Wikipedia

Trollstigvegen

fjellovergang i Norge

Trollstigvegen (ofte kalt Trollstigen eller bare Stigen) er en fjellovergang på fylkesvei 63 i Rauma og Fjord kommuner i Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder Valldal på Sunnmøre med Åndalsnes og Romsdalen. Veien ble offisielt åpnet 31. juli 1936 og anlegget ble i 1925 budsjettet til omkring 1,8 millioner kroner. Det bratteste partiet fra innerst i Isterdalen opp til Stigrøra har elleve hårnålssvinger og en stigning på 1:12. Hele strekningen fra Åndalsnes til Sylte i Valldal er 56 kilometer. Strekningen var riksvei fra 1935 til reformen i 2010 da den ble fylkesvei og ansvaret overført til fylkeskommunen. Trollstigen er en av de nasjonale turistveier og er en av Norges mest besøkte attraksjoner. Trollstigen har adresse Valldalsvegen i Fjord kommune og Isterdalsvegen i Rauma kommune.

Trollstigvegen
LandNorges flagg Norge
Høyde o.h.820 meter
Kart
Trollstigvegen
62°27′25″N 7°40′24″Ø
Trollstigvegen på Commons

Fjellovergangens høyeste punkt er Alnesreset på kommunegrensen, 850 meter over havet. Veibanen er nå 4 til 6 meter bred, mer ved møteplasser, da veien ble åpnet var veibanen 3 til 4 meter. Hårnålssvingene har en kurvediameter på rundt 10 meter og Stigfossbrua krysser nedre del av den 180 meter høye Stigfossen. Ved stor vannføring er Stigfossbrua våt av fossesprut.

Trollstigvegen 2021
Hårnålssvingene i bratthenget, 2006, etter ombygging/rassikring.
Veiens høyeste punkt, Alnesreset, 856 moh med kommunegrensen. Fjelltoppene er Kongen og Bispen (venstre side) og Trolltindan (høyre).
Omgivelsene med Bispen og Bispevatnet i midten, Trolltindane på andre siden av Isterdalen og Venjetindan i det fjerne.

Veistrekningen er vinterstengt og er vanligvis åpen fra slutten av mai og til snøen faller om høsten. Fylkesvei 63 er hele vinteren åpen til Langdal på sørsiden (siste bolighus). Brøytinga starter normalt i den siste uka i april, men vegen blir ikke åpna for hele vegen er ferdigbrøyta. Store deler av strekningen var uten mobiltelefondekning inntil 2020.

I 2024 ble veien stengt fra midten av juni og ut året på grunn av fare for steinskred. Det ble etter få dager bevilget 40 millioner kroner fra staten til ekstra sikringstiltak som ventes igangsatt i juli.[1][2][3] I august 2024 var arbeidet med en avskjæringsgrøft i terrenget ovenfor veien fullført. Fylkeskommunen skal etter planen gjennomføre sikring fjellet langs den utsatte delen av veien høsten 2024.[4]

Området er omfattet av Trollstigen landskapsvernområde knyttet til Reinheimen nasjonalpark.

Historie

rediger
 
Trollstigen sett fra stien til Trolltindene en gang før 1962. Kløvstien er såvidt synlig ovenfor Stigfossbrua.

Tidligere ferdsel

rediger

Trollstigen, eller «Stigen» som den ble kalt før 1936, er en gammel fjellovergang mellom Valldal på indre Sunnmøre og Åndalsnes. Fra 1533 var det et stort årlig marked på gården Devoll (Devold) nederst i Romsdalen. Dette Romsdalsmarkedet var en viktig grunn til at valldalingene ivret for et samband over «Stega-fjellet». Presten Hans Strøm skrev omkring 1766 at fjellveiene mellom Valldal og Romsdal «befares aarlig og idelig af Sognets Beboere som paa Romsdals Marked og Bjergverkene drive en betydelig Handel med Heste og Feedevarer.»[5]

Veien over Stegafjell og gjennom «Isdal» var ifølge Strøm et alternativ til veien om Innfjorden, der man bruke båt på deler av strekningen. Den tredje fjellovergangen gikk til Brøste i Lesja og ble benyttet ved reise til bergverkene på Lesjaverk og Røros, hvor bøndene solgte smør og ost.[6]

På Slettvikane i Valldal er det satt opp en stein til «Minne om valldølene Ole M. Alstad og Lars M. Omenås. Dei fyrste som i 1776 gjorde opptaket til vegsamband Valldal–Romsdal».[7] Like ved er en stein med innskriften «Kong Håkon bilte denne veg 1936» og «Olav den Heilage gjekk denne steg 1028».[8] Fogden for Sunnmøre brevvekslet i 1776 med sogneprest Ludolf Krohn om at bøndene hadde begynt å sette i stand vei over fjellet. Krohn anslo at arbeidet ville koste omkring 200 riksdaler utover dugnadsarbeid av bøndene i Valldal. Fogden anbefalte tilskudd på linje med tilskudd til broer. I årene 1776–1781 ble det lagt ned en del arbeid for å bedre fremkommeligheten. Lensmannen omtalte i 1778 veien gjennom Valldal og over fjellet til Sogge som den eneste allfarvei i Dale skiprede (indre Sunnmøre).[9]

Det tok omtrent to dager å tilbakelegge strekningen mellom Valldal og Romsdalen til fots og med hest.[10] I eldre tider fantes en gangvei som bare såvidt var farbar med hest. Navneforskeren Botolv Helleland skriver at en stig er smalere enn en vei og så smal at det var plass til bare én person eller ett dyr i bredden.[11]

Kløvstigen

rediger

I årene 1905–1913 ble det for statlige midler anlagt en ridevei (en kløvsti i det bratteste partiet) over fjellet, for det meste 1,5 meter bred. Denne rideveien var 14 km mellom Øvstestøl i Valldal og Knutsætra i Isterdalen, nedenfor disse setrene var det kjørbar vei.[7][12][13] Etter åpning av Raumabanen ga også jernbanen tilskudd til bygging av kjøreveien, som ga adkomst fra indre Sunnmøre til jernbanenettet. Forsvaret var også svært interessert i veien av hensyn til mobilisering og øvelser i tilknytning til militærleiren på Setnesmoen.[8]

Store deler av den opprinnelige «Kløvstigen» mellom Slettvikane i Valldal og Knutsetra i Isterdalen er godt synlig og farbar til fots. Mens kjøreveien krysser Stigfossen med Stigfossbrua fra 1935, krysser Kløvstien Istra nede i dalbunnen.

