Magnoliaslekten

For filmen, se Magnolia (film)

Magnoliaslekten
Blomstende magnolia i Oslo
Nomenklatur
Magnolia L.
Populærnavn
magnolia
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		Magnoliales
Familie		magnoliafamilien
Økologi
Antall arter:		ca. 210
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Amerika, Asia
Inndelt i
se egen seksjon

Magnolia er en slekt med om lag 210 arter løvfellende eller eviggrønne trær i magnoliafamilien. De er kjent for sine store, velduftende blomster. Noen arter blomstrer før løvsprett, andre ikke før på forsommeren.

Magnolia er eldgamle arter, minst 95 millioner år gamle, og utviklet seg før biene kom. Pollineringen er derfor utviklet til å skje via biller. Et annet arkaisk trekk er at blomsten ikke har separate kronblad (petal) og begerblad (sepal) – den har i stedet noe som har fått navnet tepal. Magnolia er føde for bjørnespinneren Hypercompe scribonia.

Det naturlige utbredelsen omfatter Amerika fra sørlige Canada til sørøstlige Brasil, og Øst- og Sørøst-Asia fra Himalaya østover til Japan og sørover til Ny-Guinea og New Britain. I kritt og tertiær vokste slekten over store deler av den nordlige halvkule, for eksempel i Alaska, Grønland, Svalbard og Europa, men utbredelsen skrumpet inn da klimaet ble kaldere.

Noen botanikere, blant annet Flora of China, splitter Magnolia i opptil 16 slekter. Det vanligste er likevel å samle alle arter i magnoliafamilien, unntatt de to artene av tulipantrær, i én slekt.

Treet har sitt navn etter den franske botanikeren Pierre Magnol.

Noen kjente arter

• agurkmagnolia (Magnolia acuminata)
• Magnolia campbellii
• Magnolia champaca
• Magnolia delavayi
• Magnolia denudata
• Magnolia fraseri
• oksemagnolia (Magnolia grandiflora)
• snømagnolia (Magnolia kobus)
• Magnolia liliiflora
• hybridmagnolia (Magnolia × loebneri)
• storbladmagnolia (Magnolia macrophylla)
• Magnolia obovata
• viermagnolia (Magnolia salicifolia)
• junimagnolia (Magnolia sieboldii)
• stjernemagnolia (Magnolia stellata)
• praktmagnolia (Magnolia × soulangeana)
• Magnolia virginiana

Litteratur

• A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 262–265. ISBN 82-10-01282-7. 
• «Magnolia». Flora of North America. Besøkt 31. mars 2018. 
• «Magnoliaceae». Flora of China. Besøkt 31. mars 2018. 
• Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 74–75. ISBN 82-504-2454-9. 
• I. Palmstierna (1999). Trær & busker i hagen. Oversatt av N.P. Thuesen, foto B.K. Johanson. Orion. s. 160–161. ISBN 82-458-0370-7. 
• E. Hansen (1997). Prydbusker og trær for norske hager (2 utg.). Oslo: Landbruksforlaget og Det norske hageselskap. s. 198–200. ISBN 82-529-1693-7. 
• O.J. Larsen (2009). «Magnolias for cold climates». Rhododendrons with Camellias and Magnolias Yearbook (PDF). s. 88–91. ISBN 978-1-902896-92-2. 

  

  Magnoliatre i Hydroparken på Frogner, Oslo (foto: Geir J. M. Hval)

• G. Gottsberger m.fl. (2012). «Pollination ecology of Magnolia ovata may explain the overall large flower size of the genus». Flora: Morphology, Distribution, Functional Ecology of Plants. 207 (2): 107–118. ISSN 0367-2530. doi:10.1016/j.flora.2011.11.003. 
• Y.K. Sima og S.-G. Lu (2012). «A new system for the family Magnoliaceae». Proceedings of the Second International Symposium on the Family Magnoliaceae. Huazhong University Science and Technology Publication. s. 55–71. ISBN 9787560973494. 

Eksterne lenker

• (en) Magnoliaslekten i Encyclopedia of Life
• (en) Magnoliaslekten i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Magnoliaslekten hos Artsdatabanken
• (sv) Magnoliaslekten hos Dyntaxa
• (en) Magnoliaslekten hos Fossilworks
• (en) Magnoliaslekten hos ITIS
• (en) Magnoliaslekten hos NCBI
• (en) Magnoliaslekten hos The International Plant Names Index
• (en) Magnoliaslekten hos Tropicos
• (en) Kategori:Magnolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Magnolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons