år gammel.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Joseph og Anne Mangnall. Han ble utdannet ved Bolton Grammar School, der han også spilte høyre indreløper for skolelaget, og senere for old boys-laget. Mangnall var en ekte sykkelentusiast, og var kjent for lange turer. En gang syklet han Storbritannia på langs, fra John O Groats til Lands End. Han giftet seg med Eliza Sharpe Hobson 12. juli 1906 i Parish Church i South Shore, Blackpool.

Mangnall var selv aktiv som spiller for kretslaget Lancashire i sine yngre dager. Der var han målvakt, og spilte bl.a. sammen med John J. Bentley, senere klubbsekretær i Manchester United, og Mangnalls arvtager i klubben. Mangnall var en ivrig supporter av Bolton Wanderers og ble direktør, og senere klubbsekretær (lagleder). Som manager startet han karrieren hos Burnley 27. desember 1899. Der hadde han ikke noen videre suksess. Klubben var etablert i 1. divisjon da han ankom, men de hadde svært lite økonomiske midler. Etterhvert ble det nedrykk til 2. divisjon, der klubben lå nederst på tabellen.

Manchester United

[rediger | rediger kilde]

Mangnall kom til United, og deres stadion Bank Street i 30. september 1903. Han ble klubbens tredje klubbsekretær etter A.H. Albut (18921900) og James West (19001903). Forutsetningene var helt andre i Manchester United enn i Burnley. Riktignok var laget middelmådige i 2. divisjon, men de hadde fått frisk kapital året før – da de ble reddet fra konkurs. Sammen med den økonomiske velgjøreren, og bryggerieieren, John Henry Davies forvandlet han klubben til en av gigantene i 1. divisjon. Et lag som ble både fryktet og respektert.

Mangnall var en av pådriverne for byggingen av Manchester Uniteds nåværende stadion, Old Trafford.

Mangnall snudde opp ned på Manchester United. Kun 8 av 33 spillere som hadde vært benyttet sesongen før, fikk spille under hans regime. Han hentet inn spillere som Charlie Roberts, Dick Duckworth og Harry Moger. Roberts, som kostet United 400 pund, ble etter hvert klubbkaptein og den første United-spiller som representerte England. Allerede i Mangnalls første sesong endte laget på 3.-plass. I snitt steg tilskuertallet fra 11 200 i 1902-03 til ca. 18 000 sesongen etter. Også året etterpå endte det med en 3.-plass. I 1905/06 lyktes det endelig å rykke opp, denne gangen med en 2.-plass, bare slått av Bristol City. I løpet av tre år hadde han snudd motgang til medgang, og klubben var nå klar for den øverste divisjonen.

Manchester City var i 1905 blitt dømt for ulovlige pengeutbetalinger til spillerne sine. Fem ledere ble tvunget til å trekke seg, mens sytten spillere ble fradømt retten til noensinne mer å spille for klubben. De ble også suspendert fra all fotball frem til 31. desember 1906. Den mest kjente av dem, Billy Meredith, fikk siden tilleggsstraff og suspendert helt frem til 30. april 1908, beskyldt for bestikkelser og forsøk på å skaffe seg penger fra City mens han var under suspensjon.

Men allerede i mai 1906, mens Meredith fremdeles hadde to år igjen å sone av straffen, slo Ernest Mangnall til. Han betalte 500 pund til Manchester City og overtalte waliseren til å signere kontrakten. Allerede på den tiden var Meredith en av de beste spillerne i ligaen, og Mangnall hadde en helt klar taktikk. Miljøskifte og appeller skulle redusere straffen, slik at United nå kunne nyte godt av hans ballkunster. Dette lyktes han med, slik at Meredith kunne gjenoppta fotballkarrieren på samme tidspunkt som sine tidligere lagkamerater. Meredith nevnes fortsatt som en av de store i klubbens lange historie.

I november 1906 innbød Manchester City representanter fra interesserte klubber til et møte på et av byens hoteller. Foranledningen var selvsagt at det nærmet seg D-dag for alle klubbens suspenderte spillere. Den 1. januar ville de igjen være spilleklare, og nå ønsket City rett og slett å auksjonere dem bort. Men United-manageren var ikke interessert i å konkurrere om forsterkninger med klubber mye rikere enn hans egen. Derfor inviterte han isteden spillere som han selv ønsket seg, til et møte i forkant av Citys auksjon. Dette førte selvsagt til stort oppstyr da det senere kom for en dag, men da var det for sent. Mangnall hentet inn stjerner som Sandy Turnbull, Herbert Burgess og Jimmy Bannister og med disse spillerne vant Manchester United ligaen for første gang. FA-cupen ble vunnet for første gang sesongen etterpå og i 1911 ble ligaen vunnet på nytt.

Da Manchester Uniteds lag etterhvert begynte å møte motgang, meldte han overgang til byrival Manchester City 20. august 1912. Ikke før Matt Busbys epoke, over 30 år senere, klarte Manchester United å vinne trofeer igjen.

Manchester City

[rediger | rediger kilde]

Mangnall sluttet i Manchester United og gikk direkte over til Manchester City. Hans siste kamp som ansvarlig for United ble spilt 7. september 1912 - mot nettopp byrivalen Manchester City. Det var allerede kjent at han skulle ta over City og media fokuserte på Mangnalls glede over å tape 0-1 hjemme på Old Trafford. Han var klubbsekretær/manager for Manchester City fra 1912 til 1924, men kun i åtte sesonger på grunn av første verdenskrig.

Som menneske

[rediger | rediger kilde]

Han var lett omgjengelig, stort sett alltid i godt humør, men hadde en kompromissløs personlighet. Som mange andre suksessfulle managere, var viljen det som overskygget alt annet. Den som sto i veien for planene hadde ingenting i klubben å gjøre. Suksessoppskriften kan i dag oppfattes som litt spesiell, ettersom laget i perioder bare trente med ball én gang pr. uke. Tiden ble benyttet til styrke- og kondisjonstrening. Det sies at han var en meget god menneskekjenner, og dermed også flink å motivere spillerne sine. Han klarte å finne gode fotballtalenter, og var ikke redd for å bruke dem på laget.


  • Burnley, januar 1900 – september 1903
  • Manchester United, september 1903 – september 1912
  • Manchester City, september 1912 – juli 1924
  • Bolton Wanderers (direktør)

Statistikk med Manchester United

[rediger | rediger kilde]
Sesong Div Pos K V U T MF MM FA-cupen Toppscorer Mål
1903/04 2 3 34 20 8 6 65 33 2. runde Grassam, Arkesden, Griffiths 11
1904/05 2 3 34 24 5 5 81 30 1. runde Peddie 17
1905/06 2 2 38 28 6 4 90 28 4. runde Picken 20
1906/07 1 8 38 17 8 13 74 57 1. runde Wall 11
1907/08 1 1 38 23 6 9 81 48 4. runde A. Turnbull 25
1908/09 1 13 38 15 7 16 58 68 Vinner J. Turnbull 17
1909/10 1 5 38 19 7 12 69 61 1. runde Wall 14
1910/11 1 1 38 22 8 8 72 40 3. runde West 19
1911/12 1 13 38 13 11 14 45 60 4. runde West 17

K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper uavgjort; T = Kamper tapt; MF = Mål for; MM = Mål mot


  • Opprykk til 1. divisjon 1906
  • Ligamester 1908 og 1911
  • Vinner av FA-cupen 1909
  • Charity Shield-vinner: 1908 og 1911

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]