Kjøreveien

rediger
 
Overtakelselsbrev signert av blant andre kong Haakon. Dokumentet erklærer at veien for fremtiden skal hete «Trollstigveien».
 
Trollstigheimen på veiens høyeste punkt, Alnesreset (utsikt østover langs Alnesdalen),[10] der den sto til 1963. Nytt vertshus ble senere reist på Stigrøra.

Omkring 1900 var veien fra Sylte til Langdal i Valldal kjørbar med hest og vogn, mens veien videre til Øvstestøl ovenfor Langdal til nød var kjørbar. Samtidig som Kløvstigen ble anlagt 1906–1913 sørget amtsingeniør Nils Hovdenak for å stikke og detaljplanlegge en kjørevei over fjellet mellom Valldal og Isterdalen. Hovdenak spådde i 1912 at dette ville bli «en av våre viktigste turistruter» fordi overgangens naturscenerier kan måle seg med det beste landet kan oppvise. Allerede i 1895 mente Hovdenak at det med tiden måtte eller ville komme en kjørevei. Strekningen Sylte–Uri bru ble opparbeidet til 3,5 meter veibredde før 1916 med tanke på det ville komme hovedvei til Romsdalen.[7]

 Veien over Stegafjeld vil dessuten bli en av vore vigtigste turistruter. Først fordi overgangen i sig selv hva naturscenerier angaar kan maale sig med det bedst vort land kan opvise. Og dernæst fordi den gir den korteste og reelleste forbindelse i en indre rute mellem Romsdalen, Søndmør og Nordfjords turistcentre, Molde og Aandalsnæs paa den ene side og Geiranger og Stryn paa den anden side. 

Nils Hovdenak, amtsingeniør (1912)[7]

Anleggsarbeid

rediger

I 1916 startet oppgradering eller omlegging av kjøreveien gjennom Valldalen og Isterdalen, blant annet med nye broer som Holsbrua og Uribrua. Bro over Gudbrandsjuvet kom i 1919. Stortinget vedtok i 1916 at den fremtidige veien Valldal–Romsdal skulle inngå i hovedveinettet. Fylkestinget gikk i juni 1925 inn for prosjektet med 34 mot 31 stemmer. Blant annet ble det kritisert at Trollstigen ble prioritert foran veiforbindelse mellom Veblungsnes og Innfjorden (dagens E136). På denne tiden var det ikke veiforbindelse mellom Åndalsnes og Tresfjorden. Anleggskostnaden ble i 1925 anslått til 1,8 millioner kroner.[14][15][7]

I 1927 ble det reist tvil om «berettigelsen av å fortsette dette kostbare hovedveianlegget over fjellet til Romsdal», men fylkestinget gikk på ny inn for å fortsette arbeidet over fjellet, og arbeidet på selve fjellovergangen tok til mellom Langdal og Øvstestøl øverst i Valldal i 1927. Senere ble strekningen Slettvikane-Alnesreset satt i gang i 1930. Samme år ble også arbeidet med de karakteristiske elleve slyngene (hårnålsvingene) opp bergsiden påbegynt, mens strekningen fra Alnesreset ned til Stigrøra ble påbegynt i 1931. I Isterdalen begynte arbeidet i 1928, og av hensyn til Trollstigveien ble Soggebrua vesentlig oppgradert. Arbeidet med de karakteristiske hårnålsvingene begynte i 1930, og Stigfossbrua ble muret i 1934 og 1935.[14][15][7]

 
Vedlikeholdsarbeid høsten 1963.
Foto: Arne Knudsen/Riksarkivet

Svingene ble murt ut for at de ikke skulle bli for krappe. Senere har en av murene gitt etter og er blitt reparert. Arbeidet ble i hovedsak utført for hånd med trillebår, spett, slegge, bor og feisel. To mann klarte å bore tre meter hull i løpet av en arbeidsdag. Etter hvert la anleggsarbeiderne ut skinnegang, slik at stein og grus kunne fraktes med vagger i stedet for trillebår. Mannskap fra Romsdal arbeidet seg oppover fra bunnen av Isterdalen til Stigfossen, mens sunnmøringer arbeidet ovenfor fossen. I høyfjellet ble det arbeidet bare noen måneder om sommeren og høsten på grunn av store snømengder, rasfare og flom.[15][7] Mens arbeidet pågikk, tok anleggsarbeiderne seg over Stigfossen med taubane.[16] Det var ingen alvorlige ulykker under anleggsarbeidet.[10]

Trollstigveien ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936.[14]

Utforming

rediger

Veibanen er 4 til 6 meter i bredden, men var opprinnelig 3 til 4 meter, og i tillegg er det møteplasser.[8] Det bratteste partiet har elleve hårnålsvinger med en diameter på omkring 10 meter og en stigning på 1:12.[15] Hver sving har navn etter arbeidslaget (eller basen på laget) med ansvar for svingen, regnet nedenfra: Otmar Østigård, Johan Voll (sving 2 til 4), Kjelstad, Anton Fiva, Lars Daniel Tafjord, Martin Uri (nummer 8 og 10), Arthur Langdal og øverst Volda-svingen (nå kalt Bispesvingen under fjellet Bispen). Strekningen fra Kjelstadsvingen (nummer 6) til Stigfossbrua ble kalt Kjelstadlinja, mens den lange strekningen fra Bispesvingen til Stigrøra ble kalt Bispelinja.[17] Sving nummer 4 blir også kalt Grustaksvingen. Thomas Aarønes var leder for anlegget fra 1916 til det sto ferdig i 1936.[7] Nikka Myren Grønning, som var kokke i anleggsperioden, fikk Nikkasvingen oppkalt etter seg og hun var selv tilstede, 103 år gammel, under avdukingen av skiltet i 2020.[18]

