Abdera
| Abdera | |||
|---|---|---|---|
 Ruiner av den antikke Abdera | |||
| Land |  Hellas | ||
| Grunnlagt | 7. århundre f.Kr. (Julian) | ||
| Oppkalt etter | Abdera | ||
| Høyde o.h. | 41 meter | ||
 Abdera 40°55′57″N 24°58′32″Ø | |||
Abdera (gresk Άβδηρα, Avdira) er en tidligere gresk by på kysten av Trakia, 17 km nordøst for munningen av Nestos. Kommunen ligger dag i Xánthi prefektur i Hellas og har 3 917 innbyggere (2001). Setet for kommunen er Genisea.[1]
De som bodde i Abdera ble tradisjonelt regnet som noe enfoldige, til tross for at filosofer som Demokrit, Hekataios og Protagoras kom derifra. Byen skal ha blitt grunnlagt av Herakles til minne om hans venn Abderos. Abdera var i begynnelsen en fri by, men den ble senere underlagt kongeriket Makedonia og etter hvert Romerriket.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Byens mytiske grunnleggelse er tilskrevet Herakles på vegne av sin døde venn Abderos. Den historiske grunnleggelsen er som en jonisk koloni fra Klazomenai på kysten av Anatolia, i nærheten av Izmir i dagens Tyrkia. Den historiske opprettelsen ble tradisjonelt datert til 654 f.Kr., noe som ikke er verifisert, skjønt det er arkeologiske bevis i gresk keramikk fra 600-tallet f.Kr.[2] Byens blomstringsperiode synes å ha skjedd fra 544 f.Kr. da flertallet av folket i den joniske byen Teos i Anatolia flyktet til Abdera, inkludert poeten Anakreon, for å unnslippe persisk undertrykkelse.[3] Den fremst mynttypen, griffon, er identisk med den tilsvarende fra Teos. Den rike sølvmynten er kjent for sin skjønnhet og mangfoldige avbildninger på dens motsatte side.
I 513 og 512 f.Kr erobret perserne også Abdera. I 492 f.Kr. kom perserne tilbake og erobret byen på nytt, denne gangen under Dareios I av Persia. Byen ble senere en del av det athenske sjøforbundet og kjempet på Athens side i Peloponneskrigen.
Abdera var en rik by, den tredje rikeste i sjøforbundet, grunnet dens status som den fremste havnen for handelen med det indre av Trakia og det odrysiske rike.[2]
Som et verdifullt bytte ble byen gjentatte ganger herjet og plyndret: av triballere (fra dagens Serbia) i 350 f.Kr.; senere av makedonske Lysimakhos av Trakia, Selevkideriket, ptolemeerdynastiets Egypt, og makedonerne på nytt. I 170 f.Kr kom henholdsvis den romerske hæren og den til Eumenes II av Pergamon, beleiret byen og herjet den.
Byen synes å ha mistet betydningen etter 350-tallet f.Kr. I Athen ble luften i Abdera nedsettende omtalt i ordspråk som årsak til dumhet,[4] men blant byens mest framstående borgere var filosofene Demokrit, Anaxarkos og Protagoras, historikeren og filosofen Hekataios, og den lyriske poeten Anakreon.
Ruinene av byen kan fortsatt ble sett ved Kapp Balastra (40°56'1.02"N 24°58'21.81"E); de dekker syv små høyder, og strekker seg fra en østlig til en vestlig havn; på de sørvestlige høydene er det levninger av middelalderens bosetning Polystylon. Abdera er et titulær bispedømme for den romersk-katolske kirke i provinsen Rhodope på sørkysten av Trakia, i dag kalt for Bouloustra.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kallikratis Arkivert 27. april 2017 hos Wayback Machine. (PDF), det greske inneriksdepartementet
- ^ a b Hornblower, Simon (1996): «Abdera» i: The Oxford Classical Dictionary. Oxford: Oxford University Press. s. 1.
- ^ Herodot, i.168
- ^ Cicero: Epistulae ad Atticum, 4.17.3, 7.7.4.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Grant, Michael (1986): A Guide to the Ancient World. Michael Grant Publications.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Abdera – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Hellenic Ministry of Culture on Abdera Arkivert 3. februar 2008 hos Wayback Machine.
- Avdera.gr (gresk)
