Solveig Gulbrandsen
Solveig Ingersdatter Gulbrandsen (født 1981) er en norsk tidligere fotballspiller, som er fotballekspert i TV 2.
| Solveig Gulbrandsen | |||
|---|---|---|---|
 Gulbrandsen i 2007 | |||
| Født | 12. jan. 1981[1][2] (43 år)Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
| Far | Terje Gulbrandsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Kallenavn | Sola | ||
| Høyde | 169 centimeter | ||
| Posisjon | Midtbanespiller | ||
| Ungdomsklubb | |||
| År |
Klubber Kolbotn |
||
| Klubber* | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1997–2008 | Kolbotn | 190 (102) | |
| 2009 | Stabæk | 10 (6) | |
| 2010 | FC Gold Pride | 8 (1) | |
| 2010 | Stabæk | 8 (1) | |
| 2011–2013 | Vålerenga | 43 (12) | |
| 2014 | Stabæk | 5 (1) | |
| 2015–2017 | Kolbotn | 52 (11) | |
| Landslag** | |||
| År | Lag | Kamper (mål) | |
| 1996–1997 | Norge J16 | 11 (4) | |
| 1998–1999 | Norge J18 | 3 (1) | |
| 1998 | Norge U21 | 1 (0) | |
| 1998–2015 | Norge | 183 (55) | |
* Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 22. februar 2022. ** Antall landskamper og -mål er sist oppdatert 22. februar 2022. | |||
Gulbrandsen er en av norsk kvinnefotballs største profiler gjennom tidene. I løpet av fotballkarrieren spilte hun for Kolbotn, Stabæk, FC Gold Pride og Vålerenga. Hun har spilt 183 landskamper og scoret 55 mål for det norske A-landslaget, og var en del av laget som tok gull i OL i Sydney 2000.
Klubbkarriere
redigerMesteparten av sin aktive karriere spilte Gulbrandsen for Kolbotn. Allerede som 17-åring spilte hun sin første cupfinale i 1998. Hun ble seriemester med klubben tre ganger, samt Norgesmester i 2007.
Etter elleve sesonger i Kolbotn gikk Gulbrandsen til Stabæk før 2009-sesongen. Etter ett år i Stabæk ble hun tilbudt kontrakt med WPS-laget FC Gold Pride i USA, som hun takket ja til.[3] I juli 2010 dro hun fra USA tilbake til Norge og Stabæk. Hun var samme høsten med å bli seriemester for fjerde gang. I november 2010 ble det kjent at hun hadde bestemt seg for å legge opp som fotballspiller.[4]
I januar 2011 startet hun i jobben som spillerutvikler i Vålerenga. Hun fødte sitt andre i juni 2011, før hun bare to måneder etter gjorde comeback på fotballbanen for Vålerenga i 1. divisjon.[5] Samme høst var hun med å sikre opprykk til Toppserien for Vålerenga. Hun var en helt sentral del i laget som skulle etablere Vålerenga som Toppserielag og ble lagets toppscorer i 2013. Etter 2013-sesongen la hun på nytt opp som fotballspiller.[6]
I september 2014 gjorde Gulbrandsen comeback på fotballbanen. Stabæk hadde skader på mange sentrale spillere, og hun sa ja til å spille for klubben ut sesongen.[7]
Etter noen kamper for Stabæk høsten 2014, ble det i desember kjent at Gulbrandsen fortsatte som fotballspiller og vendte hjem til Kolbotn hvor hun startet karrieren.[8] Hun var i 2016 var spillende assistenttrener under Cecilie Berg-Hansen. Etter 2016-sesongen la hun opp igjen.[9] I 2017 gjorde hun nok en gang comeback,[10] men etter sesongen var karrieren over for godt.
Landslagskarriere
rediger17. juni 1998 debuterte Gulbrandsen på det norske A-landslaget mot Tyskland. Hun deltok i sitt første mesterskap under VM i USA 1999. Hun var en del av gullaget under OL i Sydney 2000.
Hun var også med på laget som tok sølv under EM i England 2005. Gulbrandsen var svært delaktig i å sende Norge til finalen med to mål i semifinalen mot Sverige.[11] I finalen ble Tyskland for sterke og vant 3-1.
Også under EM i Sverige 2013 var hun helt sentral i det norske laget som tok sølv. Gulbrandsen var blant Norges beste spillere i mesterskapet hvor Norge tok seg helt til finalen. Der skulle de som i 2005, møte Tyskland. Både Gulbrandsen og Trine Rønning bommet på hvert sitt straffespark i finalen som endte med at Tyskland vant 1-0.[12]
Gulbrandsen har spilt i totalt 10 mesterskap for Norge: Sommer-OL 2000 og Sommer-OL 2008, VM 1999, VM 2003, VM 2007 og VM 2015, samt EM 2001, EM 2005, EM 2009 og EM 2013.
