Planter

Planter med primære kloroplaster
	Pediastrum duplex (grønne alger)
	Nomenklatur
	Plantae
	Populærnavn
	planter med primære kloroplaster, planter
	Hører til
	eukaryoter, ; liv
	Økologi
Antall arter:	374 000
Habitat:	marin, limnisk og terrestrisk
Utbredelse:	alle verdenshav og -deler
	Inndelt i
	Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta); Rødalger, (Rhodophyta); Grønne planter, (Viridiplantae);

Planter (latin: Plantae) er eukaryote organismer eller «vekster» som ved hjelp av sollys driver fotosyntese, og som har spesielle celleorganeller, eller plastider kalt kloroplaster. Planter med primære kloroplaster omfatter følgende tre grupper:

Blåalger eller glaukofytter (Glaucocystophyta)
Rødalger (Rhodophyta)
Grønne planter som inkluderer grønnalger (Viridiplantae)

Blåalger må ikke forveksles med det som tidligere kaltes blågrønnalger (blågrønnbakterier). Av de omkring 374 000 planteartene i verden, er det ifølge artsdatabanken 4 458 plantearter i Norge.

Plantenes definisjon og taksonomi

I botanikken er begrepet «planter» nokså flertydig. Flere definisjoner har vært i bruk gjennom tidene, som varierte i hvorvidt alger, bakterier eller sopp ble inkludert. Den følgende oversikten gjengir de mest vanlige mulighetene i synkende rekkefølge (dvs. at den første definisjonen resulterer i det videste plantebegrepet osv.).

«Planter» har blitt brukt for å betegne:

alle livsformer som ikke er dyr (dette inkluderer både alger, bakterier og sopp)
alle organismer unntatt dyr og sopp (dette inkluderer alger og bakterier)
landplanter og samtlige eukaryote alger
landplanter og de eukaryote algene som bærer primære kloroplaster
landplanter samt grønnalger (=Chloriobonta)
kun landplantene (=Embryophyta)

Ingen av definisjonene er allment anerkjent, og det vitenskapelige navnet Plantae har blitt brukt om alle disse seks gruppene. Det er imidlertid kun de tre siste – landplanter, grønnalgerog eukaryote alger – som er naturlige grupper. De tre første – bakterier, prokaryote alger og sopp – er kunstige samlebegreper.

Dessuten har de to siste gruppene alternative vitenskapelige navn, som man heller bør bruke for å unngå misforståelser. For tiden bruker man oftest det vitenskapelige navnet Plantae på planter med primære kloroplaster.

Plantenes plassering

Plantene regnes innenfor tradisjonell systematikk som et av «rikene» av liv innenfor biologien. Ofte opererer man med følgende evolusjonære hovedgrupper eller «riker» i den taksonomiske systematikken:^[2]

Prokaryoter:
- Bakterier (Bacteria, Eubacteria)
- Arkebakterier (Archaea)^[3]
- Eukaryoter:
  - Protister (Protista)
  - Planter (Plantae)
  - Sopp (Fungi)
  - Flercellede dyr (Metazoa)

Dette systemet med «riker» er fortsatt omstridt. Den svenske Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna^[4] opererer med 5 riker, mens en gruppe europeiske biologer^[5] observerer 3 basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste gruppen av eukaryoter siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. Systematikkens «riker» representerer et forsøk på å forene behovet for oversikt med behovet for å dele livsformene opp i mest mulig naturlige grupper.

Historisk oppfatning

Opprinnelig betegnet «planter» alle livsformer som ikke var dyr, eksempelvis i Linnés system. Denne grupperingen viste seg etter hvert å være kunstig. Som første skritt fjernet man sopp og bakterier fra «planteriket». Selv dette riket uten bakterier og sopp er imidlertid kunstig, fordi bl.a. landplanter antas å være i nærmere slekt med dyr enn med f.eks. gulbrune alger.

