Arnold Hauser

Arnold Hauser
Født		8. mai 1892 Timișoara
Død		28. jan. 1978 (85 år) Budapest
Beskjeftigelse		Kunsthistoriker, sosiolog, filosof, universitetslærer
Nasjonalitet		Ungarn
Gravlagt		Farkasréti gravlund
Medlem av		Det ungarske vitenskapsakademiet

Arnold Hauser (født 8. mai 1892, død 28. januar 1978) var en ungarskfødt kunsthistoriker som skrev om kunst og film fra en sosial og marxistisk synsvinkel. Han anses som en av de mest betydningsfulle sosiologiske kunsthistorikere, men hans siste år var preget av glemsel i hans selvpålagte eksil i England inntil han døde i Budapest, Ungarn, 86 år gammel.

Hovedverk

Arnold Hausers verker trekker veksler fra hans lærere, som blant annet Henri Bergson, Georg Lucács, og Karl Mannheim. Han utviklet sitt omfattende hovedverk Kunstens og litteraturens sosialhistorie, første gang utgitt i Tyskland 1951, og var det første forsøket på å se kunstens historie i en total sammenheng; ideologisk, estetisk og samtidig politisk og økonomisk. Verket er grunnleggende innenfor en sosiologisk analyse av kunsten fra forhistoriske hulemalerier til 1900-tallets film.

Da verket ble oversatt til engelsk på 1950-tallet ble det voldsomt kritisert for sin ideologiske tilnærming, men fikk en renessanse da marxistisk tilnærming ble vanlig på 1970-tallet og Hauser ble en viktig faktor. I kjølvannet av Sovjetunionens sammenbrudd mistet derimot marxismen sin tiltrekning hos mange og postmodernistiske kunsthistorikere sluttet å referere til Hausers verk.

Hausers senere bøker, The Philosophy of Art History (1958), Mannerism: The Crisis of the Renaissance and Origins of Modern Art (1964), og The Sociology of Art fortsatte han å redefinere sitt syn av kunsten for samfunnets skyld, i motsetning til «l'art pour l'art», kunst for kunstens egen del.

Kritisert

Hausers tese var at form og innhold utviklet seg i direkte relasjon til både de materielle rammebetingelse og til den kulturelle utviklingen. Denne prosessen ville nødvendigvis inneha motsetninger slik at en stil kunne være sin egen motsetning, klassisistisk og antiklassisistiske på samme tid. Spesielt den betydningsfulle engelske kunsthistorikeren E.H. Gombrich var svært avvisende og meget nådeløs i sin kritikk av Hausers verk i Art Bulletin, mars 1953 (senere utgitt på nytt i hans essaysamling Meditations on a Hobby Horse, 1963). Gombrich mislikte det han så av generalisering og historisme i Hausers tanker. Andre kritiserte Hauser for å være sentrert om vestlig kunst, og ettersom både kunsten og samfunnet endrer karakter ble også verket noe ujevn i fremstillingen. Likevel var Hausers udogmatiske, sprenglærde og ikke minst engasjerende fremstilling både opplysende og stimulerende som påvirket tungt en generasjon av unge og radikale kunsthistorikere.

Biografi

Hauser studerte kunst- og litteraturhistorie ved universiteter i Budapest, Wien, Berlin og Paris. Han hadde Bergson som lærer i Paris og mottok dype inntrykk fra ham. I Budapest ble han et medlem av «Budapests søndagssirkel», en intellektuell gruppe rundt kritikeren og filosofen Georg Lukács og hvor blant annet sosiologen Karl Mannheim deltok, og som benyttet sosiologi som en metode for å forstå ikke bare samfunnet, men også kunsten og kulturen som utgikk fra samfunnet.

Etter den første verdenskrig tilbrakte Hauser to år i Italia hvor han forsket på klassisk og italiensk kunst. I 1921 flyttet han til Berlin og var da overbevist om at kunstens og litteraturens problemer var i hovedsak sosiologiske problemer. Tre år senere flyttet han til Wien før han i 1938 dro til London hvor han for alvor begynte å forske og skrive på sitt hovedverk, Kunstens og litteraturens sosialhistorie (utgitt i Danmark i 1979, tysk utgave Die Sozialgeschichte der Kunst und Litteratur, og engelsk utgave The Social Historie of Art).

Arbeidet tok ti år og i løpet av denne tiden skrev han også en rekke essayer om film. Fra 1951 var han foreleser i kunsthistorie ved University of Leeds og på slutten av 1950-tallet også gjesteprofessor ved Brandeis University i USA. I 1959 ble han en lærer ved Hornsey Collage of Art i London, men dro ytterligere til USA i årene 1963 til 1965 før han igjen kom tilbake til London. I 1977 flyttet han til Ungarn hvor han ble æresmedlem av Vitenskapsakademiet. Han døde i Budapest i 1978, 86 år gammel.

Verker

• 1951: Kunstens og litteraturens sosialhistorie (Sozialgeschichte der Kunst und Literatur)
• 1958: The Philosophy of Art History (Philosophie der Kunstgeschichte)
• 1964: Mannerism: The Crisis of the Renaissance and the Origin of Modern Art (Der Manierismus. Die Krise der Renaissance und der Ursprung der modernen Kunst)
• 1974: Sociology of Art (Soziologie der Kunst)
• 1978: Im Gespräch mit Georg Lukács, essaysamling og intervjuer

Eksterne lenker

• Authors' Calendar: A. Hauser (1892–1978) (engelsk)
• Utdrag fra «The l'art pour l'art Problem» av Arnold Hauser på uchicago.edu via waybackmachine.org (Besøkt 30. januar 2013) (engelsk)