Wikipedia

Vladimir Nabokov

Vladimir Vladimirovitsj Nabokov (russisk: Владимир Владимирович Набоков; født 10. apriljul./ 22. april 1899greg. i St. Petersburg i Russland, død 2. juli 1977 i Montreux i Sveits) var en russiskfødt amerikansk forfatter, dramatiker, lyriker og entomolog. Han regnes blant de fremste romanforfattere i det tjuende århundre,[trenger referanse] og er mest kjent for romanen Lolita fra 1955.

Vladimir Nabokov
Født10. apr. 1899[1]Rediger på Wikidata
St. Petersburg (Guvernementet Sankt Petersburg, Det russiske keiserdømmet)[2]
Død2. juli 1977[3][4][1][5]Rediger på Wikidata (78 år)
Montreux[6]
BeskjeftigelseRomanforfatter, lyriker, skribent,[7] zoolog, oversetter, dramatiker, selvbiograf, manusforfatter, lepidopterist, universitetslærer, litteraturkritiker, journalist, science fiction-forfatter, sjakkomponist, sjakkspiller, litteraturviter,[8] entomolog,[8] litterat[9]
Utdannet vedTrinity College (–1922) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: russisk litteratur, iktyologi, fransk litteratur)
University of Cambridge[10]
EktefelleVera Nabokova (1925–1977)[11]
FarVladimir Dmitrevitsj Nabokov
MorYelena Rukavishnikova[12]
SøskenSergey Vladimirovich Nabokov
Kirill Nabokov
Yelena Nabokova
BarnDmitri Nabokov[13]
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
USA (1945–)
GravlagtCimetière de Clarens[14]
MorsmålRussisk
SpråkFransk,[15][16] engelsk,[17][15][16][18] russisk[17][15][16][18]
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet (1943)[10]
PseudonymВладимир Сирин
PeriodeModernisme
SjangerSatire
Debuterte1921
Aktive år1921–1977
Viktige verkThe Defense, The Real Life of Sebastian Knight, Lolita, Pale Fire, Speak, Memory
Nettstedhttps://www.vladimir-nabokov.org
IMDbIMDb
Signatur
Vladimir Nabokovs signatur
Vladimir Nabokov på Commons
Vladimir Nabokovs fødested

Biografi

rediger
 
Statue av Nabokov i Montreux

Bakgrunn og livsløp

rediger

Han ble født inn i en velstående St. Petersburg-familie av lavere adel. Han var den eldste av fem barn av den liberale advokat, statsmann og journalist Vladimir Nabokov og hans hustru Jelena Ivanovna født Rukavisjnikova. Komponisten Nicolas Nabokov var en fetter.

Han tilbragte barndom og ungdom i St. Petersburg og ved landgodset Vyra nær Siverskaja, sør for byen. Nabokov betrakter i memoarene sin barndom som «perfekt» og som bemerkeseverdig.[trenger referanse] Familien talte russisk, engelsk og fransk i hjemmet, og Vladimir var trespråklig fra ung alder. Faktisk ergret det hans patriotiske far at gutten kunne lese og skrive engelsk før han kunne det på russisk.[trenger referanse]

Familien var russisk-ortodoks, men ikke særlig religiøst sinnet. I 1916 arvet Nabokov godset Rozjdestveno, ved siden av Vyra, fra sin onkel Vasilij Ivanovitsj Rukavisjnikov, men mistet det som følge av oktoberrevolusjonen det påfølgende år.

Etter februarrevolusjonen i 1917 ble Nabokovs far en sekretær i den provisoriske regjering. Etter oktoberrevolusjonen måtte familien flykte til Krimhalvøya. De antok at eksilet ikke ville vare lenge. De bodde først på enn venns gods, men flyttet i september 1918 til Livadia - dette var under den kortvarige ukrainske republikks tid. Nabokovs far ble justisminister i regionalregjeringen på Krim.

De den tyske hær trakk seg tilbake i november 1918 og den hvite hær led nederlag tidlig 1919 ble det nødvendig for familien å bryte opp på nytt.

I 1919 dro familien utenlands. Vladimir tok litteraturutdannelse i England. I perioden 1922–37 bodde han i Berlin, hvor han debuterte som poet og skrev bøker på russisk, før han sammen med familien flyktet til Frankrike i 1937 og videre til USA i 1940. Nabokov ble amerikansk statsborger i 1945.

Han var professor i slavisk litteratur ved Cornell University i New York fra 1948 til han i 1958 bosatte seg i Sveits.

Han giftet seg med Véra Evsejevna Slonim i 1924. Sammen hadde de sønnen Dmitri.

Vladimir Nabokov døde i Montreux i Sveits.

Forfatterskapet

rediger
 
Omslaget på den første utgaven av boken Lolita.

Sine første romaner skrev Nabokov på russisk. Blant disse er for eksempel Защита Лужина (Tsjasjrsjita lozjina, 1930) og Дар (Dar, 1938).

