Determinativ
Determinativ eller bestemmelsesord er en ordklasse som består av ord som står til et substantiv, og som på en eller annen måte bestemmer substantivets antall og tilhørighet, eksempelvis ord som tidligere har vært kalt eiendomspronomen og påpekende pronomen.[1] Determinativet kan også understreke hvilket eksemplar av substantivet det dreier seg om.
Bøyning
[rediger | rediger kilde]Noen determinativer har genus- og tallbøying, andre ikke.
Possessiv | Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall |
---|---|---|---|---|
min | min | min/mi | mitt | mine |
din | din | din/di | ditt | dine |
sin | sin | sin/si | sitt | sine |
vår | vår | vår | vårt | våre |
Demonstrativ | Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall |
---|---|---|---|---|
den | den | den | det | de |
hvilken | hvilken | hvilken | hvilket | hvilke |
annen | annen | annen/anna | annet/anna | andre |
denne | denne | denne | dette | disse |
Kvantor | Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall |
---|---|---|---|---|
én | én | én/éi | ett | – |
en | en | en/ei | et | – |
noen | noen | noen | noe | noen |
ingen | ingen | ingen/inga | intet | ingen |
Possessiver
[rediger | rediger kilde]Possessiver eller eiendomsord er determinativer som angir tilhørighet. Disse kalles også ofte for eiendomspronomen.
Possessiver med genus- og tallbøying er: min, din, sin og vår. Ubøyde possessiver er: hans, hennes, dens, dets, deres og Deres.
Eksempler med possessiver |
---|
Hunden min er en luring. |
Ansiktet hennes var pent å se på. |
Skal jeg ta frakken Deres, Herr Olsen? |
Støtfangeren dens var helt bøyd. |
Lua mi er ødelagt! |
Min mor er født i Stavanger. |
Moren din er ganske streng. |
Demonstrativer
[rediger | rediger kilde]Demonstrativer eller pekeord er determinativer som peker ut ett element i en mengde. Sammen med et substantiv danner de derfor substantivfraser med unik referanse. De fleste demonstrativer bøyes i samsvar med det substantivet de står til.
Ord som gjerne regnes som demonstrativer, er: den, denne, hvilken, slik, sånn, samme, annen.
I eldre grammatikker regnes demonstrativene som pronomen.
Eksempler med demonstrativer |
---|
Hvilke jenter liker du? |
Den båten er jammen fin! |
Disse kortene er jo helt krøllete! |
Det håret var kult, da! |
En annen gang, skal vi bruke en sånn oppskrift. |
Slike vitser er ikke morsomme! |
Kvantorer
[rediger | rediger kilde]Kvantorer eller mengdeord er determinativer som angir antall eller mengde.
Kvantorer som bøyes i samsvar med substantivet de står til: noen, ingen, en, én, enhver, all, hver.
Kvantorer uten bøying: begge, to, tre, fire osv. Ord med opphav i andre ordklasser kan også fungere som kvantorer, f.eks. adjektivene hel, halv, forskjellig, ulik, enkelte, utallige, visse, få, mange.
Tidligere ble kvantorene plassert blant pronomenene (ubestemte pronomen), eller de ble regnet som egne ordklasser (tallord og artikler).
Eksempler med kvantorer |
---|
Begge guttene sa unnskyld. |
Det satt to fugler på en stubbe. |
Alt det arbeidet til ingen/inga nytte! |
Enhver person som har gått inn dit, har forsvunnet ... |
Bare noen har klart det. |
Jeg har cirka hundreogfemti sauer. |
Forsterkere
[rediger | rediger kilde]Forsterkere er ord som står sammen med et annet determinativ: selv/sjøl, egen.
Eksempler med forsterkere |
---|
Hans egen far hadde ødelagt det. |
Det var min egen feil. |
Det gjelder selve huset. |
Endelig et eget hus! |
En egen hage er vel og bra! |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Determinativ: grammatikk. (2016, 18. mars). I Store norske leksikon. Hentet 4. mai 2016 fra «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. juni 2016. Besøkt 4. mai 2016..