Hopp til innhold

Røyken kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Røyken kirke
OmrådeRøyken (–2019)
Asker (2020–)
BispedømmeTunsberg bispedømme (–2019)
Oslo bispedømme (2020–)
Byggeår1229
EndringerRestaurert i 1940
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
PeriodeRomansk
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Beliggenhet
Kart
Røyken kirke
59°44′46″N 10°23′12″Ø
Røyken kirke på Commons

Røyken kirke er ei langkirke i stein fra 1100-tallet i Asker kommune i Akershus fylke, tidligere i Røyken kommune i Buskerud. Kirken har 240 plasser.

Kirken ligger ved det gamle kommunesentret Røyken, like ovenfor Røyken stasjon på Spikkestadbanen. Adkomst til stedet er via fylkesvei 2690 og E134.

Historie

[rediger | rediger kilde]

«Røykens kirke i Myrahvarf»

[rediger | rediger kilde]

Røyken kirke ligger høyt og fritt til på gården Solberg (som tidligere var prestegård), på en bakketopp nord for elva Skithegga, ca. 136 moh.[1] Kirken ligger rett ved et gammel veifar som går tvers over hele Røyken, mellom Gullaug i Lier og Slemmestad ved Oslofjorden (som nå blir kalt "Oldtidsveien").[2]

Sogneprest Christian Holst skreiv i 1801 i kallsboka at kirken var via til St. Mikael, og denne opplysninga ble gjengitt av antikvar Nicolaysen i boka Norske Fornlevninger i 1862.[3] Det finnes imidlertid ingen kilder fra middelalderen som kan bekrefte dette. Det er mulig at Holst fikk opplysninga fra sognepresten i Hurum, Andreas Mørch, som arbeida med å skrive av biskop Eysteins jordebok. Mørch kan ha blanda sammen enkelte opplysninger i teksten. Tranby kirke i Lier, som nevnes noen få sider før Røyken kirke, var nemlig uttrykkelig via til St. Mikael.[4]

Det finnes heller ingen kilder som sier at kirken er bygd i 1229. Denne påstanden kommer fra Anders Killingstads bygdebok (1928), der han oppgir "Prof. Rygh" som kilde.[5] Dette henviser trolig til bokverket Norske Gaardnavne (1909), der etymologien til navnet "Røyken" forsøkes forklart.[6] Hvor Oluf Rygh skal ha fått årstallet 1229 fra er ukjent, og han oppgir ingen skriftlig kilde som nevner navnet "Røyken" fra det året.

I skriftet "Røyken kirke 750 år" gjengir forfatterne at "et gammelt skrift skal vise til at det har vært en biskoppelig (sic) messe i "Reykina kierche" i 1229".[7] Det oppgis ingen kilde. Skrivemåten tyder imidlertid på at opplysninga kommer fra en gammelnorsk tekst som er oversatt i dansketida, ettersom navneformen "Reykina" er dativsformen av navnet "Røyken", og som sådan bør stamme fra tida før dativsbruken opphørte, mens skrivemåten "kierche" er dansk. Sjøl om det faktisk har eksistert en kilde som omtaler ei messe feira av en biskop i Røyken i 1229, innebærer imidlertid ikke det at kirken ble bygd det året. Biskoper har feira messer med jevne mellomrom i Røyken gjennom hele middelalderen, når de var på visitasreise i bispedømmet.

Det eldste kjente navnet på bygda som nå kalles Røyken var "Myrahvarf". Både dette navnet og navnet "Røyken" er tidligst kjent nevnt i et gavebrev til Hovedøya kloster i 1260.[8] Brevets innhold er bare kjent fra ei avskrift fra 1600-tallet i det såkalteAkershusregisteret. Brevet stadfesta at klosteret fikk eiendomsparter i to gårder "i Myravhvarf i Røyken sogn". Dette er altså også den eldste kilden som nevner Røyken kirkesogn.

Det kan virke som om "Røyken" fra begynnelsen av var navnet på området rundt kirken. Navnet "Røyken" ("Hraukvín") har trolig opprinnelig vært et gårdsnavn, i likhet med andre urnordiske navn med suffikset -vín. Ordet "hraukr" betyr "kjegleforma dynge/haug" (betydninga lever videre i det moderne ordet "ruke", som i "kuruke"), og suffikset "-vín" betyr eng/slette.[9] Etter hvert gikk navnet "Myrahvarf" ut av bruk, og sognenavnet Røyken gikk over til å bli brukt som navn på hele bygda. Den yngste kilden som bruker navnet "Myrahvarf" er datert 1462.[10]

Når ble kirken bygd?

