Aanmoen
| Aanmoen | |||
|---|---|---|---|
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Aanmoen/Arneberg | ||
| Område | Hof | ||
| Sted | Åsnes | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Gård | ||
| Påbegynt | 1723 | ||
| Ferdigstilt | 1723 | ||
 Aanmoen 60°31′40″N 12°01′01″Ø | |||
Aanmoen er en gård og et stedsnavn i Åsnes kommune i Innlandet. Etter den norske språkreformen i 1917 ble gården skrevet som «Ånmoen», men bruken av skrivemåten med Aa istedenfor Å strekker seg helt tilbake i matrikkelbøker fra 1500-tallet. Gården Aanmoen har en historie som strekker seg tilbake til tiden før svartedauden, da som utleid mark under matrikkelgården Mellom-Østmo. Under svartedauden ble Aanmoen en ødegård og var ikke ryddet på ny før tidlig 1700-tallet. Gården ble utover 1800-tallet delt opp og på det meste hadde man fire bruk underlagt gården, i dag består gården av tre bruk.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Tiden før år 1600
[rediger | rediger kilde]Marken der Aanmoen-gården ble ryddet før første gang i perioden før svartedauden.[1] Det er gjort arkeologiske utgravinger i området som tilsier bosetninger her allerede fra 800-tallet, men dette kan man ikke si med helt sikkert gjelder akkurat denne gården. Gårdsbygningene ble forlatt under svartedauden som et resultat av at familien her ble rammet hard. Gården var på den tiden et underbruk på storgården Østmo[2]. Områdene her ble ikke tatt i bruk på hverken 1400- eller 1500-tallet. Det er først på 1600-tallet at aktiviteten gjenopptas på Aanmoen-gården.
1600-tallet og 1700-tallet
[rediger | rediger kilde]Tidlig på 1600-tallet blir regulær jorddyrking gjenopptatt på underbruket Aanmoen. Gården og dens jord blir leid ut av eieren på Østmo, fra 1627 var dette Erik Knutsen, tilhørende Arneberg-slekten[3]. Østmo var en delt gård og eierskapet av Aanmoen varierte utover på 1600- og 1700-tallet. I 1661 er gården oppført under Nordre-Østmo, mens i 1723 blir gården overdratt til Søndre-Østmo, før man senere samme år opprettet nybruket Mellom-Østmo hvor Aanmoen nå inngikk.
Gården Mellom-Østmo bestod av en delgård tilhørende den gamle Østmo-gården samt Aanmoen. I matrikkelen fra 1667 beskrives gården som både fruktbar og lettdrivelig. Det er oppsatt at gården har egen humle-hage og av dyrebestanden er det oppført at det holdes 2 hester, 12 kuer, 9 sauer og 8 geiter[4].
Eierskapet av gården Mellom-Østmo varierte utover siste halvdel av 1600-tallet og de første tiårene på 1700-tallet. Det var først i 1757 av også Mellom-Østmo deles[4]. Aanmoen blir med det selvstendig bruk og det nå selvstendige bruket blir solgt til Ole Pedersen Sørgården Lundeby, fra Våler, som da var bosatt på gården Kirkemo hvor han bedrev sitt yrke som lærer. Etter at Ole P. Sørgården Lundeby kjøpte gården i 1757 la han også grunnlaget for den slekten som senere tok Aanmoen-navnet som familienavn. Denne slekten eide gården uavbrutt frem til 1977. Ole P. Sørgården Lundeby overdro gården til sin sønn, Peder Olsen, som var den første til å holde Aanmoen som etternavn[5].
1800-tallet
[rediger | rediger kilde]Gården ble delt opp i to selvstendige bruk i 1815[6]. Østre-Aanmoen og Vestre Aanmoen ble overdratt til forhenværende eier sine to eldste sønner og antallet beboere på gården vokste utover første halvdel av 1800-tallet. Gården ble igjen oppdelt. Vestre-Aanmoen ble i 1856 delt til igjen to bruk, mens Østre-Aanmoen ble også delt i to i år 1856. Ved utgangen av 1856 var det fire selvstendige gårdsbruk på Aanmoen, med totalt 27 beboere. De to brukene på vestre-Aanmoen ble henholdsvis forent til ett bruk i 1894. Hele denne perioden gikk gården aldri ut av familien.
Noteringer fra diverse folketellinger opplyser at omkring 1865 til 1900 bestod hovedinntekten av potet, men mindre avlinger med både bygg, havre og blandkorn ble dyrket. På de totalt 4 Aanmoen-gårdene som ble opplyst om av folketellinga fra 1865 viser det seg at det ble holdt svin, får, hester og storkveg på gårdene også, men dette var kun et mindre antall dyr.
1900-tallet og frem til i dag
[rediger | rediger kilde]
På 1900-tallet bestod Aanmoen av tre bruk. Disse brukene gikk på 1900-tallet ut av den familien som kjøpte det på midten av 1700-tallet. Vestre-Aanmoen gikk ut av familien i 1902, da den ble oppkjøpt av medlemmer fra Helstad-slekten[7]. Østre-Aanmoen bruk 3, gikk ut av familien ved oppkjøp av Kordal-slekten i 1921[8]. Østre-Aanmoen bruk 4 forble i familiens eie fram til 1977[9]. Det er etterkommerne av beboerne på bruk fire som fortsatt har Aanmoen-navnet som slektsnavn.
Gården Aanmoen var også en av holdeplassene på en mye brukt flyktningrute for nordmenn under andre verdenskrig. Den omtalte flyktningruta gikk fra Oslo via Eidsvoll og inn i Nord-Odal, hvor Aanmoen var siste holdeplass på vei inn i Sverige. Det er blant annet skildret at første gang Aanmoen var i bruk for flyktninger var i 1941, da tre russiske krigsfanger ble hjulpet inn i Sverige[10].