Veien ble anlagt langs delvis samme trasé som den eldre ride- og gangveien, kalt Kløvstien (Kløvstigen). I bratthenget nedenfor Stigrøra ble Kløvstigen liggende stort sett urørt og den ble senere restaurert av Rauma kommune og skiltet/merket som fotsti.[14]

Rutetrafikk

rediger

Valldal-Åndalsnes Rutebillag ble etablert i 1936 da veien åpnet. Veien og bussruten knyttet trafikken i Romsdalen til fjordene på Sunnmøre inkludert Geiranger med fjellovergang til Stryn og Otta. Inntil Ørnevegen åpnet i 1956 gikk trafikken med bilferje fra Sylte via Hellesylt til Geiranger. Den store (med blant annet plass til busser) og relativt raske bilferjen MF «Geiranger» ble satt i trafikk på strekningen i 1937 for å legge til rette for trafikk mellom Geiranger og Åndalsnes. Trollstigvegen førte til at turisttrafikken i Geiranger fikk mer preg av gjennomgangstrafikk.[19][7]

Nibbevegen, veien til Dalsnibba i Geiranger, ble påbegynt i 1937 og en stor del av arbeidsstyrken der kom fra anlegget på Trollstigvegen fullført året før.[20] Mellom Geiranger og Otta var det bussrute med avstikker til Dalsnibba.[19]

Utbedringer og endringer

rediger

Etter utbedringer over mange år var hele strekningen Sylte-Sogge bru oppgradert til 8 tonn akseltrykk og 2,5 meter brede kjøretøy.[7]

På grunn av hyppige steinras og etterfølgende ødeleggelser på kjørebanen ble en strekning nederst i Trollstigen lagt om i 2005. Dette omfattet tredje og fjerde sving nedenfra. Samtidig måtte det bygges to nye broer over elven.[21][22] I 1999 satte Statens vegvesen i gang sikringsarbeid mellom Stigfossbura og Tverrelva.[23] I 2000 og 2001 ble veien sikret mot steinras ved hjelp av ubåtnett i bergveggen.[24] Veiens høyeste punkt er Alnesreset ved kommunegrensen, 850 meter over havet. På Alnesreset sto tidligere vertshuset Trollstigheimen. Trollstigheimen ble utvidet etter krigen og besto da av to bygg som også tilbød overnatting.[25] Trollstigheimen ble tatt av et stort snøras i 1963. Et nytt serveringstilbud ble etablert på Stigrøra i 1979, dette ble revet i forbindelse med oppgraderingen som ble innviet 16. juni 2012.

Inntil tunnelene mellom Linge og Overå på riksvei 650 åpnet i 1975 var dette Valldals eneste fergefrie veiforbindelse.[7]

På 2000-tallet ble det eksperimentert med små radarsystemer for å varsle skred eller fare for skred.[26]

Mobiltelefon

rediger

Veien har vært helt uten mobiltelefondekning over en strekning på 11 kilometer, noe som blant annet har gjort det vanskelig å varsle nødetatene om ulykker, som i 2018, da det skjedde en alvorlig bilulykke nær toppen. Telenor ønsket ikke å bygge ut mobildekning på grunn av mangel på strømforsyning langs veien[27] og på grunn av høye kostnader. Direktoratet for nødkommunikasjon satte i 2015 opp en basestasjon ved veien for sitt interne nett.[28] Telia satte i 2020 opp en basestasjon for mobiltelefon på strekningen; basestasjonen står på en fjelltopp i nasjonalparken og forsynes med strøm fra vindmølle og solceller.[29][30]

Stenging sommeren 2024

rediger

I 2024 ble veien stengt fra midten av juni og ut året på grunn av fare for steinskred. Det ble etter få dager bevilget 40 millioner kroner fra staten til ekstra sikringstiltak som ventes igangsatt i juli.[1][2][3] Arbeidet med sikring begynte midt i juli 2024 med sikte på å åpne veien i 2025. Veimyndighetene satte inn vakter for å hindre besøkende å ta seg til fots eller med sykkel inn i det stengte området. Fra sørsiden forble veien åpen frem til platået med utsiktsplattformer over hårnålsvingene.[31][32]

Turisttrafikk

rediger
 
En av de utsiktsplattformene satt opp rundt 2010 i forbindelse med oppgradering til nasjonal turistvei.

Trollstigvegen er en av Norges best besøkte turistattraksjoner. Med 535 250 besøkende (tall for 2005) er den landets nest best besøkte naturbaserte turistattraksjon og den tredje best besøkte totalt.[33][34] Innovasjon Norge lagde inntil 2006 en årlig rapport over de mest besøkte attraksjonene i Norge. Trollstigen var da den nest mest besøkte naturattraksjonen med 563 331 personer.[35] I 2014 ble antallet besøkende basert på telling anslått til 853 000.[36] I 2019 var det 1,16 millioner besøkende basert på vegvesenets trafikktelling.[37]

Nasjonal turistvei

rediger

Veistrekningen Geiranger–Trollstigen ble somrene 2005–2008 opprustet for å ta imot et stort antall turister. Strekningen har fått status som nasjonal turistvei som en av 18 utvalgte veistrekninger i turistvegprosjektet til Statens vegvesen.[38] Prosjektet har «trygt og vakkert» som motto, og alle stoppesteder og rasteplasser skal harmonere med naturen og landskapet. Utsiktspunktet Trollstigfoten nederst i Trollstigen er utvidet. På Stigrøra er det bygget et nytt turistsenter med kafé og souvenirutsalg[39]. De tradisjonelle små hyttene som har drevet med souvenirutsalg ble revet da det nye senteret åpnet sommeren 2012.[40]

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa foretok åpningen av Nasjonal turistvei Geiranger–Trollstigen 16. juni 2012.[40] «Dette er eit monument som blir ståande som historisk inn i framtida», sa Kleppa om det nye besøkssenteret på Stigrøra.[41] I 2012 fikk det nye anlegget på Stigrøra pris av Norsk Betongforening og Norske arkitekters landsforbund for «betong brukt på framifrå vis miljømessig, estetisk og teknisk».[42] Reiulf Ramstad Arkitekter utformet tilretteleggingen for besøkende og ble i 2015 tildelt Houens fonds diplom for resultatet.[43][44][45] Betongarbeidet på anlegget fikk i 2014 European Concrete Award i klassen for bygg.[46] Servicebygget ble i 2012 tildelt Betongtavlen som er Norsk betongforenings og Norske arkitekters landsforbunds felles utmerkelse for fremragende bruk av betong.[47] Hovedentreprenør for utbyggingen var entreprenørfirmaet Christie & Opsahl AS [48]

I 2022 ble kafebygget og deler av veien skadet av et snøskred.[49]

Trafikk

rediger
 
Trafikkork i den trange svingen ved fossen

Hele strekningen fra Åndalsnes til Sylte i Valldal er 56 kilometer (50 km målt fra Soggebrua ved kryss med E136).[15] Strekningen var riksvei fra 1935[7] til reformen i 2010 da den ble fylkesvei og ansvaret overført til fylkeskommunen.

