Hopp til innhold

Gartnere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gartnere
Nomenklatur
Ptilonorhynchidae
GR Gray, 1841
Populærnavn
gartnere,
løvhyttefugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
UnderordenSangfugler
Økologi
Antall arter: 20
Habitat: skog
Utbredelse: Ny-Guinea og omkringliggende øyer samt i Australia
Inndelt i
  • se tekst

Gartnere eller løvhyttefugler (Ptilonorhynchidae) er en familie av spurvefugler. Denne familien kjennetegnes av den helt særegne parringsatferden som flertallet av arter utviser; hannen lager en konstruksjon som i sin enkleste form er en liten "arena" i skogen som dekoreres med blader eller annet, via en "maistang" i form av stammen til et lite tre dekorert småkvister, mose og lav, til brungartnerens "løvhytte" som virkelig er en liten hytte av kvister med en arena foran dekorert med blomster, billers dekkvinger, sopp eller andre objekter som konstruktøren samler i skogen. Disse konstruksjonene inspiseres av hunnene som til slutt velger å pare seg med den som har laget den, etter hennes mening, beste konstruksjonen.[1]

Familien består av 18-20 arter i 7-8 slekter. Gartnerfuglene er mellomstore til store spurvefugler; fra 22 til 40 cm (70-230 gram). De lever i hovedsak av frukt, men insekter inngår også i dietten, særlig for ungene. Noen arter inkluderer også blomster, nektar og blader i dietten.

Gartnerfuglene finnes i Australia og Ny-Guinea, med ca ti arter endemiske for Ny-Guinea, ca åtte endemiske for Australia og to arter finnes begge steder.[2] Hovedutbredelsen er tropiske deler av Ny-Guinea og nordlige Australia, men noen finnes også i sentrale, vestlige og sørøstlige Australia. Artene finnes i ulike habitater; regnskog, eukalyptusskoger, akasieskoger og krattskog.

Atferd og økologi

[rediger | rediger kilde]

Slekta Ailuroedus (kattefugler) er monogame, like av utseende, hannen bygger ingen løvhytte og begge foreldrene bidrar i arbeidet med avkommet. (Trolig unntak i slekta er tannkattefugl, A. dentirostris som av noen føres til en egen slekt: Scenopooetes[1] Denne arten lager en enkel arena og hunnen aler opp avkommet alene). Alle andre gartnerfugler er polygame og hannen lager en form for "løvhytte". Hos disse artene er det varierende grad av kjønnsdimorfisme der hannene har sterkere farget fjærdrakt enn hunnen. Hos de polygame artene er det hunnen som lager reir, ruger egg og sørger for ungene, mens hannen bruker store deler av året på å perfeksjonere sin "løvhytte"-konstruksjon.

Gartnere har blant de lengste forventa levealdre blant spurvefugler med f.eks. åtte til ti år hos grønnkattefugl og atlasgartner, to av de best undersøkte artene [3]

Gartnerfuglenes mest karakteristiske egenskap er altså "løvhytta" som konstrueres av hannen. Disse konstruksjonene har vidt forskjellig utseende hos de ulike artene, noe som gjør at begrepet "løvhytte" kun er dekkende for noen av artene. Formen på konstruksjonen er ganske lik innen en art, men har betydelig variasjon i detaljer som form og farge på dekorasjonsgjenstander. Hos mange av artene pyntes området rundt konstruksjonen med ulike objekter som snegleskall, billers dekkvinger, blader, blomster, fjær, steiner, sopp, bær og andre frukter. Gartnerfugler som har tilhold i nærheten av mennesker har tatt i bruk ulike menneskelagete objekter som mynter, spiker, patronhylser og glassbiter. Hannen bruker svært mye tid på konstruksjonen og kan fly lange avstander for å finne de rette gjenstandene den ønsker. Avstandene kan gjøres mye kortere om man stjeler fra naboen - noe som er vanlig.

Konstruksjonstyper

[rediger | rediger kilde]
Portalen til en grågartner

Hannenes konstruksjoner hos de ulike artene kan deles inn i grupper:[1][4]

  • Arena - et lite areal renskes og dekoreres med grønne blader. (Tannkattefugl)
  • Matte - et areal renskes og dekkes med en tett matte av mose.
  • Maistang - et lite tre dekkes med diverse plantedeler, mose og lav. (Priondura, Amblyornis)
  • Portal - en portal av to vegger dekket med tynne kvister. (Chlamydera, Sericulus, Ptilonorhynchus)
  • Hytte - en svært forseggjort variant av maistang der kvistene danner en hytte. (Brungartner).

Klassifikasjon

[rediger | rediger kilde]

Gartnerfugler har tradisjonelt vært ansett for å være nært beslekta med paradisfugler, men nyere undersøkelser har plassert gartnerne nært lyrehalefuglene (uten at slektskapet er helt avklart).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Semb-Johansson, A., red. (1987). Verdens dyr. 9 Fugler III. Spurvefugler (3. utg.). Oslo: Cappelen. s. 140-145. ISBN 82-02-09105-5. 
  2. ^ Rowland, P. (2008). Bowerbirds. Collingwood: CSIRO Publishing. s. 1–26. ISBN 978-0-643-09420-8. 
  3. ^ «Australian Bird and Bat Banding Scheme». Besøkt 28. desember 2015. 
  4. ^ Frith, C.B, B. Gerald og D.W. Frith (1996). «Courts and courtship behaviour of Archbold's Bowerbird Archboldia papuensis in Papua New Guinea» (PDF). Ibis. 138: 204-211. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]