Aanmoen-gården inngår i Hof (Hedmark)-strekningen og som fikk telefonlinjer i 1944. På Televerkets generalforsamling av 20. mai 1944 under sak 73 ble det vedtatt at Enst. overtok all vedlikehold av telelinjene i Hof (Hedmark), Åsnes og Åsnes Finnskog[11]. Det er derfor svært sannsynlig at telelinjene som omfattet, slik det står i referatet fra generalforsamlingen, Aanmoen-kryss ble reist i løpet av slutten av 1943 eller starten av 1944.
Østre-Aanmoen bruk fire samt Østre Aanmoen bruk tre står i original fatning, med de eldste byggverkene fra rundt 1850. Vestre Aanmoen har noe mer moderne byggverk, samt ny låve og her er stabburet det eneste av originale byggverk som står igjen. Gårdene utgjør i dag er markant stort område på vestsiden av Glomma og store skogsområder tilhører gårdene. Gården er godt synlig fra veiene som passerer, og fylkesvei 431, fylkesvei 434 og fylkesvei 443 passere idag Aanmoen gård. Punktet hvor disse veiene møter hverandre er oppkalt etter gården og kallen Aanmoen-krysset.
Eierskap
[rediger | rediger kilde]Aanmoen som underlagt bruk av Østmo
[rediger | rediger kilde]| Eierskapsperiode | Eier | Notat |
|---|---|---|
| 1627-1650 | Erik Knutsen | Første oppførte eier i matrikkelen. |
| 1650-1682 | Alf Eriksen | Eldste sønn av forrige eier |
| 1682-1721 | Knut Alfsen | Eldste sønn av forrige eier |
| 1721-1727 | Eggert Minch | Leide gården |
| 1727-1743 | Peder Jonsen | Kjøpte gården av Knut Alfsen sine etterkommere |
| 1742-1747 | Halvor Olsen | Kjøpte gården av Peder Jonsen |
| 1747-1756 | Erik Gundersen | Kjøpte gården av Halvor Olsen |
| 1756 | Halvor Olsen | Halvor Olsen som eide gården Østmo mellom 1742 og 1747 kjøpte gården sin tilbake i 1756.
Året etter i 1757 delte han gårdsbrukene opp i to selvstendige bruk, Aanmoen ble da selvstendig gård. |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Aanmoen
[rediger | rediger kilde]Navnet
[rediger | rediger kilde]I dag bæres navnet Aanmoen som familienavn av totalt 27 personer, pr. april 2012.[12] Navnet har også utvandret til Canada i løpet av starten av 1900-tallet, og til delstatene Nord-Dakota, Michigan og Minnesota på slutten av 1800-tallet, men alle de emigrerte byttet navn eller så forsvant navnet ved giftemål. Det er derfor per i dag ingen personer utenfor Norge som bærer navnet.
Slekten
[rediger | rediger kilde]Selv om gården Aanmoen har eksistert fra perioden før svartedauden har kun en slekt hatt navnet som etternavn. Dette er etterkommerne av Ole. P. Sørgården Lundeby, som kjøpte gården i 1757. Ole overdro gården til sin sønn Peder og dette er den aller første personen som tok Aanmoen som navn. All hans etterslekt har båret navnet. Utover 1800-tallet ble gården gjentatte ganger delt opp, og navnet fulgte alle gårdene. Tidlig på 1900-tallet da to av gårdene ble solgt ut av familie sluttet slektsgrenen på Østre-Aanmoen bruk 3 og Vestre-Aanmoen å bruke gårdsnavnet som etternavn. Alle de personene som i dag bærer navnet Aanmoen er derfor etterkommere av Østre-Aanmoen bruk fire[13].
Kjente navnbærere
[rediger | rediger kilde]- Tomas Aanmoen: Partner i advokatfirmaet Schjødt[14]
- Ellen Aanmoen: Leder av Skandinavisk endodontiforening mellom 1994 og 1996[15]
Kirketillhørighet
[rediger | rediger kilde]
Gården Aanmoen har alltid tilhørt Hof sogn og Hof kirke i Åsnes kommune. Helt siden tidlig 1800 tallet har beboerne av Aanmoen-gården blitt døpt konfirmert og gravlagt ved Hof kirke i Åsnes. Til dags dato er det totalt to gravstøtter med åtte personer som bærer navnet Aanmoen som ligger ved Hof kirke. Disse gravstøttene er lokalisert nær kirkebygget, og stammer fra siste halvdel av 1800-tallet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 13
- ^ Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 63
- ^ Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 65
- ^ a b Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 66
- ^ Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 11
- ^ Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 69
- ^ Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 82
- ^ Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 74
- ^ Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 78
- ^ Svensketrafikken 2, flyktningar til Sverige 1943-1946. Skrevet av Ragnar Ulstein, Det Norske Samlaget
- ^ 100 År Med Telefon I Kongsvinger Og Solør, Arne E. Sorknes.
- ^ http://www.ssb.no/vis/navn/sok.cgi?fornavn=&etternavn=Aanmoen&lang=n.
- ^ Aanmoen 1346-2013. Av: Aanmoen, Oskar (2013). 1. Utgave. Side: 119
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. november 2013. Besøkt 31. oktober 2013.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. november 2013. Besøkt 31. oktober 2013.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Aanmoen, Oskar (2013). Aanmoen 1346-2013 (på norsk) (1. Utgave utg.). Lørenskog: Privat trykt. ISBN 978-82-303-2399-1.