I høysesongen passerer på det meste 3 000 kjøretøy på en dag, mens gjennomsnittet for juli 2012 var 1 860 kjøretøy daglig. I juni, juli og august 2012 passerte til sammen 130 000 kjøretøy.[50][51] I løpet av hele sesongen 2012 passerte 161 421 kjøretøy tellepunktet ved Soggeberget, mot 155 230 kjøretøy i 2009.[52] I 1993 passerte 130 000 kjøretøy.[7] I juli 2023 passerte 2200 kjøretøy i gjennomsnitt daglig, i august var døgntrafikken på 1500 kjøretøy.[53]

I 2005 var Trollstigen med 535 000 besøkende personer Norges nest mest oppsøkte naturbaserte attraksjon, bak Vøringsfossen og foran Geirangerfjorden.[54] I 2014 ble det registrert 853 000 reisende, mens det i 1995 var 600 000 reisende. Vegvesenet anslo i 2015 at veien har kapasitet til 1 million besøkende. Midt på dagen i høysesongen var det i 2014 under 10 sekunder mellom hvert kjøretøy.[55] Vegvesenets trafikktellinger viser 1900 kjøretøy i juli 2016 og 2018 og 1200 i august (omtrent samme tall tidligere år), rundt 900 kjøretøy daglig i juni, rundt 600 kjøretøy i september og 200 i oktober.[56][57] Statens vegvesen rapporterte i 2019 at 1,16 millioner personer hadde besøkt Trollstigen det året.[58]

Sommeren 2017 gjorde BBCs Top Gear opptak i Trollstigen.[59]

I 2022 foreslo fylkeskommunen å innføre bompenger for å kjøre over Trollstigen. En avgift på rundt 150 kroner vil med en trafikk på 160 000 kjøretøy årlig gi en inntekt på 24 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak på veien.[60] Det forekommer ofte trafikkork på sommerstid når det er mye trafikk.[61]

I forbindelse med åpningen ble det opprettet et rutebilselskap, Åndalsnes- og Valldalsruten, for å betjene strekningen. Persontrafikken på Raumabanen ble innstilt fra juli 1941 og bussruten forlenget til Dombås.[25][62] Etter at E136 mellom Veblungsnes og Tresfjorden ble åpnet etter andre verdenskrigen fikk Trollstigvegen mindre betydning som rute mellom Romsdal og Sunnmøre.[63]

Vinterstenging

rediger

Veien stenges normalt for vinteren i november og åpnes vanligvis i løpet av mai. Selv om veien er gjennombrøytet blir den ikke åpnet før Vegvesenet anser faren for ras av is eller snø som over. Det kan også være behov for reparasjoner før veien kan åpnes for trafikk.[64] I 1960 skal veien ha vært åpen helt til jul.[65] Noen få ganger har veien vært stengt kortvarig i juni på grunn av snøfall, som i 2004, da det kom 30 centimeter nysnø.[66] I 2014 var veien åpen 6,5 måneder i strekk (inntil den ble midlertidig stengt 23. november), det lengste som er registrert.[67] I 2022 ble veien stengt 7. desember, seneste registrerte stenging er 8. desember.[68][69]

Data for vinterstenging fra 1992
År Åpning Stenging Merknad
1992
1993
1994 20. mai 27. september[70]
1995 25. mai[71]
1996 24. mai
1997 6. juni 24. september[72]
1998 15. mai 15. oktober[73] stengt på grunn av snø
1999 14. mai 10. september[74] midlertidig stengt fra 9. august rasfare,[75] tidlig vinterstenging på grunn av sikringsarbeid i bergveggen
2000 26. mai[76] 20. august tidlig stenging på grunn av sikringsarbeid[77]
2001 21. mai[trenger referanse] 21. august tidlig stenging på grunn av sikringsarbeid[24]
2002 23. mai[trenger referanse] 16. september Tidlig vinterstenging på grunn av vedlikeholdsarbeid.[78]
2003 28. mai 15. august stengt ut sesongen etter store skader av steinras og flom[79][80]
2004 29. mai
2005 1. juni 15. november (seneste stenging etter 1992)
2006 3. mai
2007 23. mai 17. oktober[81]
2008 27. mai 4. november[82]
2009 20. mai 23. oktober[83] stengt av ras
2010 28. mai 4. november[82]
2011 13. mai[84] 24. november[85]
2012 1. juni[86] 5. november[87]
2013 22. mai[88] 13. november[89]
2014 8. mai[90] 1. desember[91][92][93] 8. desember[94] midlertidig stengt 23. november[95]
2015 13. mai[96] 24. november[97] 23. november[98]
2016 25. mai[99] 3. november[100] stengt på grunn av snø
2017 24. mai[101] 13. november[102] 8. november[103]
2018 11. mai[104] 26. oktober[105], åpnet igjen 16. november[106] Vinterstengt 26. oktober, åpnet igjen 16. november på grunn av mildt vær[107] Stengt 2. desember på grunn av uvær.[108]
2019 16. mai[109] 9. november[110], midlertidig stengt i oktober[111]
2020 12. juni[112][113] 30. november[114]
2021 21. mai[115]
2022 9. juni 2022[116] 7. desember[117] Forsinket åpning pga skader etter steinras; nest seneste stenging noen gang (rekorden er 8. desember).[118]
2023 25. mai[119]
2024 16.mai/7.juni 18. juni[2] Åpnet til toppen bare fra sørsiden 16. mai,[120] åpnet hele strekningen 7. juni.[121] Stengt 18. juni etter steinras.[2]

Omgivelser

rediger

Området er omfattet av Trollstigen landskapsvernområde knyttet til Reinheimen nasjonalpark, som blant annet omfatter Trolltindan, og som begynner like øst for veitraseen.[122][123]

Isterdalen er en utpreget u-dal med en flat dalbunn, bratte fjellsider og høye fosser. Dalen har en bratt dalende i sør der Trollstigvegens kjente hårnålsvinger følger terrenget.[123] Isterdalen munner ut i Romsdalen like ovenfor Åndalsnes.