Senere gikk han over til engelsk, i 1940-årene, og bemerket seg ved sitt elegante og rike språk. Han skrev da romaner som Lolita (1955) og Pale Fire (1962). Lolita er Nabokovs mest kjente roman og den ble en skandalesuksess da den kom.

Han deltok selv i oversettelsen av sine bøker mellom russisk og engelsk. I løpet av 1960-årene var alle de russiske romanene og de fleste fortellingene oversatt. Foruten norsk er hans verker utgitt på blant annet fransk, tysk og italiensk.

Nabokov har sagt at han betraktet sina romaner som sjakkproblem.[trenger referanse] De fleste av hans romaner er også krevende med mange innfallsvinkler som kan gjøre det nødvendig å lese flere ganger.[trenger referanse] Pale Fire er for eksempel et større dikt om 999 rader skrevet av en forfatter som nettopp var blitt myrdet. En venn av denne, som viser seg være en konge i eksil, har så utgitt diktene med et omfattende noteapparat som setter leserens oppmerksomhet på prøve.

Foruten romaner har Nabokov også skrevet et drøyt sekstitall noveller, de fleste opprinnelig på russisk.

Nabokov ble første gang nominert til nobelprisen i litteratur i 1963, men hans utpreget virtuose stilkunst og den moralsk kontroversielle romanen Lolita skadet hans muligheter til å bli tildelt prisen.[19]

Sommerfugler

rediger

Nabokov var sommerfuglsamler (lepidopterist), noe han også alluderte til i sitt Lolita-manuskript.

Han var en ledende ekspert på gruppen blåvinger (Polyommatinae), beskrev mange nye arter og flere nye slekter i denne gruppen og gjorde grunnleggende arbeide på betydningen av kjønnsorganene i klassifikasjonen av sommerfugler.

Nabokov donerte sine papirer til det amerikanske kongressbiblioteket – blant mye annet det upubliserte skuespillet Tragedija gospodina Morna fra 1926 (The Tragedy of Mr. Morn).

Bibliografi på russisk

rediger

Romaner

rediger
  • 1926: Mašen'ka / Машенька (på engelsk 1970: Mary; filmatisert 1987: Maschenka)
  • 1928: Korol', dama, valet / Король, дама, валет (på engelsk 1968: King, Queen, Knave, filmatisert 1972)
  • 1930: Zaščita Lužina / Защита Лужина, under psevdonymet V. Sirin (på norsk Forsvaret, 1970, oversatt av Axel Amlie); filmatisert 2000: The Luzhin Defense)
  • 1932: Podvig / Подвиг (på engelsk 1971: Glory)
  • 1932: Kamera obskura / Камера обскура, som V. Sirin (på engelsk 1936: Camera Obscura, 1938: Laughter in the Dark, filmatisert 1969)
  • 1936: Otčajanie / Отчаяние (på engelsk 1937: Despair; filmatisert 1978: Despair)
  • 1937–38: Dar / Дар, som V. Sirin (på engelsk 1963: The Gift)
  • 1938: Priglašenie na kazn' / Приглашение на казнь (på norsk 1961: Stevnemøte med bøddelen)
  • 1938: Sogljadataj / Соглядатай, kortroman fra 1930 (på engelsk 1965: The Eye)

Skuespill

rediger
  • 1923: Smert'
  • 1923: Dedushka (The Grand-dad) *
  • 1924: Polius (The Pole) *
  • 1927: Chelovek iz SSSR (The Man from the USSR) *
  • 1938: Sobytie (The Event) *
  • 1938: Izobretenie val'sa (på engelsk 1966: The Waltz Invention)

Stykkene merket * ble i 1984 utgitt som The Man from the USSR, and Other Plays (with Two Essays on the Drama), oversettelse og forord ved sønnen Dmitri Nabokov

Annet

rediger
  • 1922: Raduga: russkie poety dlia dietei, redigert av Aleksandr Glikberg, inneholder tre dikt av Nabokov
  • 1923: Gornii put', som Vl. Sirin, dikt
  • 1929: Vozvraščenie Čorba, som V. Sirin, fortellinger og dikt
  • 1944: Nikolai Gogol, biografi (på engelsk 1947)
  • 1952: Stikhotvoreniia, dikt
  • 1956: Vesna v Fial'te i drugie rasskazy, som Sirin, fortellinger
  • 1959: Stikhi, som Sirin, dikt

Bibliografi på engelsk

rediger

Romaner

rediger
  • 1941: The Real Life of Sebastian Knight
  • 1947: Bend Sinister
  • 1955: Lolita (på norsk ved Odd Bang-Hansen, 1959, filmatisert 1962 og 1997)
  • 1957: Pnin
  • 1962: Pale Fire
  • 1969: Ada, or: Ardor: a Family Chronicle
  • 1972: Transparent Things
  • 1974: Look at the Harlequins!
  • 1986: The Enchanter (på norsk ved Steinar Gil, 1987: Trollmannen, oversatt fra russisk)
  • 2009: The Original of Laura (utgitt etter hans død)