[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen skriftlige kilder som opplyser om når kirken ble bygd. I mangel av skriftlige kilder må kirken dateres omtrentlig på bygningshistorisk grunnlag. Kirken er en enkel, romansk steinbygning, som består av et 14,2 x 12,2 meter stort skip og et 9 x 7,8 meter stort kor med rett østvegg (utvendige mål). Murene i skipet er opptil 2 meter tjukke, og i koret er de opp til 1,5 tjukke. Hjørner og innfatninger er bygd av hogd granitt. Av portaler og vinduer virker kun sørportalen i koret å være uforandra siden middelalderen, og den er en rundbua døråpning. Bygningsarkeolog Øystein Ekroll vurderer det som at Røyken kirke trolig er bygd noenlunde samtidig med nabokirken i Hurum, og at disse igjen deler mange fellestrekk med ei rekke romanske steinkirker i Oslofjordsområdet som ble bygd i den romanske stilperioden på 1100-tallet. Også kirkens klebersteinsdøpefont stammer trolig fra samme tid. Korets store lengde kunne tale for at det har blitt om- eller påbygd i den gotiske stilperioden i andre halvdel av 1200-tallet eller 1300-tallet, men det finnes ikke spor etter utvidelser i murverket. Den romanske sørportalen taler også i mot dette.[11]

Hvem lot kirken bygge?

[rediger | rediger kilde]

I Røyken, som i mange andre norske bygder, finnes det et "kirkeflyttingssagn", som går ut på at kirken egentlig skulle bygges et annet sted. Killingstad gjengir et slikt sagn i bygdeboka (1928). Kirken skulle visstnok egentlig bygges på den såkalte "Kapellbakken" på gården Heggum, men om natta flytta overnaturlige makter byggematerialene til dit kirken nå står i stedet.[12]

I den eldste kristne tida ble kirker gjerne bygd på gårdene til lokale stormenn, som et uttrykk for makt og prestisje, og for å ha kontroll over et sentralt samlingssted i bygda. Med et sannsynlig byggetidspunkt en gang på 1100-tallet for den nåværende steinkirken i Røyken er det sannsynlig at det har stått ei eller flere trekirker i bygda før steinkirken ble bygd. Hvor denne eller disse eventuelt har stått har vi ingen kunnskap om. Det kan imidlertid virke som om bygda har hatt to ulike sentrum i middelalderen og tidligere. Det ene lå ved gården Huseby, som har en sentral geografisk beliggenhet, bygdas største gravhauger fra hedensk tid, og hvor skriftlige kilder fra middelalderen forteller at det var tingsted.[13] Fra seinmiddelalderen og utover var imidlertid kirkens nabogård Kjekstad bygdas største gård, og også Kjekstad nevnes som "rett stevnested" i Røyken så tidlig som i 1383.[14] Det er derfor mulig at storbøndene på Kjekstad hadde betydelig innflytelse over valget av kirkested. Kirkens størrelse gjør det imidlertid sannsynlig at den ikke ble bygd som ei høgendeskirke, men var tenkt som ei sognekirke helt fra begynnelsen av.

Kirken i middelalderen

[rediger | rediger kilde]

Det finnes ikke mange kilder til kirkens historie i middelalderen. Kirkegården er nevnt i et brev datert 1395.[15] Kildene nevner navn på tre prester: Loden Eivindsson (nevnt 1377), Tore Reidarsson (nevnt 1383) og Olav Jokjellsson (nevnt 1408).[16][17][18] Den viktigste øvrige kilden er biskop Eysteins jordebok fra 1390-tallet, som lister opp hva prestebolet og kirkens bygningsskasse eide.[19] Prestebolet eide parter i 37 ulike gårder, mens kirkens bygningsskasse eide 11 øresbol i gården Sundby. Dessuten lister jordeboka opp parter i ti gårder som "korset eide til lys for seg". Dessuten nevnes det at en part i gården Huseby var gitt for å skaffe lys til "Mari rodhan"; trolig et helgenbilde av jomfru Maria. Mange av gavegiverne til kirken nevnes ved navn, og de fleste av disse ser ut til å ha vært lokale bønder og eiendomsbesittere. Jordeboka opplyser også om at biskopen av Oslo skulle oppholde seg to netter i Røyken når han var på visitasreise.[20]