Veien er omkranset av flere fjell på godt over 1 000 meter, blant annet Stigbotnhornet, Finnan og Bispen, samt Dronninga og Kongen mot nord. Disse toppene på vestsiden har kjente klatreruter. På østsida av Isterdalen er Trollklørne. Trollstigen er utgangspunkt for fotturer til Trolltindane inkludert «baksiden» av Trollveggen og Breitinden. Klaterere som har fullført Trollveggen returnerer vanligvis via Trollstigvegen.[124][125][25] Disse toppene brukes til BASE-hopping. Øst for Trollstigveien i Rauma kommune har det siden 1987 vært forbudt å hoppe i fallskjerm eller å bære med seg fallskjermutstyr.[126][127][128][129][130] I 2009 omkom en sørafrikansk hopper da han hoppet over fra Bispen i Rauma med vingedrakt.[131] Fra Alnesreset er det gjennom Alnesdalen adkomst til Mannen på kanten mot Romsdalen.[132] Fra Slettvikane på sørsiden av det høyeste punktet går en lang slakk dal til Verma i Romsdalen.[133]

Trollstigrennet var et storslalåmrenn avholdt på forsommeren (siste del av juni). Det ble gjennomført første gang i 1948 med lokale deltakere og etter et par år også med internasjonalt kjent utøvere. Stedet har ikke skitrekk.[134][135] Senere var det i tillegg egen konkurranse i telemarkskjøring.[136]

Bildegalleri

rediger
  •  
    Sett fra sørsiden
  •  
    Trollstigen besøkssenter
    Foto: C. Hill, 2012
  •  
    Besøkssenteret på toppen fotografert i april i perioden når veien er vinterstengt.
  •  
    Stigrøra med souvenirutsalg. I bakgrunnen fjellformasjonen Trollklørne.
  •  
    Stigfossen med Stigfossbrua sett nedenfra.
  •  
    Fra Trollstigrennet omkring 1952 (Stein Eriksen med skistav).
  •  
    Besøkssenteret rett før offisiell åpning 16. juni 2012.
  •  
    Arbeid på en av utsiktsplattformene i 2008
  •  
    Fra utsiktsplattformen over Stigfossen får turister overblikk over Trollstigvegen.
  •  
    Trollstigen veiskilt
  •  
    Minnestein med teksten «Kong Håkon bilte denne veg 1936»
  •  
    Steinstøtte til «Minne om valldølene Ole M. Alstad og Lars M. Omenås»
  •  
    En av de utsiktsplattformene satt opp rundt 2010
  •  
    Fossen
  •  
    Trollstigvegen med Stigfossen

