Hopp til innhold

Arturo Toscanini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arturo Toscanini
Født25. mars 1867[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Parma[5][6]
Død16. jan. 1957[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Manhattan[6]
Riverdale[5]
BeskjeftigelseMusiker, dirigent, sjefdirigent, komponist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Livstidssenator (1949–1949) Rediger på Wikidata
Utdannet vedConservatorio Arrigo Boito
EktefelleCarla Toscanini De Martini (18971951) (avslutningsårsak: ektefelles død)[7]
FarClaudio Toscanini
BarnWally Toscanini Castelbarco
Walter Toscanini
Wanda Toscanini[8]
NasjonalitetItalia (19461957)
Kongedømmet Italia (18671946)
GravlagtCimitero Monumentale di Milano[9]
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (1987)
Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1937)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame

Arturo Toscanini (født 25. mars 1867 i Parma i Italia, død 16. januar 1957 i New York City) var en legendarisk dirigent som ble alment ansett som den største dirigenten i sin tid. Han ble berømt for sitt perfeksjonistiske repetisjonsarbeide, fotografiske minne når det gjaldt musikalske detaljer, temperament og høy musikalsk klasse i sine oppførelser.[trenger referanse]

Han har blant annet ved La Scala fremtvunget forbud mot spontane applausavbrudd i operaforestillinger.[trenger referanse] Fra kolleger, blant annet Wilhelm Furtwängler, har det blitt påpekt at han savnet nyanser, forte og tutti.[trenger referanse] Tredve år etter sin død, da New York Public Library offentliggjorde Toscaninis partiturer og forskere kunne analysere the Toscanini sound og hans oppførelsesmetode, at enkelte instrumentgrupper ble forsterket ved visse passasjer, han benyttet seg til og med av omskrivninger.[trenger referanse]

Toscanini debuterte som innhoppende dirigent for Aïda den 30. juni 1886 i Rio de Janeiro. Han arbeidet som dirigent i:

Toscanini var uttalt antifascist og hadde oppdrag i Nazi-Tyskland, Italia og Østerrike i mellomkrigsårene da nazismen og fascismen ble dominerende.[trenger referanse]

Mot slutten av sitt liv så Toscanini i Guido Cantelli, en lovende ung dirigent, sin naturlige arving. Eleven hans døde imidlertid i en flyulykke i november 1956. Toscanini, som var i sviktende helbredelse, ble ikke informert om Cantellis død, og døde noen måneder senere.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arturo-Toscanini, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000204, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 31, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тосканини Артуро, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ FamilySearch, FamilySearch person ID MHMV-8YS, besøkt 25. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Find a Grave, besøkt 3. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «CANTELLI, Guido». Enciclopedia italiana Dizionario Biografico. Arkivert fra originalen 6. juli 2021. Besøkt 6.7.2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]