«Eidsvold 1814»
- Denne artikkelen handler om maleriet. Se også selve Riksforsamlingen eller avdelingen Eidsvoll 1814 ved Norsk Folkemuseum
| «Eidsvold 1814» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kunstner | Oscar Wergeland | ||
| År | 1882–1885 | ||
| Teknikk | Oljemaleri | ||
| Dimensjoner | 285 × 400 cm | ||
«Eidsvold 1814», også feilaktig kalt Eidsvold Riksraad 1814 og Riksforsamlingen på Eidsvoll er et norsk maleri som fremstiller Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, der Norges Grunnlov ble utformet og vedtatt. Bildet er malt av Oscar Arnold Wergeland (1844–1910) i perioden 1882–1885, omkring 70 år etter grunnlovsforsamlingen. Maleriet er 4 meter bredt og ble gitt som gave til Stortinget i Oslo, der det henger på fremtredende plass i stortingssalen bak talerstolen. Bildet er et av de mest kjente historiemaleriene i norsk kunst.
Historikk og motiv
[rediger | rediger kilde]«Eidsvold 1814» ble bestilt av korpslege og forretningsmann Lorentz Reinhold Boll Ring fra Drøbak.[2][3] Stortinget behandlet den 16. mai 1885 et brev fra korpslege Ring der han ba Stortinget om å motta maleriet som en gave fra ham.[2]
Motiv
[rediger | rediger kilde]Historiemaleren Oscar Wergeland ønsket å framstille den historiske hendelsen på Eidsvoll i 1814 så konkret og realistisk som mulig. Han brukte derfor mye tid på kildegranskning for å gjengi portretter, interiør, drakter og detaljer korrekt.[2] Bildet er gjennomkomponert og oversiktlig og ble kunstnerens hovedverk.
Maleriet gjengir et historisk øyeblikk fra Riksforsamlingens møtevirksomhet i Rikssalen, den lange, trange salen i Eidsvollsbygningen. Bildet viser 84 av de 112 mennene i den grunnlovsgivende forsamlingen på Eidsvoll. Av disse kan 67 identifiseres.[4] Midt på bildet, i forgrunnen på podiet, står Christian Magnus Falsen, «Grunnlovens far», foran forsamlingen. Han leser opp det ferdige grunnlovsutkastets siste paragraf, §115 (i den signerte versjonen ble denne §110, i dag §112 etter redigeringen),[5] som forsamlingen diskuterte og vedtok 11. mai 1814.[3] Ved siden av sitter sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie i embetsuniform og ser på betrakteren. Christie var Riksforsamlingens faste sekretær og ble president ved det første overordentlige Storting høsten 1814 der han fikk rollen som «Grunnlovens forsvarer» under forhandlingene med Sverige. Paragraf 115 handlet om forandring av Grunnloven.[6] Motivet kan derfor tolkes som et innlegg i striden rundt grunnlovsendringen om kongens veto i forkant av riksretten 1883–1884, en utvikling som førte til innføringen av parlamentarismen i Norge.[7]
Maleren var sønnesønn av Henrik Wergelands farbror. Presten i døråpninga bak i salens høyre hjørne er Nicolai Wergeland, Henrik Wergelands far og malerens farfars bror.
Den danske kronprinsen Christian Frederik, som signerte Grunnloven og ble valgt til konge 17. mai, men som vendte skuffet tilbake til Danmark 10. oktober, er ikke med i maleriet «Eidsvold 1814». Kunstneren har imidlertid malt inn et portrett av Christian IV, konge av Danmark-Norge 1588–1648 og kronprinsens tipptipptipptippoldefar. Salen i bildet er ellers pyntet med granbar, og vinduet i enden står åpent mot et jorde der en bonde med hest pløyer i den norske våren.
Plassering og betydning
[rediger | rediger kilde]
«Eidsvold 1814» er 285 cm høyt og 400 cm bredt.[3] Det henger som et monumentalmaleri bak presidentpodiet og talerstolen i stortingssalen. Plasseringen har gjort det til et av landets mest avbildede kunstverk. Maleriet var også hovedmotiv på baksida av den norske hundrekronerseddelen som ble trykt 1962–1977. Det ble også brukt i 1914 som motiv for det første norske jubileumsfrimerke.