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Nergaard, Richard (5. juli 2024). «(+) Hyllet Trollstigen-løsning, men ikke alle vil ha bompenger». rbnett.no. Besøkt 8. juli 2024. 
  2. ^ a b c d Raudøy, Elin Kristin (22. juni 2024). «Trollstigen er stengd ut året grunna rasfare – folk går og syklar forbi bommen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 8. juli 2024. 
  3. ^ a b NTB (5. juli 2024). «Rassikring av Trollstigen vedtatt – usikkert når veien kan åpnes igjen». www.bygg.no (på norsk). Besøkt 8. juli 2024. 
  4. ^ NRK (22. august 2024). «Arbeidet i Trollstigen går framover». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. august 2024. 
  5. ^ Strøm, Hans (1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Kiøbenhavn.
  6. ^ Strøm, Hans (1756): Annotations Boog over de Merkværdigheder som udi Syndmørs Fogderie forefindes. Utgitt 1997 ved Ragnar Standal, Kari Aalberg og Terje Aarset.
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m Torvik, Arne Inge: Om samferdsel i Møre og Romsdal. Molde: MRF, 2000.
  8. ^ a b c Statens vegvesen, Møre og Romsdal (2001): Vegminner i Møre og Romsdal fylke. Molde.
  9. ^ Grunn og Gror. Kultursoge for Norddal. Redigert av Ivar Kleiva. Utgitt i Valldal 1976.
  10. ^ a b c Harnes, Oddbjørn (1982). Med kongefamilien gjennom Romsdal 1906–1982 : en reise i tekst og bilder. Molde: Romsdals budstikke. ISBN 8299088909. 
  11. ^ Helleland, Botolv (1975). Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. s. 72. ISBN 8250401042. 
  12. ^ Rekdal, Bjarne (1986): Vegen Valldalen – Romsdalen. Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 1986, s.122–137.
  13. ^ Kløvstigens før bilveien ble anlagt, udatert foto hos Digitalt Museum/Romsdalsmuseet, besøkt 10. januar 2018
  14. ^ a b c d Rui, Liv Marit (1998). Kulturminnetiltak i kulturminneåret 1997. [Oslo]: Statens vegvesen. ISBN 8272074575. 
  15. ^ a b c d e En bok om Rauma. Rauma kommune. 1990. 
  16. ^ Tandstad, Kjetil (1990). Møre og Romsdal 1920–1940: i våre besteforeldres tid. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202117844. 
  17. ^ Veg og Virke i Møre og Romsdal fylke, oktober 1986 (nr 3, årg 14).
  18. ^ Rasmussen, Idun Aalbu (12. november 2020). «Nikka (103) er første kvinne som får Trollstigen-sving kalla opp etter seg». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 17. januar 2021. 
  19. ^ a b Over til rutebil: avdeling Møre og Romsdal 1930–1965. Ålesund: NRF. 1966. 
  20. ^ Mjelva, Sverre (1989): Opplysninger om Nibbevegen. Geiranger skysslag: Nibbevegen Geiranger 50 år 1939–1989.
  21. ^ NRK (17. mars 2004). «Trollstigveien blir trolig endret». NRK. Besøkt 6. juli 2021. 
  22. ^ «Omlegging av to svinger i Trollstigvegen». www.bygg.no (på norsk). 29. april 2005. Besøkt 4. juli 2021. «Mandag 2. mai 2005 starter arbeidet med omlegging av de to nederste svingene på riksveg 63 Trollstigvegen. Det er en 600 lang rasutsatt strekning ved Grustaksvingen som skal legges om.» 
  23. ^ Fjellsprengningskonferansen 2000. Oslo: Norsk Jord- og Fjellteknisk Forbund. 2000. ISBN 8291341400. 
  24. ^ a b Ubåtnett sikrer turistene. VG, 30. juni 2011, s. 47
  25. ^ a b c Setnes, Johan (1995): Turisttrafikken i Møre og Romsdal gjennom 100 år. 1847–1947. Molde: Romsdal sogelag.
  26. ^ Kalsnes, Bjørn; Eidsvig, Unni K.; Heyerdahl, Håkon; Piciullo, Luca; Solheim, Anders; Strout, James M.; Vicari, Hervé (2. mai 2022). «Håndtering av skredrisiko i et endret klima». Naturen. 2-3 (på engelsk). 146: 126–136. ISSN 0028-0887. doi:10.18261/naturen.146.2-3.7. Besøkt 26. november 2022. «Et annet pilotprosjekt som bruker varsling som verktøy for skredsikring, gjennomføres i Trollstigen. Her undersøkes muligheten for å benytte små radarsystemer som overvåker svært lokale forhold, da som et supplement til regionale systemer. Disse dataene, kombinert med lokale målinger av nedbør, temperatur og vannføring i bekker og elver, undersøkes som et mulig tiltak for å kunne utføre risikovurdering for lokale områder, for eksempel for en enkelt dal, et fjellplatå eller til og med en enkelt skråning.» 
  27. ^ Fikk ikke varslet om alvorlig trafikkulykke; tv2.no, 28.5.2018
  28. ^ Engås, Terje (25. juni 2015). «Her finst det ikkje mobildekning». smp.no (på norsk nynorsk). Besøkt 6. juli 2021. «Telenor tok saka, og meinte det var mogeleg å få låne seg plass på mastene til det planlagde naudnettet Motorola skal setje opp for Direktoratet for nødkommunikasjon.» 
  29. ^ AS, TV 2. «Nå kan du endelig snappe og sjekke Instagram langs hele Trollstigen». TV 2 (på norsk). Besøkt 5. juli 2021. 
  30. ^ Vemøy, Silje Kilmork (24. juni 2020). «Starter utbygging av mobilnett i Trollstigen». NRK. Besøkt 5. juli 2021. 
  31. ^ Nøsen, Ann Eli (18. juli 2024). «Startar rassikringsarbeidet på Trollstigen – håper å opne neste år». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. juli 2024. 
  32. ^ Nøsen, Ann Eli (21. juli 2024). «Har vakter for å stoppe folk fra å ta seg inn på Trollstigen». NRK. Besøkt 22. juli 2024. 
  33. ^ «turisme i Norge». Store norske leksikon. 4. januar 2021. Besøkt 5. juli 2021. 
  34. ^ Siem, Stein (15. mars 2021). «(+) Årsrapporten for Visit Nordvest: Rauma troner på toppen». andalsnes-avis.no. Besøkt 5. juli 2021. 
  35. ^ «Attraksjon 2006 report» (PDF). Innovasjon Norge. Arkivert fra originalen (PDF) 6. april 2008. Besøkt 17. juli 2010. 
  36. ^ Nergaard, Richard (13. mai 2015). «En million kjører Trollstigen i år?». rbnett.no. Besøkt 5. juli 2021. 
  37. ^ Bratteng, Per-Kristian (26. november 2019). «(+) Ny rekord på Trollstigen». andalsnes-avis.no. Besøkt 5. juli 2021. 
