Møsvatn
| Møsvatn | |||
|---|---|---|---|
 Storfjorden på Møsvatn i retning vest | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Telemark | ||
| Kommune | Vinje, Tinn | ||
| Areal | 78,44 km²[1] | ||
| Reguleringshøyde | 918,5–900 moh. [1] | ||
| Magasinvolum | 1 064 mill. m³[1] | ||
| Omkrets | 206,62 km [2] | ||
| Dybde | 68,5 m (maks)[2] 20 m (snitt)[2] | ||
| Volum | 1,573 km³ [2] | ||
| Nedbørfelt | 1 510,26 km²[2] | ||
| Vassdrag | Skiensvassdraget | ||
| Tilløp | Kvenna, Hellegjuvbekken, Tommåi, Skinåi, Laksåi, Grytåe, Tangeåi, Hondle | ||
| Utløp | Måna | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 451557 6635516 | ||
 Møsvatn 59°52′N 8°05′Ø | |||
Møsvatn er Telemarks største innsjø og den største i Skandinavia over 900 moh. Så godt som hele innsjøen ligger i Vinje kommune, mens ca. 5,5 km² av Sundet som går mot Skinnarbu og Møsvassdammen, ligger i Tinn kommune. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen, og er hovedmagasin for Frøystul kraftverk. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i Tinnsjøen. Møsvann, som tilhører Skiensvassdraget, er Norges åttende største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1 066 millioner m³.[3]
Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra steinalderen. Oppdemmingen av Møsvatn ble foretatt uten hensyn til mulige kulturminner. Arkeologiske undersøkelser i forkant av vannkraftutbygging ble ikke innført i 1960. Tradisjonen fortalte om fast bosetning i området før svartedauden, og utgravningene i årene 1961-83 bekreftet dette.[4] Etter 1349 lå gårdene for det meste øde etter pesten, og sagnet om hesten Førnesbrunen som fraktet de døde fra traktene ved Møsvatn til Rauland kirke har holdt seg, i likhet med slåtten hesten fikk oppkalt etter seg, og som fortsatt spilles på hardingfele. På 1500- og 1600-tallet tok bosetningen seg opp igjen.[5]
Her finnes noen av Norges høyestliggende fjellgårder. Innsjøen er en viktig ferdselsåre for fastboende og turister. Den trafikkeres av rutebåten MB «Fjellvåken II» om sommeren og av snøscootere om vinteren. Båtruten går mellom Skinnarbu, som ligger ved fylkesvei 37 og Mogen turisthytte, som ligger i den nordvestre enden av Møsvatn, innerst i Juvikfjorden.
Møsvatn ble regulert i årene fra 1903, og Olav Heggstad ledet disse arbeidene. Det ble sagt at reguleringen ville ta to meter av jordene, men det ble to meter i høydeforskjell. Møsvann er regulert flere ganger. P.g.a reguleringen blir det liggende store mengder is på land etter at vannet er tappet ned i løpet av vinteren. Denne isen bruker lang tid på å smelte, og skaper kulde i luften.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 17. mai 2015
- ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 17. mai 2015
- ^ «Dei største reguleringsmagasina i Noreg». vasskrafta.no. Arkivert fra originalen 18. juli 2019. Besøkt 5. oktober 2023.
- ^ Birgitte Bjørkli, kulturhistorisk museum: «Arkeologiske undersøkelser ved Møsvatn», 2019
- ^ Argehovd gård, ryddet av Andres Fredlaus i 1770
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Møsvatn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Nasjonalparksenter Hardangervidda Arkivert 1. desember 2020 hos Wayback Machine.
- M/B Fjellvåken
- Dybdekart Møsvatnet, NVE 2001
