Grimstad
| Grimstad | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Agder | ||||
| Status | kommune | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1838 | ||||
| Adm. senter | Grimstad | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 303,59 km²[3] 272,36 km²[2] 31,23 km²[2] | ||||
| Befolkning | 24 587[4] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 90,27 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 10 500 | ||||
| Kommunenr. | 4202 | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Beate Skretting[1] (H) (2019, 2023) | ||||
 Grimstad 58°21′07″N 8°32′40″Ø | |||||
Grimstad er en kystkommune i Agder fylke. Kommunen grenser til Arendal i øst, Froland og Birkenes i nord og Lillesand i vest. Grimstad ble ladested i 1791 og fikk bystatus som kjøpstad i 1816.
I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med Grimstad.
Natur og geografi
[rediger | rediger kilde]Topografi
[rediger | rediger kilde]Grimstad sentrum er omgitt av fem heier: Binabben (med utsikt over byen), Kirkeheia, Fløyheia, Møllerheia og Vardeheia. Kommunen har også en skjærgård med mange små og store øyer og holmer. Den mest kjente er Hesnesøya. . Det ytterste skjæret i skjærgården kalles for Brægen.
Grimstad er den norske byen som ligger nærmest Danmark (Hirtshals) med en avstand på 62,5 nautiske mil.
Geologi
[rediger | rediger kilde]Kommunens landskap preges i stor grad av Raet, som "går på land" ved Hasseltangen og fortsetter over Fevik til Fjære kirke. Løsmassene fra den store morenen er grunnlaget for Grimstads jordbruk og hagebruk og den historiske gårdsbosetningen i kommunen.
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltt i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[6]
Naturvern
[rediger | rediger kilde]Grimstad har flere vernede naturområder. Grimstad byselskap har kjøpt opp mange av disse øyene og holmene og lagt dem ut som friområder, slik som Maløyene, Hampholmen og Teistholmen. Om sommeren er det et yrende båtliv her.
På Hasseltangen vest for Fevik ligger Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat.
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Tettsteder i Grimstad
[rediger | rediger kilde]Tettstedet Grimstad omfatter de sentrale områder av bybebyggelsen mot Vikkilen. Fevik i østre del av kommunen var lenge regnet som et eget tettsted av SSB. Bebyggelsen fra Vikkilen og østover er nå sammenhengende inn i Arendal kommune og er en del av tettstedet Arendal.
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Grimstad kommune hadde 25 128 innbyggere pr. 2. kvartal 2024. Befolkningen er relativ ung; 25 % av innbyggerne er under 18 år, mens 4 % er 80 år eller eldre. Grimstad har i alt 9 071 boliger (2009), derav ca. 77% er eneboliger. 10 018 sysselsatte (2009) har Grimstad som bosted, mens det samtidig er 8 275 som har arbeidssted i Grimstad, det vil si at en andel arbeidstakere jobber utenfor kommunen.[7] Selve tettstedet hadde 14 390[8] innbyggere per 1. januar 2023.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Jernalder og vikingtid
[rediger | rediger kilde]I området innenfor Grimstad sentrum (på raet fra Dømmesmoen til Vik) er det funnet mange fornminner fra folkevandringstiden og vikingtiden. Det er derfor spekulert på om det lå en kaupang innerst i Vikkilen.
Fra strandsted til kjøpstad
[rediger | rediger kilde]Grimstad vokste fram i middelalderen som et strandsted til gården Grøm. Stedet er nevnt i 1528, og skal være avmerket på hollandske kart tidlig på 1600-tallet. I 1791 ble Grimstad ladested.
Grimstad fikk status som kjøpstad 10. august 1816, og arealet omfattet da bare 217 da. 1. januar 1878 ble det foretatt en byutvidelse, slik at arealet nå ble 668 da. På 1920-tallet meldte behovet for en ny byutvidelse seg, og etter 2. verdenskrig ble behovet for nye tomter så stort at kommunen gikk til innkjøp av tilgrensende arealer i Fjære kommune («Fjære byggebelte»). Fradelte tomter ble innlemmet i Grimstad kommune. 1. januar 1960 ble det så foretatt en ny byutvidelse, og arealet ble nå ca. 1 910 da, og innbyggertallet økte fra 2 254 til 2 625.
1. januar 1971 ble så Fjære kommune og Landvik kommune innlemmet i Grimstad ved en kommunesammenslåing, og folketallet økte fra 2 788 til 11 764.
Det er flere kanonstillinger og bunkere som står igjen etter 2. verdenskrig da tyskerne inntok Grimstad, blant annet på Marivold og Fevik.
Grimstad hadde tidligere jernbanestasjon, der det nå er bygget bibliotek og park på området som var kjent som rutebilstasjonen. Grimstadbanen gikk fra Grimstad til Rise stasjon, (hvor den var koblet sammen med Treungenbanen). Banen ble åpnet i 1907, og nedlagt i 1961.