  38. ^ «Nasjonale turistveger- Geiranger - Trollstigen». Vegvesenet. Besøkt 3. februar 2015. 
  39. ^ «Cafe – Trollstigen». trollstigen.no. Arkivert fra originalen 23. mars 2018. Besøkt 9. november 2017. 
  40. ^ a b Romsdals Budstikke: Åpnet 18 turistveier på Trollstigplatået Arkivert 19. februar 2014 hos Wayback Machine., 16. juni 2012, lest 16. juni 2012.
  41. ^ NRK Nyheter: -Eit monument som blir ståande, 16.6.2012, lest 29.11.2014.
  42. ^ Betongtavlen 2012 til Trollstigplatået; Arkitektnytt, 20.9.2012
  43. ^ Henriksen, Vera (21. januar 2015). «Fikk "Norges gjeveste arkitekturpris"». rbnett.no. Besøkt 5. juli 2021. 
  44. ^ Turistveger, Nasjonale. «Arkitekturpris til Trollstigen». www.nasjonaleturistveger.no (på norsk). Arkivert fra originalen 9. juli 2021. Besøkt 5. juli 2021. 
  45. ^ Lunde, Anne Marit (19. november 2020). «Reiulf Ramstad». Store norske leksikon. Besøkt 5. juli 2021. 
  46. ^ Byggeindustrien (3. april 2014). «Europeisk betongpris til Trollstigen». www.bygg.no (på norsk). Besøkt 5. juli 2021. 
  47. ^ Strande, Mona (20. september 2012). «Dette er Norges vakreste betongarkitektur». Tu.no (på norsk). Besøkt 5. juli 2021. «Trollstigplatået er vinneren av Betongtavlen 2012.» 
  48. ^ «Trollstigplatået». www.bygg.no (på norsk). 26. juni 2012. 
  49. ^ https://www.nrk.no/mr/trollstigen-kafe-treft-av-snoras-_-har-fort-til-store-skader-pa-bygget-og-pa-fylkesvegen-1.15940467
  50. ^ Sunnmørsposten 24. september 2012.
  51. ^ Romsdals Budstikke Arkivert 6. mai 2014 hos Wayback Machine. 24. september 2012, lest på nett 4.10.2012.
  52. ^ Adresseavisen, 10. november 2012.
  53. ^ «Trafikkdata». trafikkdata.atlas.vegvesen.no. Besøkt 24. september 2023. 
  54. ^ Turisme i Norge SNL, besøkt 21. mai 2014 (nyeste tall for 2005, ingen nyere tall funnet).
  55. ^ Romsdals Budstikke: En million kjører Trollstigen i år? Arkivert 6. juli 2015 hos Wayback Machine., publisert 13. mai 2015.
  56. ^ «Trafikkregistreringer | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk). Arkivert fra originalen 2. mai 2018. Besøkt 8. september 2018. 
  57. ^ Års- månadsdøgntrafikk i kontinuerlege trafikkregistreringspunkt på dei nasjonale turistvegane PDF s. 45, lest 16. april 2020
  58. ^ NRK (26. november 2019). «Besøksrekord for Trollstigen». NRK. Besøkt 10. mai 2023. «Besøksrekord for Trollstigen Det er satt ny rekord for Trollstigen i Rauma, skriver Åndalsnes avis. 1.160.000 mennesker tok turen opp den populære vegstrekningen i 2019, viser ferske trafikktall fra Statens vegvesen. Det er nesten tolv prosent økning.» 
  59. ^ Westad, Anniken (21. juni 2017). «TV-team stenger Trollstigen». sunnmoringen.no. Arkivert fra originalen 4. mai 2018. Besøkt 4. mai 2018. 
  60. ^ Sørensen, Annabelle Kårvåg (23. september 2022). «Foreslår at turistar må betale for å besøkje den verdskjende strekninga». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 6. oktober 2022. 
  61. ^ Bjørneset, Olaug (5. juli 2023). «Trollstigen stengde etter at bussar køyrde seg fast i hårnålssvingane». NRK (på norsk nynorsk). 
  62. ^ Over til rutebil: avdeling Møre og Romsdal 1930–1965. Ålesund: NRF. 1966. 
  63. ^ Eide, Per (1997). Romsdal sett frå lufta. Larsnes: Vista. ISBN 8299217784. 
  64. ^ – Det handlar om å tolke fjellet rundt; NRK, 25.4.2018
  65. ^ Storfjordnytt: «Minnerik ferd på isete veg.» Torsdag 5. mars 2015.
  66. ^ Trollstigen stengt etter snøfall. Aftenposten, 17. juni 2004, s. 6.
  67. ^ Trollstigen stenger klokken 16.00 i dag Arkivert 7. juli 2015 hos Wayback Machine. Åndalsnes avis, 23.11.2014.
  68. ^ «Trollstigen er nå vinterstengt». TV 2 (på norsk). Besøkt 10. mai 2023. «Årets sesong er en av historiens lengste, bare slått av rekorden som er 8. desember - den seneste datoen Trollstigvegen har vært stengt noensinne.» 
  69. ^ Avis, Flavia Screpanti, Åndalsnes (28. november 2022). «(+) Veien fortsatt åpen: – Går mot rekord». rbnett.no (på norsk). Besøkt 10. mai 2023. 
  70. ^ Sunnmørsposten, 20. mai 1995
  71. ^ Sunnmøringen, 24. mai 1995
  72. ^ NTB 15.10.1998
  73. ^ NTB 15.10.1998
  74. ^ Aftenposten, 11. september 1999, s.17.
  75. ^ «Trollstigen stenges grunnet rasfare». www.dt.no (på norsk). 13. juli 1999. Besøkt 5. mai 2018. 
  76. ^ Trollstigen åpner fredag. Adresseavisen, 25. mai 2000, s. 4.
  77. ^ Bergens Tidende, Monument i Trollstigen, 13. august 2000, s 3
  78. ^ Trollstigen stenges. Adresseavisen, 30. august 2002, s. 2.
  79. ^ Adresseavisen, 21. august 2003
  80. ^ VG, 15. august 2003
  81. ^ Romsdals Budstikke, 3.11.2007
  82. ^ a b Åndalsnes Avis, 17. november 2011, s.4.
  83. ^ Aftenposten 24. oktober 2009, ikke oppgitt at den ble åpnet igjen den sesongen.
  84. ^ Åndalsnes Avis, 14. mai 2011, s. 5.
  85. ^ Åndalsnes Avis, 26. november 2011, s. 10 («stengt inntil videre»).
  86. ^ Adresseavisen, 10. november 2012.
  87. ^ Adresseavisen, 10. november 2012.
  88. ^ Romsdals Budstikke på nett Arkivert 21. oktober 2013 hos Wayback Machine. lest 24. mai 2013.
  89. ^ Åndalsnes Avis, Stengt for i år Arkivert 26. april 2014 hos Wayback Machine., 14. november 2013.
  90. ^ Åndalsnes Avis Rekordtidleg opning Arkivert 7. juli 2015 hos Wayback Machine., 6. mai 2014, lest 5. mai 2018.
  91. ^ Kavli, Evy (23. november 2014). «Trollstigen stenger klokken 16.00 i dag». andalsnes-avis.no. Arkivert fra originalen 7. juli 2015. Besøkt 5. mai 2018. 
  92. ^ Trafikkmeldinger, Statens vegvesen, lest 3. desember 2014.
  93. ^ Trafikkmeldinger; vegvesen.no, lest 13.12.2014, vinterstengt senest 8. desember
  94. ^ «Nærmer seg rekorden». Besøkt 30.11.2018. 