I «fem-rike-systemet», som er populært og fortsatt anvendes i biologien, er plantene (Plantae) ett av livets fem riker. I planteriket har man i nyere forskning inkludert flest mulig algegrupper uten at gruppen blir kunstig. Dermed blir riket en gruppe bestående av landplanter, grønne alger, rødalger og blåalger.

Oppdagelsen av primære kloroplaster

Alle eukaryote organismer som lever av fotosyntese, har spesielle celleorganeller, eller plastider, som heter kloroplaster. Ett av de store evolusjonsbiologiske gjennombruddene på 1900-tallet var erkjennelsen av at disse kloroplastene er forhenværende frittlevende organismer, som ble tatt opp i cellene som intracellulære symbionter (se endosymbiontteorien).

Mer spesifikt var det blågrønnbakterier (tidligere kalt blågrønnalger) som ga opphav til eukaryotenes kloroplaster. De «slukte» blågrønnbakteriene ble til såkalte primære kloroplaster i den eukaryote vertscellen.

I løpet av 1990-tallet ble det tydelig at det endosymbiotiske opptaket av blågrønnalger sannsynligvis bare skjedde én eneste gang. Imidlertid har det etter denne hendelsen skjedd flere endosymbiotiske opptak av eukaryoter med primære kloroplaster, dvs. at en eukaryot organisme uten kloroplast «slukte» en annen eukaryot organisme med kloroplast. Dette har gitt opphav til algegrupper med sekundære (bl.a. brunalger) og sågar tertiære kloroplaster.

Hvis det stemmer at primære kloroplaster bare ble ervervet en eneste gang i eukaryoetens historie, med unntak av amøben Paulinella som tilegnet seg en kloroplast relativt nylig evolusjonært sett, er gruppen som stammer ned fra denne arten, en naturlig gruppe. Primære kloroplaster finner man kun hos grønne planter, rødalger og en liten algegruppe som kalles blåalger (Glaucocystophyta). Andre tegn på et nært slektskap mellom disse gruppene er fremdeles usikre. Strengt tatt må også kloroplastene til andre alger (men ikke algene selv!) regnes som slektninger av grønne planter og rødalger.

Planterikets grupper i bilder

Referanser

^ Christenhusz, M.J.M. og J.W. Byng (2016). «The number of known plants species in the world and its annual increase». Phytotaxa. 261 (3): 201–217. ISSN 1179-3163. doi:10.11646/phytotaxa.261.3.1.
^ Hallingbäck, T., et al: Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor», Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006, side 14-16.
^ Nature – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», Nature Nr 311, 2006. De kaller arkebakterier for en fyle («Phylum»).
^ Hallingbäck, T., et al: Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor», Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006.
^ Nature – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», Nature Nr 311, 2006.

Eksterne lenker

(en) planter – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) planter i Encyclopedia of Life
(en) planter i Global Biodiversity Information Facility
(no) planter hos Artsdatabanken
(sv) planter hos Dyntaxa
(en) planter hos Fossilworks
(en) planter hos ITIS
(en) planter hos MycoBank
(en) Kategori:Plantae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Plant – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Plantae – detaljert informasjon på Wikispecies
(no) Planteriket Arkivert 14. april 2021 hos Wayback Machine. hos Artsdatabanken

Miljøstatus i Norge: Dyr og planter

[Christen-1] Christenhusz, M.J.M. og J.W. Byng (2016). «The number of known plants species in the world and its annual increase». Phytotaxa. 261 (3): 201–217. ISSN 1179-3163. doi:10.11646/phytotaxa.261.3.1.

[2] Hallingbäck, T., et al: Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor», Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006, side 14-16.

[3] Nature – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», Nature Nr 311, 2006. De kaller arkebakterier for en fyle («Phylum»).

[4] Hallingbäck, T., et al: Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor», Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006.

[5] Nature – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», Nature Nr 311, 2006.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]