Hopp til innhold

École normale supérieure

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
École normale supérieure
Grunnlagt30. oktober 1794
DirektørFrédéric Worms
Studenter670 (2007)[1]
MedlemskapConférence des Grandes Écoles
Couperin Consortium[2]
Renater[3]
Université franco-allemande[4]
Agence universitaire de la Francophonie[5]
Nettstedhttps://www.ens.fr/
Kart
18 nummererte markører
1 = Institut de Biologie de l'École Normale Supérieure
2 = Institute for the History and Philosophy of Science and Technology
3 = Kastler–Brossel Laboratory
4 = Processus d'Activation Sélective par Transfert d'Energie Uni-électronique ou Radiatif
5 = Théorie et Histoire des Arts et des Littératures de la Modernité
6 = Pierre Aigrain Laboratory
7 = Laboratoire de Physique Statistique
8 = Archéologie et Philologie d’Orient et d’Occident
9 = Laboratoire de Météorologie Dynamique
10 = Laboratoire des Systèmes Perceptifs
11 = Laboratoire de Sciences Cognitives et Psycholinguistique
12 = Laboratoire des biomolécules
13 = Langues, Textes, Traitements informatiques, Cognition
14 = Pays Germaniques
15 = Institut d'histoire moderne et contemporaine
16 = Centre de Recherches sur la Pensée Antique
17 = Institut Jean Nicod
18 = Laboratoire de Physique Théorique
École normale supérieure
48°50′31″N 2°20′41″Ø

Den kvadratiske innerhagen til ENS bygningen på rue d'Ulm er kjent som Cour aux Ernests – Ernests er gullfisken i dammen.

École normale supérieure (også kjent som Normale Sup', Normale, ENS, ENS-Paris, ENS-Ulm eller Ulm) er sannsynligvis den mest prestisjefulle av Frankrikes grandes écoles, hovedanlegget ligger rundt rue d'Ulm i Paris. For ikke å blande sammen med andre grandes écoles med lignende navn, slik som École normale supérieure de Lyon, blir den ofte presisert som 'ENS-Paris' eller 'ENS-Ulm'. ENS har også anlegg i Boulevard Jourdan og i Montrouge (en forstad til Paris), samt en biologiavdeling på landet ved Foljuif.

ENS utdanner forskere, professorer, statlige toppledere, samt næringslivsledere og politiske ledere. Den fokuserer på kombinasjonen av utdanning og forskning, med vekt på en fri læreplan.

Dens alumni omfatter åtte mottagere av Fieldsmedaljen (alle franske mottagere av Fieldsmedaljen har gått på ENS) samt nobelprisvinnere både innen naturvitenskap og humaniora.

Ved siden av ENS har tre andre écoles normales supérieures blitt etablert med tilsvarende målsetninger:

Majoriteten av studentene kommer fra prépas (forberedende klasser, se f.eks. Lycée Louis-le-Grand) og må klare noen av Frankrikes tøffeste inntaksprøver. Studiet ved ENS varer fire år. Mange bruker tredjeåret på agrégation, som gir dem rett til å undervise på videregående skoler og universitet. ENS har årlig 100 studenter innen naturvitenskap og det samme innen humaniora.

Normaliens, som studentene ved ENS er kjent som, holder et toppnivå innen de fagene de undervises i. Normaliens fra Frankrike og EU betraktes som offentlige embedsmenn under utdanning, og får derfor en månedlig lønn mot å tjene Frankrike i ti år, inkludert studietiden. Selv om det sjelden skjer, kan denne bindingstiden betales vekk (f.eks. av et firma som ansetter en tidligere student).

I tillegg til normaliens mottar ENS også utvalgte utenlandske studenter ("internasjonalt utvalg") og utvalgte studenter fra nabouniversitet, som følger den samme læreplanen og mottar det samme stipendet.

Professorene ved ENS kalles «caïmans», og gullfisken i dammen «Ernests».

Matematikklauget Bourbakigruppen har hovedsete ved ENS.

Berømte alumni

[rediger | rediger kilde]

Året de begynte på ENS er gitt i parentes.

Kjente professorer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Departementet for høyere utdanning, forskning og innovasjon; https://data.enseignementsup-recherche.gouv.fr/explore/dataset/fr-esr-statistiques-sur-les-effectifs-d-etudiants-inscrits-par-etablissement-hcp/table/?sort=-annee_universitaire; data.gouv.fr; besøksdato: 15. desember 2023.
  2. ^ www.couperin.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ discovery.renater.fr, besøkt 21. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.dfh-ufa.org, besøkt 27. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ web.archive.org, besøkt 23. november 2022[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]