Kirkens eiere

[rediger | rediger kilde]

Etter reformasjonen (1537) ble staten eier av kirken. Under det store kirkesalget i 1720-årene forsøkte staten å skaffe penger, etter å ha pådratt seg enorme utgifter og stor gjeld under den store nordiske krig. I 1723 solgte staten Røyken kirke til kammerråd Schøyendal, som kort tid etter solgte den til prokurator Søren Løchstør for 110 riksdaler. Løchstør døde i 1743, og dødsboet hans overlot kirken til en viss enkefru oberstinne Brockenhuus som oppgjør for utestående gjeld. Hun solgte kirken tilbake til Løchstørs sønn, Niels Sørensen, i 1752. I 1774 solgte han kirken til storbonden Ole Andersen Kjekstad. Sønnen hans, Anders Olsen, solgte den til sin egen svigersønn ved navn Grauer i 1835. Kort tid etter solgte Grauer kirken videre til lensmannen i Røyken, Wilhelm Gabrielsen. I 1849 kjøpte kommunen kirken.[21]

Kirkebygningen og inventaret

[rediger | rediger kilde]

Litt bygningshistorie

[rediger | rediger kilde]

I kirkeregnskapet for 1693 nevnes utbedringer av "Spitzbuen" mellom koret og skipet. Det kan tyde på at den opprinnelige, rundbua korbuen ble utvida allerede i gotisk tid i middelalderen. Bueåpningen ble utvida i 1693, og under restaureringa i 1939 ble det observert rester etter et korskille.[22] Det er mulig at korskillet har hatt form av et lektorium, og at korset som er nevnt i biskop Eysteins jordebok var et stort krusifiks som hang over dette, slik tilfellet var i mange andre kirker.

Et lynnedslag 23. april 1783 ødela spiret, men det ble raskt reparert. Både spir, utvendig tak og innvendige bjelker og himling ble oppført helt på nytt i 1822.[23] Det finnes, såvidt vites, ikke rester etter eldre takverk i kirken.

De største endringene ble foretatt ved ei omfattende renovering i 1859. Bortsett fra korets østvindu og sørportal ble da alle opprinnelige portaler og vindusåpninger fra middelalderen utvida og ødelagt. Det ble også bygd nytt våpenhus og sakristi. Ei mindre renovering i åra 1891-1893 omfatta først og fremst interiøret, og ble seinere ikke betrakta som særlig vellykka. I åra 1936-1939 gjennomgikk kirken så ei omfattende restaurering. Våpenhus og sakristi ble revet og oppført på nytt. Mye av inventaret ble forsøkt tilbakeført til gamle farger, og en del middelalderske kalkmalerier ble framkalt.[24]

Inventar

[rediger | rediger kilde]

Døpefonten er det eldste bevarte inventaret i kirken, og stammer trolig fra 1100-tallet. Den er hogd av kleberstein og har enkel dekor. Et steinhoggermerke er synlig på døpefonten.

Alteret kan også stamme fra middelalderen. Det er murt av granitt, men fikk ei ny steinplate på toppen under restaurering på 1930-tallet.

Det eksisterer fortsatt en del gjenstander som har tilhørt kirken i middelalderen. Det gjelder det gamle dåpsfatet og en akvamanile (vannkanne) i form av en løve, samt et røkelseskar. Disse gjenstandene befinner seg nå på Drammens museum og Kulturhistorisk museum i Oslo.

I kirken skal det også ha stått et relikvieskrin og et helgenbilde av jomfru Maria. Disse skal fortsatt ha vært i kirken på begynnelsen av 1700-tallet, ifølge ei opplysning fra 1810.

Altertavla i akantusstil er skåret på begynnelsen av 1690-tallet, trolig av Stillef Auke, som litt seinere (1697) skar altertavla i Hurum kirke. Den viser nattverden, pasjonshistorien, korsfestelsen og oppstandelsen. Ei innskrift viser at tavla ble malt i 1692, på sogneprest Peder Kieldbechs bekostning. Den ble overmalt i 1733 og 1859 og 1880, og forsøkt restaurert i 1936.

Preikestolen er et bilthuggerarbeid fra midten av 1600-tallet. Den ble malt i 1695, og har siden blitt overmalt både på 1700-tallet og i 1859, samt restaurert i 1936.

I kirken står det også to renessansestoler av tre med skinntrekk, hvorav den ene har årstallet 1672.