I dag preges Grimstad sentrum av gammel trehusbebyggelse og trange, brosteinsbelagte gater fra før bilismens tid. Store deler av Grimstad sentrum er oppført av Riksantikvaren i NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[9]
Napoleonskrigene
[rediger | rediger kilde]Under Napoleonskrigene (1803–1815) var Danmark-Norge nøytralt, men britene var redde for at Frankrike under Napoleon Bonaparte skulle få tak i den store dansk-norske flåten. Danskene nektet å utlevere flåten til britene, derfor angrep britene København (Flåteranet), og tok flåten. Da ble danskene så rasende at de erklærte krig mot Storbritannia, og allierte seg med Storbritannias fiende, Frankrike.
Som mottrekk innførte britiske skip en blokade av Norge, for å hindre at korn fra Jylland kom til Norge.
Grimstad (da Grømstad) var en viktig havn på sørlandet. Henrik Ibsens kjente dikt Terje Vigen handler om at Terje Vigen ror fra Grimstad-området til Danmark for å hente korn, men blir fanget på veien tilbake. Det er usikkert om Terje Vigen er oppdiktet eller ikke. I 1811 sto slaget på Grimstad havn, Et skip som skulle frakte varer fra Bergen til Flensborg ble oppdaget av den britiske fregatten Venus utenfor Homborsund. Skipet søkte dekning i Grimstad havn. I Grimstad ble det mobilisert styrker med både kanoner og geværer. Venus ble takket være dette hindret å ta skipet. Det skal ha vært soldater stasjonert på Hesnes under Napoleonskrigene.
I 1808–1809 hadde russerne tatt Finland fra Sverige, (Finskekrigen) og da Jean Baptiste Bernadotte (senere Karl Johan) ble svensk konge i 1810, lovte han russerne at de skulle få beholde Finland hvis de støttet ham i å få Norge, som var under Danmark, som igjen var fransk alliert. Etter 1812 gikk det dårlig i krigen for franskmennene, og Karl Johan sine soldater gikk i 1813 inn i Danmark. Karl Johan beseiret danske styrker, og 14. januar 1814 ble Kielfreden undertegnet. Den sa at Danmark skulle gi Norge tl Sverige. Men som kjent gjorde nordmennene opprør og lagde en grunnlov. Men sommeren 1814 rykket 45 000 svenske soldater over grensen vår Den norske hæren på 25-30 tusen mann var svenskene underlegen i alt, men hadde til gjengjeld en stor kampvilje som de viste tydelig under krigen. Likevel kapitulerte Norge, og 4. november 1814 kom vi offisielt i union med Sverige. Grømstad hadde flere ganger søkt danskene om å få bystatus, men alle ble avslått. Blant annet fordi Arendal ikke ville ha noen konkurrent. Men nå som Grømstad var svensk territorium, endret forholdene seg. Det ble sendt forespørsel til svenskene om å få bystatus. Karl Johan undertegnet at ladestedet skulle få navnet Grimstad, grunnen var at det var en skrivefeil i dokumentene, som gjorde Grømstad om til Grimstad. Men folk i Grimstad brydde seg lite. De var fornøyde med å være by.[10].
Kultur
[rediger | rediger kilde]Idrett
[rediger | rediger kilde]Det er flere idrettsklubber i Grimstad, blant annet GTIF, Imås, Express og Sørild. Den største fotballklubben er FK Jerv, som spilte i Eliteserien i fotball for menn 2022.
Sanger
[rediger | rediger kilde]- «Grimstadsangen» (Lars Forsetlund/Rep (Hans Hansen). Innspilt av Ingeman Stad med orgel 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND 7429.[11]
- «Grimstadsalmen» (C.F. Weyse/Bendix Ebbell). Innspilt av Ingeman Stad 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND 7429.
- I 2021 ga artisten Sindivigo ut låten «Sommerbyen» som handler om Grimstad[12]
Tusenårssted
[rediger | rediger kilde]
Kommunens tusenårssted er Fjære kirkested, som er plassen foran Fjære kirke. Stedet ble valgt fordi det er knutepunkt mellom Agder Universitet, Fjære kirke og Agder teater Fjæreheia amfi.
Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]
Spesielle hendelser
[rediger | rediger kilde]15. juni 1934: Flere titalls personer hevder at de så en Jesus-skikkelse og flere engler på himmelen over Grimstadfjorden. Denne historiske hendelsen, som vakte stor oppsikt over hele landet, har siden blitt hetende "Himmelsynet over Grimstadfjorden".[13]
Politikk
[rediger | rediger kilde]Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Grimstad.
