lære

Danish

Pronunciation

• IPA^(key): [ˈlɛːɐ], [ˈlæːɐ]
• Homophones: lærer, læger

Etymology 1

From Middle Low German lēren, from Proto-Germanic *laizijaną, cognate with German lehren (“teach”), Dutch leren, and Gothic 𐌻𐌰𐌹𐍃𐌾𐌰𐌽 (laisjan). Late Old Norse læra, Norwegian lære, and Swedish lära are also borrowed from Low German. For sense development from "teach" → "learn", compare Russian учи́ть (učítʹ), Bulgarian у́ча (úča).

Verb

lære (imperative lær, infinitive at lære, present tense lærer, past tense lærte, perfect tense har lært)

1. to teach

   Jeg lærte ham at svømme.

   I taught him how to swim.

2. to learn

   Jeg lærte at svømme.

   I learnt how to swim.

Conjugation

Inflection of lære

	present	past
simple	lærer	lærte
perfect	har lært	havde lært
passive	læres	lærtes
participle	lærende	lært
imperative	lær	—
infinitive	lære	—
auxiliary verb	have	—
gerund	læren	—

See also

• undervise (teach in an institutionalised context)

Etymology 2

From Middle Low German lēre, from Proto-Germanic *laizō (“teaching”), cognate with English lore, German Lehre, Dutch leer, and Gothic 𐌻𐌰𐌹𐍃𐍉 (laisō). Norwegian lære and Swedish lära are also borrowed from Low German.

Noun

lære c (singular definite læren, plural indefinite lærer)

1. teachings, doctrine, theory (a coherent system of thoughts or ideas in science or religion)
2. lesson (a knowledge drawn from experience)
3. apprenticeship (a practical education in craft, industry or trade)

Inflection

Declension of lære

common gender	Singular		Plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	lære	læren	lærer	lærerne
genitive	læres	lærens	lærers	lærernes

Middle English

Noun

lære

1. (Early Middle English) Alternative form of lore

Norwegian Bokmål

Pronunciation

• IPA^(key): /læː.rɛ/, [ˈlæː.ɾə]

Etymology 1

From German Low German lere.

Noun

lære f or m (definite singular læra or læren, indefinite plural lærer, definite plural lærene)

1. education
2. dogma
3. study (om / of)

Etymology 2

From late Old Norse læra, lǽra, from Old Saxon lērian, ultimately from Proto-Germanic *laizijaną.

Verb

lære (imperative lær, present tense lærer, passive læres, simple past lærte, past participle lært)

1. to teach
2. to learn

Derived terms

• lærebok
• læremester
• læreprosess
• lærerik
• læresetning
• lærested
• læring
• opplæring
• selvlært

 

References

• “lære” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology 1

From Old Norse læra, from Middle Low German leren, from Old Saxon lērian, from Proto-West Germanic *laiʀijan, from Proto-Germanic *laizijaną, from Proto-Indo-European *loyséyeti, from the root *leys (“to trace; to track”).

Alternative forms

• læra (a-infinitive)

Verb

lære (present tense lærer, past tense lærte, past participle lært, passive infinitive lærast, present participle lærande, imperative lær)

2. (transitive, intransitive) to learn
4. (ditransitive) to teach

Derived terms

• faglært
• full-lært
• halvlært
• innlæring
• innlært
• lettlært
• lærar
• lærd
• lærdom
• lære av med
• lære opp
• lære opp til
• lære å kjenne
• lærebok
• læredikt
• læregut
• læremeister
• læremiddel
• lærenæm
• lærepenge
• læreplan
• læreprosess
• lærerik
• lærestol
• lærestykke
• læresvein
• læretid
• lærevanske
• lærevillig
• læreår
• læring
• opplæring
• prestelært
• sjølvlært
• utlært

 

Etymology 2

From Middle Low German lêre, from Old Saxon lēra, from Proto-Germanic *laizō (“teaching, lore, doctrine”). Doublet of lære (Etymology 3). Cognates include English lore.

Alternative forms

• læra (non-standard since 2012)

Noun

lære f (definite singular læra, indefinite plural lærer, definite plural lærene)

2. education
3. teaching, dogma
4. theory

Derived terms

• alslære
• arvelære
• avlslære
• bakarlære
• cellelære
• elektrisitetslære
• emanasjonslære
• erneringslære
• evolusjonslære
• fargelære
• formlære
• forplantingslære
• gartnarlære
• garvarlære
• gudelære
• handelslære
• handverkslære
• harmonilære
• heimstadlære
• helselære
• husdyrlære
• husstell-lære
• idélære
• jordbrukslære
• kasuslære
• kjettarlære
• konditorlære
• kontorlære
• kosthaldslære
• kyrkjelære
• liv og lære
• lydlære
• lærebygnad
• lærebygning
• læregrein
• lærenemnd
• læresetning
• lærespørsmål
• læretradisjon
• maskinlære
• mengdelære
• metodelære
• morallære
• musikklære
• målarlære
• nedarvingslære
• ordlære
• plantelære
• ranglære
• rettslære
• samfunnslære
• samlivslære
• sedelære
• seksuallære
• setningslære
• sjelelære
• skomakarlære
• skreddarlære
• smedlære
• snikkarlære
• stillære
• stjernelære
• stå i lære
• tolkingslære
• treeiningslære
• trudomslære
• truslære
• tydingslære
• urmakarlære
• utmarkslære
• utviklingslære
• varmelære
• venleikslære
• verselære
• vevslære
• vranglære
• åsalære

 

Etymology 3

From German Lehre f. Doublet of lære (Etymology 2).

Noun

lære f or n (definite singular læra or læret, indefinite plural lærer or lære, definite plural lærene or læra)

2. a model of something

Derived terms

• skyvelære f or n

References

• “lære” in The Nynorsk Dictionary.

Anagrams

• ræle, æler

Old English

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈlæː.re/

Verb

lǣre

1. inflection of lǣran:
   1. first-person singular present indicative
   2. singular present subjunctive