Hopp til innhold

Aretha Franklin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aretha Franklin
Queen of soul
Født25. mars 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Memphis[5][6]
Død16. aug. 2018[7][3][8][9]Rediger på Wikidata (76 år)
Detroit[7]
BeskjeftigelseSanger, låtskriver, plateartist, pianist, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedThe Juilliard School (1997–)[10]
Northern High School
EktefelleGlynn Turman (1978–1984) (bryllupssted: Detroit)
Ted White (1961–1969)
FarC. L. Franklin
MorBarbara Siggers Franklin
SøskenErma Franklin
Carolyn Franklin
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtWoodlawn Cemetery[3]
Utmerkelser
44 oppføringer
National Medal of Arts (1999)
Presidentens frihetsmedalje (2005)
Grammy Lifetime Achievement Award (1994)
Grammy Legend Award (1991)
MusiCares Person of the Year (2008)
Gospel Music Hall of Fame (2012)
Grammy Award for Best R&B Performance (1967)
Grammy Award for Best Female R&B Vocal Performance (1967)
Grammy Award for Best Female R&B Vocal Performance (1968)
Grammy Award for Best Female R&B Vocal Performance (1969)
Grammy Award for Best Female R&B Vocal Performance (1970)
Grammy Award for Best Female R&B Vocal Performance (1971)
Grammy Award for Best Soul Gospel Performance (1972) (for verk: Amazing Grace)
Grammy Award for Best Female R&B Vocal Performance (1972) (for verk: Young, Gifted and Black)
Grammy Award for Best Female R&B Vocal Performance (1973)
Grammy Award for Best Female R&B Vocal Performance (1974)
American Music Award for Favorite Soul/R&B Female Artist (1976)
American Music Award for Favorite Soul/R&B Female Artist (1977)
Grammy Award for Best Female R&B Vocal Performance (1981)
American Music Award for Favorite Soul/R&B Album (1983) (for verk: Jump to It)
American Music Award for Favorite Soul/R&B Female Artist (1984)
Grammy Award for Best Female R&B Vocal Performance (1985)
American Music Award for Favorite Soul/R&B Female Artist (1986)
Grammy Award for Best R&B Performance by a Duo or Group with Vocals (1987)
Grammy Award for Best Female R&B Vocal Performance (1987) (for verk: Aretha)
Grammy Award for Best R&B Performance by a Duo or Group with Vocals (1987) (vinner: George Michael)
Grammy Award for Best Soul Gospel Performance, Female (1988) (for verk: One Lord, One Faith, One Baptism)
Grammy Lifetime Achievement Award (1993) (vinner: Arthur Rubinstein, Bill Evans)
Kennedy Center Honors (1994)
Grammy Hall of Fame Award (1997)
NAACP Image Award – Hall of Fame Award (1997) (vinner: George Clinton)
Grammy Hall of Fame Award (1998) (for verk: Amazing Grace)
Grammy Hall of Fame Award (1998) (for verk: (You Make Me Feel Like) A Natural Woman)
Grammy Hall of Fame Award (2000)
Grammy Award for Best Traditional R&B Performance (2003)
Grammy Award for Best Traditional R&B Performance (2005)
Grammy Award for Best Gospel/Contemporary Christian Music Performance (2007) (vinner: Mary J. Blige)
Grammy Hall of Fame Award (2008) (for verk: I Never Loved a Man the Way I Love You)
Michigan Women's Hall of Fame (2001)[11]
Pulitzer-prisens særskilte hederbevisninger og utmerkelser (2019)[12]
Æresdoktor ved Harvard University (2014)[13]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Honorary doctor of the Yale University (2010)[14]
Rock and Roll Hall of Fame (1987)[15]
Musikalsk karriere
SjangerSoulmusikk,[16] funk,[17][18] gospelmusikk,[19] popmusikk,[20][21][22] poprock,[23] jazz,[24] rhythm and blues[25]
InstrumentPiano,[26] vokal[26]
StemmetypeMezzosopran
Aktive år1956–2017
PlateselskapArista Records, Atlantic Records, Battle Records, Columbia Records, RCA, Warner Music Group, Checker
InnflytelseBillie Holiday, Ella Fitzgerald, George Michael, Nat King Cole, Nina Simone, Mahalia Jackson, Dinah Washington, Sarah Vaughan, Sam Cooke, Wynona Carr, Sister Rosetta Tharpe
Nettstedhttps://www.arethafranklin.net/
IMDbIMDb
Signatur
Aretha Franklins signatur
Aretha Franklin på Commons

Aretha Louise Franklin (1942–2018)[27][28][29] var en amerikansk soul- og R&B-sanger og låtskriver.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, familieforhold

[rediger | rediger kilde]

Aretha Franklins far var baptistpastoren Clarence LaVaughn Franklin, og hennes søstre sangerinnene Erma Franklin og Carolyn Franklin.[30] Cecil Franklin var i 1950- og 1960-årene en kjent person i USAs afroamerikanske samfunn. Han var en av de første pastorer med et eget landsomfattende radioshow. Familien bodde en kort periode i Buffalo i New York, før de flyttet til Detroit i Michigan, da Aretha var syv år gammel. Moren Barbara, som selv var gospelsanger, forlot ektemannen da Aretha var seks år gammel.