  95. ^ Kavli, Evy (23. november 2014). «Trollstigen stenger klokken 16.00 i dag». andalsnes-avis.no. Arkivert fra originalen 7. juli 2015. Besøkt 5. mai 2018. 
  96. ^ Troll­sti­gen åpner for sesongen, 13. mai 2015
  97. ^ «Nå er det vinterstengt». Åndalsnes avis. 28. november 2015. s. 3. 
  98. ^ «Nærmer seg rekorden». Arkivert fra originalen 30. november 2018. Besøkt 30. november 2018. 
  99. ^ «Spektakulær vei åpnes igjen onsdag». www.tk.no. 25. mai 2016. Besøkt 25. mai 2016. 
  100. ^ Brunvoll, Øyvind (4. november 2016). «Vinteren stengte Trollstigen». rbnett.no. Arkivert fra originalen 18. november 2016. Besøkt 4. mai 2018. 
  101. ^ «Nå kan sommeren endelig komme til Trollstigen». NRK. 24. mai 2017. Besøkt 5. mai 2018. 
  102. ^ Bjerkeland, Øystein (13. november 2017). «Nå er Trollstigen stengt for vinteren». rbnett.no. Arkivert fra originalen 4. mai 2018. Besøkt 4. mai 2018. 
  103. ^ «Nærmer seg rekorden». Arkivert fra originalen 30. november 2018. Besøkt 30.11.2018. 
  104. ^ I dag åpnet Trollstigen![død lenke], Romsdals Budstikke, 11. mai 2018, lest 7. juli 2021.
  105. ^ Vågnes, Stig (26. oktober 2018). «Trollstigen vinterstengt – Geiranger åpent». smp.no. Besøkt 16. november 2018. 
  106. ^ NRK (16. november 2018). «Opnar Trollstigen for trafikk». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 16. november 2018. 
  107. ^ NRK (16. november 2018). «Opnar Trollstigen for trafikk». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 16. november 2018. 
  108. ^ Stenger Trollstigen[død lenke], Romsdals Budstikke, 2. desember 2018.
  109. ^ Lillebakk, Knut Dørum (15. mai 2019). «Trollstigen åpner for sesongen». rbnett.no. Arkivert fra originalen 9. august 2020. Besøkt 15. mai 2019. 
  110. ^ NRK (9. november 2019). «Trollstigen er nå stengt». NRK. Besøkt 31. mars 2020. «Trafikk i Møre og Romsdal 9. november 2019 kl. 13:36 Trollstigen er nå stengt Trollstigen, på fylkesvei 63, er nå stengt for vinteren. Det melder Statens vegvesen.» 
  111. ^ NRK (27. oktober 2019). «Trollstigen er stengt». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 31. mars 2020. «Trollstigen er stengt Fylkesveg 63 Trollstigen er stengt på grunn av vanskelege køyreforhold, opplyser Statens vegvesen. Det blir ikkje tatt ny vurdering på om vegen skal opnast før onsdag.» 
  112. ^ NTB. «Trollstigen åpner igjen». KSU.NO. Besøkt 24. mai 2021. 
  113. ^ menn, Martin Jansen Vi. «Her kjempet de mot 10 meter høye brøytekanter». www.klikk.no (på norsk). Besøkt 24. mai 2021. 
  114. ^ NRK (30. november 2020). «Trollstigen er vinterstengt». NRK. Besøkt 24. mai 2021. «Trollstigen er vinterstengt På fylkesveg 63 er Trollstigen no stengt for vinteren. Vegen har den siste tida vore stengt fleire gonger på grunn av vêrforholda.» 
  115. ^ «Populær turistveg opnar – men serveringsstadene får ikkje tak i kokkar». NRK.no (på norsk nynorsk). 21. mai 2021. Besøkt 24. mai 2021. 
  116. ^ https://www.andalsnes-avis.no/nyheter/i/wOlPL4/aapningssirkus-paa-trollstigen
  117. ^ https://www.nrk.no/mr/trollstigen-stengt-for-vinteren-1.16210669
  118. ^ https://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/639053f7acfb635033dd05a0/trollstigen-er-na-vinterstengt
  119. ^ https://www.nrk.no/mr/turistvegen-trollstigen-har-opna_-kristin-sorheim-i-fylkeskommunen-fryktar-ras-og-vil-ha-rassikring-1.16421419
  120. ^ https://www.nrk.no/mr/usikkert-nar-turistvegen-trollstigen-kan-opne-_-fylkeskommunen-treng-meir-tid-til-a-vurdere-forholda-1.16902340
  121. ^ https://www.nrk.no/mr/den-nasjonale-turistveien-trollstigen_-mellom-rauma-og-fjord_-apner-for-fullt-7.-juni-1.16913937
  122. ^ (no) Trollstigen landskapsvernområde i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  123. ^ a b Melby, Morten W. (2001). Verdier i Rauma (Istra), Rauma kommune i Møre og Romsdal. Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. ISBN 8270725250. 
  124. ^ Trolltinder og Trollvegg: skarpklatring og fjellhopping i Europas høyeste loddrette stup. Oslo: Grøndahl. 1981. ISBN 8250404653. 
  125. ^ Nebell, Anne Grete (1999). Klatring i Romsdal. [Åndalsnes]: Sogge fjellsport. ISBN 8299503205. 
  126. ^ AS, TV 2. «Basehopperen Tom Erik har sett fire venner styrte i døden». TV 2 (på norsk). Besøkt 4. juli 2021. 
  127. ^ Askheim, Svein (10. februar 2021). «basehopping». Store norske leksikon. Besøkt 4. juli 2021. 
  128. ^ Korsnes, Malin Kjellstadli (11. september 2015). «– Det er for farlig å fly inn til Trollveggen». NRK. Besøkt 6. juli 2021. 
  129. ^ «Forskrift om forbud mot fallskjermhopping m.v. i Trolltindene – Lovdata». lovdata.no. Besøkt 4. juli 2021. 
  130. ^ Andresen, Frode (26. juli 2019). «Blåser i forbud». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 4. juli 2021. 
  131. ^ «Basehopper omkommet i Trollstigen». andalsnes-avis.no. 10. august 2009. Arkivert fra originalen 9. juli 2021. Besøkt 4. juli 2021. 
  132. ^ Gjelstenli, Iver (1997). Fra topp til topp i Romsdal. Molde: I. Gjelstenli. ISBN 8291883009. 
  133. ^ Nordvestlandets fjellverden: fotturer i Møre og Romsdal. Gyldendal/Moestue. 1990. ISBN 8205190682. 
  134. ^ Åndalsnes idrettsforening gjennom 50 år: 1917–1967. Åndalsnes. 1967. 
  135. ^ Kjersem, Jakob (1996). På ski fra fjell til fjord: Møre og Romsdal skikrets 75 år. Molde: [Skikretsen]. ISBN 8290393792. 
  136. ^ «telemarkkjøring». Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Bind 14 : Stu-Tyr. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1998. s. 333–334. ISBN 8257306908. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trollstigvegen&oldid=24713882»