Papegøyefugler

Papegøyefugler
	Rosenkakadu (Eolophus roseicapilla)
	Nomenklatur
	Psittaciformes; Wagler, 1830
	Populærnavn
	papegøyer
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Infraklasse	Moderne nåtidsfugler
Hyperorden	Moderne fugler
Gruppe	Psittacopasserae
Orden	Papegøyefugler
	Økologi
Antall arter:	398
Habitat:	terrestrisk, tropisk- og subtropisk klima
Utbredelse:	tropiske og subtropiske strøk
	Inndelt i
	kakaduer; New Zealand-papegøyer; parakitter;

Papegøyefugler (Psittaciformes) er en gruppe med moderne fugler som består av 398 arter.^[1] Disse fordeles i tre familiegrupper; kakaduer (21), New Zealand-papegøyer (3), og parakitter (374). Papegøyefuglenes nærmeste slektninger er spurvefuglene (Passeriformes).^[2]

Beskrivelse

Hyasintara
(*Anodorhynchus hyacinthinus*)

Papegøyefugler kjennetegnes av et karakteristisk krumt og meget kraftig nebb, der overnebbet har litt bevegelighet i forhold til skallen. Artene er stort sett gode flygere og dyktige klatrere, som typisk holder til i skogkledd terreng med tropisk- og subtropisk klima. Artene har relativt korte lemmer og fire tær på hver fot. To tær peker framover og to bakover, slik som hos hakkespettene. Venstre fot kan brukes som griperedskap til føden når fuglen spiser. De fleste artene er dessuten svært vokale og dessuten flinke til å etterligne lyder fra andre arter.

Ett unntak fra flygedyktigheten er den meget sjeldne kakapoen, som er endemisk for New Zealand. Den tilbringer hele livet på bakken og kan ikke fly. Til gjengjeld veier den betydelig mer enn alle de andre artene.

Papegøyer lever stort sett i monogami og danner typisk parforhold som varer livet ut, med unntak for New Zealand-papegøyer. Blant dem praktiseres også både polygyni og polygynandri.

Oppdrett og svartebørs

Mange av artene har blitt populære kjæledyr, som det i dag drives utstrakt oppdrett av og handel med. De flotteste og mest sjeldne artene kan være svært kostbare. Enkelte oppdrettsfugler kan koste flere titalls tusen kroner.

Mange driver også utstrakt svartebørshandel med viltfanget fugl, gjennom enorme globale kriminelle nettverk - mafia. For lokalbefolkningen er slik fangst helst ei attåtnæring. Men for omsetningsleddet kan det handler om milliarder av kroner hvert år. Seniorrådgiver Øystein Størkersen i DN fortalte i 2012 til Dagbladet at en enkelt voksen hunnfugl av arten hyasintara kunne innbringe 350 000 kroner alene.^[3] Alle papegøyearter er oppført på CITES.

Som kjæledyr

Mens papegøyer i det fri har naturlige måter å slipe ned nebb og klør, vil papegøyer i fangenskap ofte ha behov for klipping og filing.

I Norge er det forbudt å holde papegøyer i lenke rundt foten. Årsaken til dette er at mange papegøyer knekker foten dersom de forsøker å fly avgårde, eller om de gjør et byks fordi de blir skremt. Papegøyer i fangenskap kan merkes med en chip med informasjon, som plasseres i papegøyens bryst.

Papegøyer kan læres opp til å snakke.

Vingeklipp

Vingeklipp skal gjøres med forsiktighet, og helst kun dersom det er fare for at fuglen er til skade for seg selv, for eksempel om den gjentatte ganger har flydd inn i vinduer. Vingeklipp er ikke det samme som vingestekking. Ved vingeklipp klippes det bort noen av styrefjærene, som vil gro ut igjen etter ca 6 måneder. Ved vingestekk fjernes det ytterste leddet på hver vinge. Denne prosedyren er ulovlig i Norge.

Taksonomi

Den systematiske inndelingen av papegøyefugler har vært gjenstand for debatt og endringer opp gjennom årene. Selv artsbegrepet har blitt debattert. I 2005 fant en gruppe forskere ut, at Strigopidae (New Zealand-papegøyer) var søstergruppen til alle andre papegøyefugler, og fuglene ble skilt som egen familiegruppe; Strigopidae.^[4] Dette støttes nå av stadig flere.^[1]

Tidligere var det vanlig å dele papegøyefugler inn i kun to undergrupper; kakaduer (Cacatuidae) og parakitter (Psittacidae). Stadig flere velger imidlertid å dele dem inn i tre grupper, som i fylogenien nedenfor og i henhold til de Kloet & de Kloet (2005) og Homberger (2003).^[4]^[5] I denne inndelingen har papegøyefuglene på New Zealand blitt skilt ut som egen familiegruppe, kalt New Zealand-papegøyer (Strigopidae). Dette støttes også av Christidis & Boles (2008)^[6] og del Hoyo og Collar (2014).^[1]

