2. australske imperiestyrke
| 2. australske imperiestyrke | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Land | Australia | ||
| Etablert | 1939 | ||
| Nedlagt | 1947 | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Konflikter | andre verdenskrig, Felttoget i Nord-Afrika, Slaget om Hellas, Slaget om Kreta, Syria–Lebanon campaign, Slaget om Malaya, felttoget på Ny Guinea, Borneo-kampanjen | ||
2. australske imperiestyrke (2nd Australian Imperial Force) var en ekspedisjonsstyrke i den australske hæren under annen verdenskrig. Styrken ble opprettet i 1939 og bestod av frivillige soldater, da den australske hæren hovedsakelig bestod av militser og reservetropper uten hjemmel til å kjempe utenlands.
Formasjon og organisering
[rediger | rediger kilde]Da AIF ble dannet, besto den først av én infanteridivisjon og tilhørende støtteavdelinger. General Thomas Blamey ble utnevnt til å lede styrken, som raskt vokste i størrelse ettersom krigen eskalerte.[1]
Fem divisjoner ble etablert: 6., 7., 8., 9. og 1. Armoured divisjon, som alle hadde ulike oppgaver i forskjellige krigssoner.[2][3][4]
De første styrkene ble sendt til Midtøsten i 1940 for å kjempe mot de italienske styrkene i Nord-Afrika. På samme tid ble 8. divisjon utplassert til Britisk Malaya og Singapore for å styrke de allierte forsvarsposisjonene i Sørøst-Asia.[5] Styrkene besto av infanteri, artilleri, ingeniørtropper og logistiske støtteenheter.
Krigshandlinger og kampanjer
[rediger | rediger kilde]Midtøsten og Nord-Afrika
[rediger | rediger kilde]I Nord-Afrika og Midtøsten kjempet AIF i flere viktige slag, inkludert Bardia, Tobruk og El Alamein.[6][7] 6. og 9. divisjon ble høyt verdsatt for sin motstandskraft, spesielt under beleiringen av Tobruk, hvor australske soldater, kjent som «Rats of Tobruk», motsto tyske og italienske angrep i over 240 dager.[8] Denne innsatsen fikk stor oppmerksomhet og respekt internasjonalt, og ble et symbol på australsk standhaftighet.[9][10]
I Hellas og på Kreta deltok AIF også sammen med britiske og newzealandske styrker i et forsøk på å motstå tyske invasjoner i 1941. Til tross for stor motstand ble de allierte tvunget til å trekke seg tilbake. Mange australiere ble tatt til fange i løpet av kampene, spesielt på Kreta, hvor de måtte kjempe under vanskelige forhold.[11][12]
Sørøst-Asia og fall av Singapore
[rediger | rediger kilde]8. divisjon ble sendt til Malaya og Singapore som en del av det britiske forsvaret mot Japan. Da japanske styrker invaderte Malaya og Singapore i 1942, sto australske tropper i første linje, men de var underlegne både i antall og utstyr. Da Singapore falt, ble over 15 000 australske soldater tatt til fange og sendt til japanske fangeleirer, hvor mange led under brutal behandling og umenneskelige forhold.[13]
Stillehavskrigen og forsvar av Australia
[rediger | rediger kilde]Etter Japans angrep på Pearl Harbor og den raske fremrykningen i Sørøst-Asia, ble det viktig for AIF å bidra i forsvaret av Australia. Styrkene fra Nord-Afrika ble trukket tilbake, og 6. og 7. divisjon deltok i Papua Ny-Guinea-felttoget,[14] spesielt i det harde Kokoda Track-felttoget, der de spilte en kritisk rolle i å stoppe japansk fremrykning mot Port Moresby.[15][16]
Divisjonene deltok også i felttoget på Bougainville og i Borneo-operasjonene, hvor AIF spilte en viktig rolle i de alliertes offensiver for å gjenvinne områder okkupert av Japan.[17][18]
Demobilisering og etterkrigstid
[rediger | rediger kilde]Ved krigens slutt ble 2. australske imperiestyrke demobilisert som en del av Australias nedtrappingsprosess. Veteranene ble gradvis sendt hjem, og mange av dem returnerte til sivile liv, selv om de hadde med seg sterke minner fra krigens intense kamper. Et lite antall personell fortsatte i tjeneste i Australias «Interim Army» i 1947, som la grunnlaget for opprettelsen av den australske regulære hæren i 1948.[19]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Maughan, Tobruk and El Alamein, pp. 380–382
- ^ Lambert, The Birth, Life and Death of the 1st Australian Armoured Division
- ^ Johnston, The Australian Army in World War II, p. 6
- ^ Kuring, Redcoats to Cams, p. 138
- ^ Wigmore, The Japanese Thrust, pp. 28–61
- ^ Maughan, Tobruk and El Alamein pp. 542–746
- ^ Dennis et al, The Oxford Companion to Australian Military History, pp. 308–309
- ^ «Tobruk: The Rats of Tobruk». Australian War Memorial, London (på engelsk). Besøkt 2. november 2024.
- ^ «Tobruk - ANZAC Day Commemoration Committee». anzacday.org.au. Besøkt 2. november 2024.
- ^ Maughan, Tobruk and El Alamein, p. 210
- ^ The Department of Veterans' Affairs. «Greece and Crete». Besøkt 2. november 2024.
- ^ «The Battle of Crete». www.anzacsofgreece.org. Besøkt 2. november 2024.
- ^ Wigmore, The Japanese Thrust, p. 382
- ^ Dexter, The New Guinea Offensives, pp. 326–762
- ^ Department of Veterans’ Affairs. «The defence of Moresby». Besøkt 2. november 2024.
- ^ Morison 1949, p. 63
- ^ Long, The Final Campaigns, pp. 388–583
- ^ Long, The Final Campaigns, pp. 271–387
- ^ Sligo, The Development of the Australian Regular Army 1944–1952, pp. 45–46