Kirken fikk orgel for første gang i 1861, etter at nytt innvendig galleri på nord- og vestveggen ble bygd i 1859. Dette erstatta et eldre galleri, som første gang er nevnt i 1675. Dette eldste orgelet står nå i Nærsnes kirke. Et nytt orgel ble satt inn i 1930. Det ble erstatta av et nytt orgel på 1990-tallet.

Kirken har to kirkeklokker, fra henholdsvis 1730 og 1850.

Kirkens øvrige inventar stammer i stor grad fra 1700-tallet og 1800-tallet. Det gjelder blant annet kalken og disken (1764) og messehaggelen (1794).[25]

Kalkmalerier

[rediger | rediger kilde]

I 1939 ble det framkalt en del kalkmalerier fra middelalderen i kirken: to innvielseskors på korets nord- og sørmur, samt geometrisk dekor i form av en sikk-sakk-bord og rutemønster i ei seinere gjenmurt alternisje i korbuas sørmur.

Da korbua ble utvida i 1693 ble kong Christian Vs og dronning Charlotte Amalies monogrammer malt på hver sin side av bueåpningen. I 1726 ble disse supplert med kong Fredrik IVs og dronning Anna Sophies monogrammer.[25]

Sakristi og gravkammer

[rediger | rediger kilde]

Sogneprest Peder Kieldbech lot bygge et sakristi inntil korets nordvegg i 1688. Under sakristiet fikk han bygd et gravkammer for seg sjøl og familien sin. Det første sakristiet var av tre, og forfalt raskt. Et nytt sakristi og gravkammer ble oppført i mur i 1703. Dette sakristiet ble revet, og et nytt ble bygd i 1859. I 1937 ble også dette sakristiet revet, og erstatta av et nytt. I oppgangen til gravkammeret er det et maleri av en engel med krans. En fløy fra ei opprinnelig to-fløya dør fra gravkammeret er bevart på Drammens museum. Den er dekorert med et maleri av Døden i form av et skjelett som prøver å slukke et lys, som symboliserer livet til oldingen som er avbilda ved siden av ham. Oldingen holder et timeglass i den ene hånda, og forsøker å hindre Døden i å slukke lyset.[26]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «O. Rygh: Norske Gaardnavne». www.dokpro.uio.no. Besøkt 2. februar 2021. 
  2. ^ «Oldtidsveien». Oldtidsveien. Besøkt 6. februar 2021. 
  3. ^ Nicolaysen, N. (Nicolay) (1862). Norske fornlevninger. Foreningen til Norske fortidsminnesmerkes bevaring. 
  4. ^ «Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. H. 1 - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 2. februar 2021. 
  5. ^ Killingstad, A. (1928). Røyken bygd før og nu. Røyken. 
  6. ^ Rygh, O. (Oluf) (1909). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. 
  7. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. februar 2021. 
  8. ^ «Regesta Norvegica». www.dokpro.uio.no. Besøkt 2. februar 2021. «Gavebrev for Hovedøya kloster: Klostret får ødegården Sulffuerud i Myrahuarffue i Røyken sogn, 1/2 mb (og 1 setting?) i Asteskoug i samme sogn, og 3 øb i Bjørkås i Asker sogn i Skogens herridt [Asker].» 
  9. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 2. februar 2021. 
  10. ^ «Diplomatarium Norvegicum». www.dokpro.uio.no. Besøkt 6. februar 2021. 
  11. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 2. februar 2021. 
  12. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 2. februar 2021. 
  13. ^ «Regesta Norvegica». www.dokpro.uio.no. Besøkt 2. februar 2021. 
  14. ^ «Regesta Norvegica». www.dokpro.uio.no. Besøkt 2. februar 2021. 
  15. ^ «Regesta Norvegica». www.dokpro.uio.no. Besøkt 6. februar 2021. 
  16. ^ «Regesta Norvegica». www.dokpro.uio.no. Besøkt 6. februar 2021. 
  17. ^ «Regesta Norvegica». www.dokpro.uio.no. Besøkt 6. februar 2021. 
  18. ^ «Regesta Norvegica». www.dokpro.uio.no. Besøkt 6. februar 2021. 
  19. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2021. 
  20. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2021. 
  21. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2021. 
  22. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2021. 
  23. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2021. 
  24. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2021. 
  25. ^ a b «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 2. februar 2021. 
  26. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 2. februar 2021. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Røyken_kirke&oldid=24174525»