Nyere forskning viser at New Zealand-papegøyer trolig var den første gruppen som splittet fra gruppen med alle papegøyefuglene, tett fulgt av gruppen med kakaduer.^[7] Det har gjenstått å avklare om både Strigops og Nestor hører til i familien Strigopidae (Gill m. fl., 2010^[8]) eller om de må rankes i superfamilien Strigopoidea (Joseph m. fl., 2012^[9])). I det ny omfattende bokverket «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World» anerkjennes begge slektene som en del av Strigopidae.^[1]^[10]

Fylogeni

Papegøyefugler

	Psittacidae

	Cacatuidae

Strigopidae

Andre fugler

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International. ISBN 978-84-96553-94-1
^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451.
^ Slik smugler mafiaen slanger og kattedyr til Norge. 2012-02-11. Dagbladet. Besøkt 2015-04-06
^ ^a ^b de Kloet, R.S., and S.R. de Kloet. 2005. The evolution of the spindlin gene in birds: Sequence analysis of an intron of the spindlin W and Z gene reveals four major divisions of the Psittaciformes. Molec. Phylog. Evol. 36: 706-721.
^ Homberger, D.G. 2003. The comparative biomechanics of a prey-predator relationship: The adaptive morphologies of the feeding apparatus of Australian Black-Cockatoos and their foods as a basis for the reconstruction of the evolutionary history of the Psittaciformes, pp. 203-228 in Vertebrate Biomechanics and Evolution (V.L. Bels, J.-P. Gasc, & A. Casinos, eds.). BIOS Scientific Publishers, Oxford.
^ Christidis, L, and W.E. Boles. 2008. Systematics and taxonomy of Australian Birds. CSIRO Publ, Sydney.
^ Chambers, G.K.; Worthy, T.H. 2013. Our evolving view of the kakapo (Strigops habroptilus) and its allies. Notornis 60 (3): 197-200.
^ Gill, B.J. (Convener); Bell, B.D.; Chambers, G.K.; Medway,D.G.; Palma, R.L.; Scoeld, R.P.; Tennyson, A.J.D.;Worthy, T.H. 2010. Checklist of the birds of New Zealand, Norfolk and Macquarie Islands and the Ross DependencyEd. 4. (500 pp.). Wellington: Ornithological Society ofNew Zealand & Te Papa Press.
^ Joseph, L.; Toon, A.; Schiringer, E.E.; Wright, T.F.;Schodde, R. 2012. A revised nomenclature andclassification for family-group taxa of parrots(Psiaciformes). Zootaxa 3205: 26-40.
^ (2016). New Zealand Parrots (Strigopidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-25

Eksterne lenker

(en) papegøyefugler – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) papegøyefugler i Encyclopedia of Life
(en) papegøyefugler i Global Biodiversity Information Facility
(no) papegøyefugler hos Artsdatabanken
(sv) papegøyefugler hos Dyntaxa
(en) papegøyefugler hos Fauna Europaea
(en) papegøyefugler hos Fossilworks
(en) papegøyefugler hos ITIS
(en) papegøyefugler hos NCBI
(en) Kategori:Psittaciformes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Psittaciformes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Parrots International

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[delHoyo2014-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International. ISBN 978-84-96553-94-1

[Jarvis2014-2] Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451.

[3] Slik smugler mafiaen slanger og kattedyr til Norge. 2012-02-11. Dagbladet. Besøkt 2015-04-06

[de_Kloet&de_Kloet2005-4] Kloet, R.S., and S.R. de Kloet. 2005. The evolution of the spindlin gene in birds: Sequence analysis of an intron of the spindlin W and Z gene reveals four major divisions of the Psittaciformes. Molec. Phylog. Evol. 36: 706-721.

[5] Homberger, D.G. 2003. The comparative biomechanics of a prey-predator relationship: The adaptive morphologies of the feeding apparatus of Australian Black-Cockatoos and their foods as a basis for the reconstruction of the evolutionary history of the Psittaciformes, pp. 203-228 in Vertebrate Biomechanics and Evolution (V.L. Bels, J.-P. Gasc, & A. Casinos, eds.). BIOS Scientific Publishers, Oxford.

[6] Christidis, L, and W.E. Boles. 2008. Systematics and taxonomy of Australian Birds. CSIRO Publ, Sydney.

[7] Chambers, G.K.; Worthy, T.H. 2013. Our evolving view of the kakapo (Strigops habroptilus) and its allies. Notornis 60 (3): 197-200.

[8] Gill, B.J. (Convener); Bell, B.D.; Chambers, G.K.; Medway,D.G.; Palma, R.L.; Scoeld, R.P.; Tennyson, A.J.D.;Worthy, T.H. 2010. Checklist of the birds of New Zealand, Norfolk and Macquarie Islands and the Ross DependencyEd. 4. (500 pp.). Wellington: Ornithological Society ofNew Zealand & Te Papa Press.

[9] Joseph, L.; Toon, A.; Schiringer, E.E.; Wright, T.F.;Schodde, R. 2012. A revised nomenclature andclassification for family-group taxa of parrots(Psiaciformes). Zootaxa 3205: 26-40.

[10] (2016). New Zealand Parrots (Strigopidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-25

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]