Annet

rediger
  • 1951: Conclusive Evidence, memoarer (på russisk 1954: Drugie berega)
  • 1959: Poems, dikt, med tegninger av Robin Jacques
  • 1966: Speak, Memory: an Autobiography Revisited, revidert utgave av Conclusive Evidence (på norsk ved Tor Fotland, 1991: Min europeiske ungdom)
  • 1970: Poems and Problems, poesi (inkorporerer Poems)
  • 1973: Strong Opinions, artikkelsamling
  • 1974: Lolita, filmmanuskript fra 1961
  • 1977: Letters from Terra: Vladimir Nabokov zu Ehren
  • 1980: Lectures on Literature: British, French, and German Writers, redigert av Fredson Bowers, forord ved John Updike
  • 1981: Lectures on Russian Literature, redigert og med forord av Fredson Bowers
  • 1983: Lectures on Don Quixote, redigert av Fredson Bowers, forord ved Guy Davenport
  • 1996: Now Remember

Om sommerfugler

rediger
  • 1949: The Nearctic Members of the Genus Lycaeides Hübner (Lycaenidae, Lepidoptera)
  • 2000: Nabokov's Butterflies, upubliserte tekster, redigert av Brian Boyd og Robert M. Pyle

Samlinger

rediger
  • 1947: Nine Stories, fortellinger
  • 1958: Nabokov's Dozen, a Collection of Thirteen Stories, fortellinger
  • 1966: Nabokov's Quartet
  • 1968: Nabokov's Congeries, utvalg og forord ved Page Stegner
  • 1973: A Russian Beauty, and Other Stories, fortellinger
  • 1974: The Portable Nabokov, utvalg og forord ved Page Stegner
  • 1975: Tyrants Destroyed, and Other Stories, 13 fortellinger (hvorav 12 er oversatt fra russisk)
  • 1976: Details of a Sunset, and Other Stories, fortellinger
  • 1986: Vår i Fialta, og andre noveller, utvalg ved Gordon Hølmebakk, oversatt av Tor Fotland
  • 1995: The Stories of Vladimir Nabokov, fortellinger

Gjendiktninger

rediger
  • 1923: Lewis Carroll: Anja v straně čudes / Аня в стране чудес (Alice's Adventures in Wonderland)
  • 1944: Three Russian Poets: Selections from Pushkin, Lermontov and Tyutchev in New Translations
  • 1958: Mikhail Lermontov: A Hero of Our Time (Geroj našego vremeni), roman, sammen med Dmitri Nabokov
  • 1960: The Song of Igor's Campaign: an Epic of the Twelfth Century (Slovo o polku Igoreve), oversatt fra gammelrussisk
  • 1964: Aleksandr Pusjkin: Eugen Onegin (Evgenij Onegin), roman på vers, med forord og kommentarer (4 bind)

Litteratur om Nabokov

rediger
  • 1967: Andrew Field: Nabokov, His Life in Art: a Critical Narrative
  • 1971: William Woodin Rowe: Nabokov's Deceptive World
  • 1974: Douglas Fowler: Reading Nabokov
  • 1976: V. D. Nabokov and the Russian Provisional Government, 1917, redigert av Virgil D. Medlin og Steven L. Parsons
  • 1979: The Nabokov–Wilson Letters: Correspondence Between Vladimir Nabokov and Edmund Wilson 1940–1971, redigert av Simon Karlinsky
  • 1979: Vladimir Nabokov, His Life, His Work, His World: a Tribute, redigert av Peter Quennell
  • 1982: Nabokov's Fifth Arc: Nabokov and Others on His Life's Work, redigert av J. E. Rivers og Charles Nicol
  • 1985: Vladimir Nabokov, redigert av D. Barton Johnson
  • 1989: Leona Toker: Nabokov: the Mystery of Literary Structures
  • 1990: Brian Boyd: Vladimir Nabokov: the Russian Years
  • 1991: Brian Boyd: Vladimir Nabokov: the American Years
  • 1994: Michael Wood: The Magician's Doubts: Nabokov and the Risks of Fiction

Referanser

rediger
  1. ^ a b Writers of St. Petersburg. XX century[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vladimir-Nabokov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Russian literature of the 20th century. Volume 2, 2005[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ https://cs.isabart.org/person/33174; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 33174.
  8. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19992010056, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  9. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19992010056, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  10. ^ a b Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID vladimir-nabokov[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Peerage person ID p43161.htm#i431606, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ The Peerage, The Peerage person ID p43161.htm#i431608[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.montreux.ch, besøkt 28. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2016900624, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  16. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19992010056, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  17. ^ a b http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11917330h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11917330h.
  18. ^ a b CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7069795, Wikidata Q16744133 
  19. ^ Kaj Scheuler (2. januar 2014). «Svenska Akademien ratade både Beckett och Nabokov». Svenska Dagbladet. Besøkt 10. januar 2014. 

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vladimir_Nabokov&oldid=24740622»