Folketrygdloven
| Folketrygdloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Arbeids- og sosialdept. | ||
| Vedtatt | 28. februar 1997 | ||
| I kraft | 1. mai 1997 | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Folketrygdloven (fullt navn: lov om folketrygd) er en norsk lov som regulerer Folketrygden – et nasjonalt, sosialt forsikringssystem som ble innført 1. januar 1967.
Loven fastsetter at formålet med Folketrygden er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Videre bestemmer loven at Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer, og bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig.[1]
Loven ble vedtatt 28. februar 1997 og trådte i kraft 1. mai samme år, jf. tidligere folketrygdlov 17 juni 1966 nr. 12..[2]
Det meste av Folketrygden administreres av Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), som reguleres av NAV-loven.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Lovdata
- Stortingets behandling av loven
- Ot.prp 29 (1994-1995) Ny lov om folketrygd (med vedlegg NOU 1990:20 Forenklet folketrygd)