Tim Greve
Tim Greve (1928–1986) var en norsk diplomat, embedsmann og avisredaktør.
| Tim Greve | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. feb. 1926[1] Bergen | ||
| Død | 27. apr. 1986[1] (60 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, redaktør, historiker, diplomat, biograf, personlig sekretær (1956–1960), offentlig tjenesteperson | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Marit Greve (1950–)[1] | ||
| Søsken | Egil Gade Greve | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerTim Greve var sønn av konsul Arent Wittendorph Greve (1892–1950) og Anna Gade (1900–1977). Hans bror Egil Gade Greve ble en betydelig forretningsmann, og de nedstammet fra Arent Jansen Greve.
I 1954 giftet han seg med juristen Marit Nansen, datter av arkitekt Odd Nansen[2] og barnebarn av Eva og Fridtjof Nansen.[3] De bodde på Fornebu i Bærum, tilfeldigvis med adresse til Fridtjof Nansens vei.[4]
Tim Greve var utdannet ved Nansenskolen og tok magistergraden i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1952.[2]
Karriere
redigerHan tjenestegjorde i de norske delegasjonene til NATO og OEEC, var kabinettsjef for utenriksminister Halvard Lange, ambassaderåd ved Norges ambassade i Bonn, sekretær i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité, byråsjef og senere ekspedisjonssjef for Presse- og kulturavdelingen i Utenriksdepartementet, fra 1974 til 1978 direktør for Nobelinstituttet og fra 1982 formann for Kringkastingsrådet.
Fra 1978 til 1986 var Greve sjefredaktør i VG sammen med Andreas Norland. I denne perioden ble Verdens Gang Norgest største avis, idet den forbigikk Aftenposten i solgte aviser i 1981.[5] Greve var ikke udelt tilfreds med avisens utvikling. Han så med misnøye på den sensjonalistiske journalisme som nå og da fikk prege avisens forside.[2]
Han utga også en rekke bøker. Det holdes også et «Tim Greves symposium». Tim Greve var bror til banksjef Egil Gade Greve i DnB og sønn av konsul Arent Wittendorph Greve (1892–1950) av Greve (slekt).
Tim Greve ble i 1968 utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble også hedret med Dannebrogordenen (kommandør 1. klasse) og Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.
Bibliografi
rediger- Det Norske Storting gjennom 150 år III. (1964)
- Riksrevisjonen 1816–1966. (1966)
- Greve, Tim (1975). Svalbard. Grøndahl. ISBN 8250401077.
- Fridtjof Nansen 1861-1904.- Oslo : [Gyldendal], 1973. – 260 s. : ill.
- Fridtjof Nansen 1905-1930.- Oslo : [Gyldendal], 1974. – 320 s. : ill.
- Fridtjof Nansen og kongevalget i 1905.- Oslo : Universitetsforlaget, 1975. – 32 s.
- Bergen i krig I-II. (Bergen, 1978–1979)
- Spionjakt i Norge. (1982)
- Verdenskrig. (Norge i krig, bind 3. Oslo, 1985)
- Greve, Tim (1980). Haakon VII. Gyldendal. ISBN 8205122784.
- Greve, Tim (1965). I samarbeid for freden - Tyskland i fellesforsvaret. [Den norske atlanterhavskomite ].
Referanser
rediger- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Bonde, Arne. «Tim Greve». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ «Nansen». Store norske leksikon (på Norwegian).
- ^ «Marit Greve 75. desember 8. november». Norwegian News Agency. 17. oktober 2003.
- ^ «Verdens Gang». Store norske leksikon (på Norwegian).