Oscilloskop

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Et oscilloskop er et måleinstrument for å studere tidsvariasjoner i et elektrisk signal. Det blir ofte regnet som det viktigste instrumentet i et elektronisk laboratorium. Digitale oscilloskop blir brukt mer og mer i dag framfor analoge.

En har to hovedtyper av oscilloskop, analoge og digitale. Analoge oscilloskop har kun et katodestrålerør (som i et fjernsyn) som skyter ut en elektronstråle som danner en strek som viser hvordan signalet går, mens et digitalt oscilloskop har punktprøving av signalet og signalbehandling før det blir vist på en skjerm.

For at en skal kunne få et signal som er stabilt på skjermen er trigginga essensiell. Denne sier hvor stor signalstyrken skal være når en skal begynne å tegne en strek på skjermen fra venstre. Dersom en f.eks. har et sinussignal som kilde vil det føre til at en vil få en fin sinuskurve på skjermen dersom trigginga er justert korrekt. Dersom trigginga ikke er korrekt, vil en få mye rot på skjermen.

Oscilloskopet viser et bilde på skjermen. Dette bildet har en X- og en Y-akse. X-aksen er vannrett og Y-aksen er loddrett. Langs den vannrette aksen leser man av tiden og den loddrette aksen spenningen.

Trigging er en mekanisme som for å stabilisere bilder på skjermen. I og med at spenningen vanligvis varierer, vil lysstrålen bevege seg opp og ned på skjermen. Triggingsnivået settes til en ønsket verdi. Når spenningen passerer denne verdien starter lysstrålen å tegne bildet på skjermen. Fra triggingsøyeblikket vil strålen tegne et bilde på skjermen som viser hvordan den målte spenningen endrer seg. Når bildet er ferdig tegnet vil oscilloskopet vente til neste gang den målte spenningen passerer trigingspunktet. Da vil et nytt bilde bli tegnet på skjermen.

Dersom man måler en repeterbar spenning, vil bilde virke stabilt på skjermen.

Se også

Eksterne lenker

(en) Oscilloscopes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons