1984 (film)
| 1984 | |||
|---|---|---|---|
| orig. Nineteen Eighty-Four | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Dystopisk film, politisk drama, indiefilm, science fiction-film, dramafilm, romanfilmatisering, politisk thriller | ||
| Utgivelsesår | 1984 | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Lengde | 113 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Michael Radford  | ||
| Manus | Michael Radford | ||
| Basert på | |||
| Musikk | Dominic Muldowney | ||
| Foto | Roger Deakins | ||
| Klipp | Tom Priestley | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | John Hurt, Richard Burton, Suzanna Hamilton, Cyril Cusack, Gregor Fisher, James Walker, Roger Lloyd Pack | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Virgin Produced | ||
| Distributør(er) | 20th Century Studios Netflix | ||
| Budsjett | 5 500 000 GBP (£) | ||
| Totalomsetning | 8 430 492 USD (USA)[2] | ||
| Premiere(r) | 9. november 1984 (utgivelsessted: Tyskland)[3] 10. oktober 1984 (utgivelsessted: London)[4] 14. desember 1984 (distribusjonsmåte: limited release, utgivelsessted: USA)[4] 22. mars 1985 (utgivelsessted: USA)[4] | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Nineteen Eighty-Four (eller 1984) er en britisk dystopisk dramafilm fra 1984 basert på George Orwells roman av samme navn fra 1949. Den tar for seg Winston Smiths liv i Oceania, et oppdiktet land styrt av et totalitært regime. Filmen er regissert av Michael Radford. De ledende rollene spilles av John Hurt, Suzanna Hamilton og Richard Burton (hans siste rolle).
Filmen ble godt mottatt av anmelderne og har fått 81 % på Rotten Tomatoes (2016).[5]
Sammendrag
[rediger | rediger kilde]I en dystopisk 1984, lever Winston Smith i den totalitære nasjonen Oseania under konstant overvåking fra tanke-politiet. Smith er bosatt i London, hovedstaden i det som tidligere var kjent som England. Winston jobber i et lite kontorlokale for Sannhetsdepartementet som arbeider med å hele tiden skrive om historien i samsvar med partiets bestemmelser fra deres øverste leder, Big Brother. Hjemsøkt av smertefulle minner og rastløse ønsker skriver Winston en hemmelig dagbok over hans private tanker, og skaper dermed bevis for hans tanke-kriminalitet. Imidlertid forsøker han å gjøre dette skjult for overvåkningen, for å opprettholde hans egen sikkerhet.
Livet hans tar en stor vending når han blir kjent med en kollega fra ett annet departement som heter Julia, og de innleder en ulovlig affære. I løpet av deres første møte utveksler de undergravende ideer mot myndighetene før de har sex. De møter flere ganger i all hemmelighet, og nyter et idyllisk liv med relativ frihet og tilfredshet sammen. En kveld blir de plutselige raidet fra Tanke-politiet, og begge to blir arrestert. Det blir senere avslørt at overtredelsene deres ble spilt inn av Mr. Charrington, en hemmelig agent for tanke-politiet. Winston og Julia blir tatt med til "Ministry of Love" hvor de blir fengslet, avhørt og "rehabilitert" hver for seg. Winston blir torturert av O'Brien, et høyt rangert medlem av det innerste partiet.
O'Brien instruerer Winston om myndighetenes virkelige formål, og forteller om praksisen med å holde to motstridende tanker i sinnet samtidig. O'Brien forteller at Winston skal bli utsatt for det verste i verden, designet spesielt rundt Winstons personlige fobier. Når han blir konfrontert med denne uutholdelige skrekken, som viser seg å være et bur fylt med ville rotter, bryter Winston sammen og han avviser hysterisk sin troskap til Julia. Winston er nå fullstendig underkastet og renset for alle opprørske tanker, impulser eller personlige tilknytninger, og han blir gjenopprettet til fysisk helse og løslatt. Winston vender tilbake til Chestnut Tree Café, hvor han tidligere hadde sett de rehabiliterte tanke-kriminelle Jones, Aaronson og Rutherford som en gang var fremtredende, men senere vanærte medlemmer av det innerste partiet. Der blir Winston oppsøkt av Julia, som ble "rehabilitert" på samme måte som Winston. Etter at Julia går sin vei, tilstår Winston hans "forbrytelser" mot myndighetene og ber om tilgivelse fra befolkningen.
Skuespillere
[rediger | rediger kilde]- John Hurt som Winston Smith
- Rupert Baderman som en ung Winston Smith
- Richard Burton som O'Brien
- Suzanna Hamilton som Julia
- Cyril Cusack som Mr. Charrington
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på sv) Svensk Filmdatabas, Svenska Filminstitutet, Svensk filmdatabase ID 6667, Wikidata Q1139587, https://www.svenskfilmdatabas.se/
- ^ https://www.boxofficemojo.com/title/tt0087803/; Box Office Mojo; besøksdato: 18. desember 2022.
- ^ Internet Movie Database, verkets språk engelsk, www.imdb.com, besøkt 6. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 18. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rotten Tomatoes - 1984 (besøkt 14.2.2016)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) 1984 på Internet Movie Database
- (no) 1984 hos Filmweb
- (no) 1984 hos Filmfront
- (sv) 1984 i Svensk Filmdatabas
- (en) 1984 på AllMovie
- (fr) 1984 på Allociné
- (nl) 1984 på MovieMeter
- (en) 1984 på Turner Classic Movies
- (en) 1984 på The Movie Database – film
- (en) 1984 på Rotten Tomatoes