Kommunestyrevalget 2023
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Høyre | 24,4 | +3,3 | 2 798 | +530 | 8 | +1 | 1 |
| Arbeiderpartiet | 18,5 | −2,5 | 2 117 | −133 | 6 | −1 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 13,0 | −2,8 | 1 490 | −206 | 5 | −1 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 10,9 | +0,8 | 1 253 | +205 | 4 | 1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 7,3 | +2,5 | 841 | +323 | 3 | +1 | 1 |
| Senterpartiet | 6,4 | −3,5 | 734 | −328 | 2 | −1 | 1 |
| Venstre | 5,8 | −2,7 | 666 | −243 | 2 | −1 | 1 |
| Industri- og Næringspartiet | 5,5 | +5,5 | 625 | +625 | 2 | +2 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 2,5 | −2,5 | 292 | −251 | 1 | −1 | |
| Konservativt | 2,3 | +1,0 | 262 | +121 | 1 | +1 | |
| Rødt | 2,1 | −0,1 | 239 | +2 | 1 | ||
| Partiet Sentrum | 0,8 | +0,8 | 92 | +92 | |||
| Liberalistene | 0,5 | +0,2 | 53 | +28 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 60,6 % | 11 576 | 35 | 7 | |||
| Ordfører: Beate Skretting (H) | Varaordfører: Kjetil Glimsdal (KrF) | ||||||
| Merknader: Kilde [14][15] | |||||||
Forfattere som har bodd i byen
[rediger | rediger kilde]
Noen av Norges mest kjente forfattere har bodd i Grimstad:
- Henrik Ibsen (1828–1906) var apotekerlærling i Grimstad fra 1844 til 1850, da han var 16 til 22 år gammel. Det var mens han bodde i Grimstad han skrev Catilina, sitt første drama. Ibsenhuset i Grimstad (åpnet i 1909) var hans bolig fra 1847.
- Knut Hamsun (1859–1952) bodde på gården Nørholm fra 1918 til 1952. Han fikk nobelprisen i litteratur i 1920
- Herman Wildenvey (1885–1959) bodde i Grimstad i sine ungdomsår
- Gabriel Scott (1874–1958) bodde i Grimstad sent på 1890-tallet, da faren var sogneprest i Grimstad
- Tryggve Gran (1889–1980), flyger, polfarer og forfatter, bodde nærmere 40 år i Grimstad, hvor han døde i 1980
- Odd Børretzen (1926–2012), forfatter og visesanger, bodde i Grimstad noen år på begynnelsen av 1970-tallet
- Roald Dahl (1916–1990) tilbragte mange somrer på Strand Hotel på Fevik
Andre kjente personer fra Grimstad kommune
[rediger | rediger kilde]- Kristen Stalleland (1861–1949), redaktør, forfatter grunnlegger av Norsk Barneblad
- Jacob Gundersen (1875–1968), OL-sølv (1908) i fristil-bryting
- Sverre Hassel (1876–1928), polfarer, tollbetjent i Grimstad. Hassel var en av de fem første til å nå Sydpolen sammen med Roald Amundsen
- Johan Milmar Ugland (1881–1960), skipsreder
- Ingemund Berulvson (1900–1978), billedhugger
- Arne Kavli (1878–1970), maler og grafiker. Bodde fast hver sommer på Rønnes og malte en rekke malerier med motiv fra Grimstad.
- Jens Schive (1900–1962), ambassadør
- Herbert Waarum (1924–2019), Norges første plastbåtprodusent
- Tormod Petter Svennevig (1929–2016), politiker (Sp) og ambassadør
- Esben Esther Pirelli Benestad (1949–), sexolog og lege
- Knut Kristofersen, (1949–), forfatter
- Dag Otto Lauritzen (1956–), tidligere profesjonell syklist
- Rune Jakobsen (1961–), generalløytnant
- Espen Egil Hansen (1965–), sjefsredaktør i Aftenposten
- Thor Hushovd (1978–), tidligere profesjonell syklist. Verdensmester i landeveissykling i Geelong i Australia i 2010, og vant grønn trøye i Tour de France 2005 og 2009.
- Kjetil Mørland (1980–), sanger, representerte Norge under Eurovision Song Contest 2015'
- Solfrid Koanda, vektløfter med OL-gull i 2024.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Ordfører Beate Skretting». www.grimstad.kommune.no. Grimstad kommune. Besøkt 1. november 2019.
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
- ^ «Fakta om Grimstad (Arkivert kopi)». Grimstad kommune. Arkivert fra originalen 20. oktober 2012. Besøkt 12. september 2011. Grimstad kommune: Fakta om Grimstad
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ «NB!-registeret (ArcGIS Web Application)». riksantikvaren.maps.arcgis.com. Besøkt 17. november 2021.
- ^ Kvasjord, Anna Torp (8. mai 2021). «Her er «Sommerbyen», en sang og en hyllest til Grimstad». Grimstad Adressetidende. Besøkt 16. februar 2022.
- ^ Se plateetiketten
- ^ https://www.gat.no/kultur/her-er-sommerbyen-en[død lenke]
- ^ Grimstad Adressetidende. (January 18, 2014). Så Jesus på himmelen. 80 år siden det forunderlige himmelsynet over Grimstadfjorden. (s.19)
- ^ valgresultat.no
- ^ «Kommunestyret 2023–2027 (Konstituerende møte 17.10.2023)». Grimstad kommune.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Grimstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Grimstad - Store norske leksikon
- Kommunefakta - Grimstad - Statistisk sentralbyrå
- (no) Attraksjoner i Grimstad
- (no) Grimstad - dikternes by
- (no) Ibsen-museet i Grimstad
- (no) Fjære kirke
- (no) Grimstad Adressetidende
- (no) Grimstad Sjømannsforening
- (no) Historiske arkiver etter Grimstad kommune på Arkivportalen