Da Aretha Franklin var 12 år ble hennes første sønn født, Clarence (født 1955). Far til barnet var Edvard Burke, en gutt fra hennes skole. Ved 15 års alder fikk hun sitt andre barn, sønnen Edward (f. 1957), hvis far var Edward Jordan.[31][32] Guttene ble oppfostret av Franklins farmor.

I 1961, da hun var 19 år, giftet hun seg med Ted White, som ble hennes manager og låtskriver. Fire år senere fødte hun sin tredje sønn, Ted White Jr. (f. 1964), som senere ble gitarist i hennes band. Ekteskapet var turbulent og Franklin og White skilte seg i 1969.[31][32] Mellom årene 1969 og 1976 hadde hun et forhold med manageren Ken Cunningham og fikk med ham sin fjerde sønn i 1970, Kecalf Cunningham. I 1978 giftet hun seg med skuespilleren Glynn Turman. Hennes far Cecil Franklin viet dem i sin kirke. Cecil Franklin ble skutt av ranere[30] 1979, i havnet i koma og døde i 1984.

Turman og Franklin skilte seg 1984.[33]

Franklin har tilkjennegitt et kristent livssyn.[34]

Sangerinne

[rediger | rediger kilde]

Hun begynte tidlig å synge gospel og platedebuterte som 14-åring i 1956 med The Gospel Soul of Aretha Franklin. På andre halvdelen av 1960-tallet gjorde hun en rekke soul-innspillinger som er blitt klassikere, «Respect», «I Never Loved a Man» og «(You Make Me Feel Like) A Natural Woman» er noen eksempler. Disse låtene og mange andre ga Franklin kallenavnet The Queen of Soul. Hun hadde to sanger på førsteplass på Billboard-listen: «Respect» i 1967 og «I Knew You Were Waiting (For Me)» (duett med George Michael) i 1987. I alt hadde hun 17 sanger inne på Billboards topp 10-liste i perioden 1967–1987.

Hun fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble i 1987 valgt inn i Rock and Roll Hall of Fame, som den første kvinnen. 9. november 2005 mottok hun Presidentens frihetsmedalje av president George W. Bush. Hun ble nominert til 44, vant 19 Grammy Awards, og ble i 2004 kåret av Rolling Stone til nummer ni. på tidsskriftets liste over 100 største artister gjennom tidene.[35] Hun medvirket i begge Blues Brothers-filmene (1980 og 1998) med musikkinnslag.

Hun støttet flere veldedige organisasjopner og politiske aktivister, blant annet National Association for the Advancement of Colored People og Special Olympics.[36]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Aretha-Franklin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Find a Grave, besøkt 18. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22057[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Washington Post, «Aretha Franklin, music’s ‘Queen of Soul,’ dies at 76», verkets språk engelsk, utgitt 16. august 2018, besøkt 16. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13894129s[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id franklin-aretha, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ books.google.no[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.michiganwomen.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.harvard.edu, besøkt 4. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Citations for Recipients of Honorary Degrees at Yale University 2010[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID aretha-franklin[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ http://www.939bobfm.com/Music/Album.aspx?id=17309.
  17. ^ http://www.juno.co.uk/products/funk-soul-classics/423562-01/.
  18. ^ http://www.karaoke-version.com/mp3-backingtrack/aretha-franklin/rock-steady.html.
  19. ^ http://www.mtv.com/news/1679376/whitney-houston-clive-davis/.
  20. ^ http://www.vh1.com/celebrity/2010-12-07/happy-holidays-from-aretha-franklin/.
  21. ^ http://www.vh1.com/celebrity/2009-12-03/aretha-franklin-stars-in-the-gospel-grizzly/.
  22. ^ http://www.ukulele-tabs.com/de/tabs/Stevie+Wonder-uke-tabs.html.
  23. ^ http://www.lyricsfreak.com/a/aretha+franklin/i+wonder+where+are+you+tonight_20827765.html.
  24. ^ http://www.broadwayworld.com/bwwmusic/article/Knew-You-Were-Waiting-The-Best-of-Aretha-Franklin-to-be-Released-131-20111219.
  25. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  26. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 302, Wikidata Q99181182 
  27. ^ Kvistad, Yngve (16. august 2018). «Aretha Franklin (1942–2018): Dronningen er død». VG. Besøkt 16. august 2018. 
  28. ^ Grosvold, Roger (16. august 2018). «Souldronningen Aretha Franklin er død». abcnyheter. Besøkt 16. august 2018. 
  29. ^ Skar, Bård. «Souldronningen Aretha Franklin er død». NRK. Besøkt 16. august 2018. 
  30. ^ a b «Aretha Franklin - Biography». IMDb. Besøkt 18. oktober 2010. 
  31. ^ a b «From giving birth at age 12 to ‘physical fights’: The difficult life and times of Aretha Franklin» (på engelsk). Washington Post. Besøkt 16. august 2018. 
  32. ^ a b «Aretha Franklin år för år – ett liv som bars av rösten» (på svensk). DN.SE. 16. august 2018. Besøkt 16. august 2018. 
  33. ^ «Aretha Franklin Fast Facts». CNN. Besøkt 16. august 2018. 
  34. ^ Darden, Robert F. «Aretha Franklin’s One Faith». ChristianityToday.com (på engelsk). Besøkt 17. desember 2020. 
  35. ^ Rolling Stone – the 100 Greatest Artists of All Time
  36. ^ Artist: Aretha Franklin. I: Grammy.com.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aretha_Franklin&oldid=24720523»