Niels Lauritz Dahl
Niels Lauritz Dahl | |||
---|---|---|---|
Født | 29. okt. 1925[1] Oslo[1] | ||
Død | 17. jan. 2014[1] (88 år) Oslo[1] | ||
Beskjeftigelse | Diplomat | ||
Far | Dagfinn Dahl | ||
Nasjonalitet | Norge |
Niels Lauritz Dahl (født 29. oktober 1925 i Oslo, død 17. januar 2014 samme sted) var en norsk diplomat og ambassadør.[2]
Han var sønn av advokat Dagfinn Dahl (1887–1967).[3] Etter examen artium 1944 og cand.jur. 1950 studerte han Foreign relations ved Georgetown University i Washington, D.C. 1951 og tok Utenriksdepartementets aspirantkurs 1952, før han ble stasjonert i Hamburg, Moskva, Paris og OEEC. Han ble byråsjef 1966, ambassaderåd ved Norges delegasjon til FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève 1970 (ministerråd fra 1973), fungerende generalkonsul i Chicago 1974 og ministerråd ved Norges ambassade i Stockholm 1975–1978. Han var ambassadør til Norges ambassade i Dar-es-Salaam i Tanzania 1977–1982 (med sideakkreditering til Gaborone, Lusaka og Maputo), nødhjelpskoordinator i UD 1982–1985, ambassadør ved Norges ambassade i Reykjavik 1985–1988 og ved Norges ambassade i Nairobi 1988–1991. I oktober 1988 uttalte han at menneskerettighetene stod seg godt i Kenya, men demenerte uttalelsen få dager senere.[4] Den 22. oktober 1990 fikk han og ambassadens stab (samt stedets Norad-stasjon) syv dagers varsel på å forlate landet av Kenyas president Daniel Arap Moi.[5] Han avsluttet med å være konsulent for eksportindustrien innen internasjonal nødhjelp fra 1991 til 1995.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aud Kolberg, Niels Lauritz Dahl, nekrolog i Aftenposten den 21. januar 2014.
- ^ Niels Lauritz Dahl i Store norske leksikon.
- ^ —Jeg var stresset, sier Dahl i Aftenposten den 24. oktober 1988.
- ^ Elisabeth Holte, Navn i nyhetene i Aftenposten den 23. oktober 1990.
- ^ Niels L. Dahl 70 år i NTB tekst den 6. oktober 1995.