Oscar Wergeland bringer rommet der Grunnloven ble skapt, rikssalen, inn i stortingssalen, som først sto ferdig i 1866. Maleriet er en så integrert del av rommet at en nesten glemmer at det ikke fikk sin plass før 19 år etter at salen var tatt i bruk. Det eneste som hang der før, var et skjold med riksløven. Maleriet er komponert slik at to forsamlinger møtes: riksforsamlingen på Eidsvoll og det til enhver tid sittende storting. Slik blir ethvert møte i stortingssalen også et møte hvor Christies årvåkne blikk er en påminnelse om den forpliktende arven fra 1814 som de folkevalgte viderefører.[4]
Under andre verdenskrig ble Stortingsbygningen med rom og saler overtatt av de tyske okkupasjonsmyndighetene som hovedkvarter for Reichskommissariat Norwegen og dets fire hovedavdelinger.[8] Stortingssalen ble lenge stående forholdsvis urørt, men også benyttet til møter, blant annet da rikskommissar Josef Terboven var vert for den tyske propagandaministeren Goebbels sist i november 1940.[8] Seinere ble maleriet «Eidsvold 1814» dekket til med draperi og et stort tysk riksvåpen med hakekors.[8]
-
Den «nyvalgte» norske kongen Haakon VIIs edsavleggelse i Stortinget 27. november i unionsoppløsningsåret 1905, to dager etter at han og dronning Maud ankom Norge.
-
Under andre verdenskrig overtok de tyske okkupantene i Reichskommissariat Norwegen Stortingsbygningen til sine kontorer. Bildet viser propagandaminister Goebbels på stortingspresidentens plass under et besøk hos rikskommissar Terboven (til venstre) i 1940.
-
Utenriksminister Halvard Lange taler i Stortinget i 1949. Bilderammen rundt monumentalmaleriet bak er utstyrt med innskriften «EIDSVOLD 1814».
-
-
Maleriet har to ganger blitt gjengitt på norske frimerker: i 1914 og i 2014.
Bakgrunn og etterspill for Riksforsamlingen
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Riksforsamlingen på Eidsvoll
Ved Kielfreden måtte kongen av Danmark-Norge gi fra seg Norge til Karl II, kongen av Sverige, som følge av at rikene var på den tapende siden i Napoleonskrigene. Avtalen ble imidlertid ikke godtatt av nordmennene. Stattholderen, kronprins Christian Frederik, stilte seg i spissen for en reisning og innkalte Riksforsamlingen på Eidsvoll. Riksforsamlingen vedtok Grunnloven av 17. mai, erklærte selvstendighet og valgte Christian Frederik til norsk konge. Som leder for den nye staten forsøkte han desperat å få støtte fra stormaktene, spesielt fra Storbritannia. De allierte diplomatene som kom til Norge for å forhandle, ga imidlertid ikke noe håp om selvstendighet. Samme sommer ble det utkjempet en kort krig med Sverige. Den endte med svensk seier, våpen-stillstand og Mossekonvensjonen, en avtale for en politisk løsning der Norge gikk inn i en personalunion med Sverige, men med sin egen konstitusjon og nasjonalforsamling. Norge ble først selvstendig nasjon ved unionsoppløsningen 1905.[9]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Liste over kunstverk på norske frimerker
- Riksforsamlingen
- Liste over eidsvollsmenn
- Eidsvoll 1814, avdeling i Norsk Folkemuseum for å ivareta Eidsvollsbygningen
- Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Eidsvollsmennenes plassering i salen
- ^ a b c Østbø, Ivar Buch (1995). Stortinget. Schibsted. s. 45. ISBN 8251615461.
- ^ a b c «Stortingets kunstsamling - Eidsvold 1814». Stortinget (på norsk). 19. juni 2019. Besøkt 18. januar 2022.
- ^ a b Torkjelsson, Eivind (2015). Maleriet Eidsvold 1814. Stortinget: Stortinget. s. 72. ISBN 9788281961043.
- ^ «Wikikilden:Grunnloven i ulike versjoner». no.wikisource.org. Wikikilden. Besøkt 18. januar 2022.
- ^ Sørbø, Tommy (1995). Norges nasjonalmalerier. Schibsted. s. 58. ISBN 8251615801.
- ^ Winge, Sissi Solem (25. februar 2020). «Oscar Wergeland - 2». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 18. januar 2022.
- ^ a b c «Da diktaturet fortrengte demokratiet». Stortinget (på norsk). 4. november 2021. Besøkt 18. januar 2022.
- ^ «Stortinget og unionen med Sverige». Stortinget (på norsk). 7. november 2019. Besøkt 18. januar 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Eidsvold 1814, painting – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
