Partiavis
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Partiavis viser til en avis som i ulik grad støtter et politisk parti.
Det er varierende grader av partitilknyttning. En avis som er eid av et politisk parti kalles gjerne for et «partiorgan». En «partiavis» er nært knyttet til et parti, mens en «partitilknyttet avis» er uavhengig eid, men deler partiets synspunkter.
I Norge kan en historisk dele avisene i to hovedgrupper. De borgerlige avisene ble som oftest etablert før parlamentarismen og de politiske partiene, og valgte partier når de første partiene ble etablert, det vil si Høyre og Venstre. Den andre gruppen var arbeideravisene, som med ett unntak (Vort Arbeide) ble etablert etter at Arbeiderpartiet ble etablert.
Senere kom nye aviser til som fordelte seg på eksisterende partier, eller nye som Norges Kommunistiske Parti og Bondepartiet.
Mange av avisene som er etablert etter andre verdenskrig, og særlig fra 1980-årene er stort sett uavhengige politisk sett. De øvrige avisene i Norge ble stort sett avpolitisert i 1970- og 1980-årene, tildels som en følge av avisdøden som førte til at mange steder bare satt tilbake med en avis, som fant det best å bli politisk uavhengig.
Dette betyr at mange av dagens aviser i Norge tidligere har enten vært eid av partier eller støttet et bestemt parti. Eksempler på dette er:
- Aftenposten som tidligere sympatiserte med Høyre
- Arbeiderbladet (nåværende Dagsavisen) som tidligere var eid av Arbeiderpartiet
- Bergens Tidende som tidligere sympatiserte med Venstre og Det Nye Folkepartiet/Det Liberale Folkepartiet
- Klassekampen som ble etablert av og tidligere var eid og utgitt av AKP
- Trønder-Avisa som tidligere var eid av og sympatiserte med både Venstre og Senterpartiet
Ulike hendelser har alene påvirket avispolitiseringen.
- Avisdøden som herjet i Norden og Europa i 1960-årene kom også til Norge og førte til en debatt om etablering av en egen støtteordning for å bevare avisene. Det var først og fremst partiet Høyre som tapte aviser på avisdøden, men den rammet alle avisgruppene.
- Partienes varierende oppslutning var en annen faktor, noe særlig Norges Kommunistiske Parti merket. Partiet fikk med seg mange aviser etter partisplittelsen i Arbeiderpartien i 1923, men de fleste ble lagt ned i løpet av få år. Etter andre verdenskrig fikk partiet et oppsving, så også partiets aviser. Men i 1967 hadde partiet tilbake bare en avis, hovedorganet Friheten.
- Partisplittelsen i Venstre i 1972 førte til at partiet mistet de fleste og viktigste av sine sympatiserende aviser, blant annet Dagbladet og Bergens Tidende. Noen av disse valgte i stedet å støtte Det Liberale Folkepartiet, mens andre ble uavhengige. Etter partisamlingen var det ingen partiaviser tilbake for noen av partiene.
Partipressen i dag
[rediger | rediger kilde]Per 2010 er det ingen aviser i Norge som åpent sympatiserer med et politisk parti, eller blir eid av et parti med ett unntak; Friheten i Oslo er eid og utgitt av Norges Kommunistiske Parti.