Da hun la opp hadde hun spilt 183 A-landslagskamper og scoret 55 mål. Bare Hege Riise – som endte opp med 188 kamper – har spilt flere kamper for det norske kvinnelandslaget.
Meritter
redigerPå klubbnivå
redigerMed Kolbotn
redigerMed Stabæk
redigerMed Vålerenga
redigerPå landslaget
rediger- Sommer-OL 2000: gullmedalje
- EM i fotball 2005: sølvmedalje
- EM i fotball 2013: sølvmedalje
Familie
redigerSolveig Gulbrandsen er datter av tidligere landslagsspiller Terje Gulbrandsen.
TV-opptredener
redigerFra 2014 til 2024 jobbet hun som fotballekspert i TV 2.[13][14]
Gulbrandsen har også vært å se på TV i flere realitykonsepter. Hun kom på tredjeplass i sesong 9 av Mesternes Mester, som gikk på NRK i 2018.[15] I 2021 var hun deltager i gameshowet Fangene på fortet.[16]
Referanser
rediger- ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 630, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fifa.com, besøkt 6. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Gulbrandsen blir USA-proff». VG. 11. desember 2009. Besøkt 13. februar 2018.
- ^ Traaen, Olav (5. november 2010). «Solveig Gulbrandsen legger opp». NRK. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ Halvorsen, Anders (22. august 2011). «Gulbrandsen skal fikse opprykk for Vålerenga». Nettavisen (på norsk). Besøkt 23. februar 2022.
- ^ Lien, Jørn Andre (31. oktober 2013). «Solveig Gulbrandsen vil trene Norge». NRK. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ «Solveig Gulbrandsen gjør comeback». TV 2 (på norsk). 10. september 2014. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ Stenseth, Knut (1. desember 2014). «Ringen er sluttet - Solveig Gulbrandsen spiller for Kolbotn i 2015». Østlandets Blad (på norsk). Besøkt 23. februar 2022.
- ^ «Solveig Gulbrandsen legger opp - igjen». www.aftenposten.no. 5. november 2016. Besøkt 23. februar 2022. «Kolbotns Solveig Gulbrandsen setter et endelig karrierepunktum på toppnivå etter serieavslutningen mot Trondheims-Ørn lørdag.»
- ^ «I dag gjør Solveig Gulbrandsen comeback – igjen». www.vg.no. 22. april 2017. Besøkt 23. februar 2022. «Hun har lagt opp et par-tre ganger før. I ettermiddag er Solveig Gulbrandsen (36) på banen - igjen - for Kolbotn.»
- ^ Gilbrant, Jørgen Meberg (16. juni 2005). «Norge til EM-finalen!». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 23. februar 2022.
- ^ Danielsen, Steinar Andre (28. juli 2013). «Norge tapte EM-finalen». NRK. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ «Solveig Gulbrandsen blir TV 2-ekspert». TV 2 (på norsk). 1. november 2013. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ Losnegård, Caroline Simonsen (21. oktober 2024). «Slutter i TV 2: – Har vært fryktelig tungt i mange år». tv2.no (på norsk). TV 2. Besøkt 22. oktober 2024.
- ^ Anders Nordheim Dahl (9. mars 2018). «Tredjeplass for Solveig i Mesternes Mester!». www.oavis.no. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ «Disse kjendisene blir å se i «Fangene på fortet»: - Skummelt og vått». TV 2 (på norsk). 12. november 2021. Besøkt 22. november 2021.
Eksterne lenker
rediger- (en) Solveig Gulbrandsen på Internet Movie Database
- (no) Solveig Gulbrandsen på X (tidligere Twitter)
- (en) Solveig Gulbrandsen – Olympics.com
- (en) Solveig Gulbrandsen – Olympic.org
- (en) Solveig Gulbrandsen – Olympedia
- (en) Solveig Gulbrandsen – FIFA
- (en) Solveig Gulbrandsen – UEFA
- (en) Solveig Gulbrandsen – WorldFootball.net
- (en) Solveig Gulbrandsen – FootballDatabase.eu
- (en) Solveig Gulbrandsen – Soccerway
- (no) Solveig Gulbrandsen – Norges Fotballforbund
- (de) Solveig Gulbrandsen – Soccerdonna
- (no) Aftenposten om Solveig Guldbrandsen