Seldsjukkene
Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq[1]) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.[2] Dynastiet henter navn fra deres stamfar, den turkmenske høvdingen Seldsjuk, som på 900-tallet slo seg ned ved Bukhara. Fra Sentral-Asia erobret seldsjukkene i 1040 Khorasan, hvorfra de ekspanderte og erobret Persia.[2] I 1055 erobret seldsjukkene Bagdad under høvdingen Toghril, hvoretter han ble kronet sultan av kalifen.[3]
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker |
Toghrils etterkommere Alp Arslan (1063–72) og Malik sjah (1072–92) underla videre Syria, Palestina og Lilleasia seldsjukkriket,[2] slik at riket strakk seg fra Bysants i vest til Kina i øst.[4] Da Malik sjah døde i 1092 fragmenterte seldsjukkriket gjennom krangel om rikets fordeling mellom hans bror og etterkommere om fordelingen av riket. Etter rikets fall fortsatte sidelinjer av seldsjukkene å regjere i Kerman (1041–1186), Irak (1118–94) og Syria (1078–1117), samt i Lilleasia til 1299 i form av Rum-sultanatet.[2]
Den siste oversultan av seldsjukkene var Ahmed Sandsjar (1118–57), som regjerte i Khorasan.[2] Ahmed Sanjar ble fanget og holdt i fangenskap av tyrkiske nomader fra 1153 til 1156 og døde året etter. I en kort periode var Toghril 3. sultan over alle seldsjukker unntatt sidelinjen i Lilleasia. I 1194 ble Toghril beseiret i kamp av Ala ad-Din Tekisj, Khoresm-rikets sjah, og riket falt.[trenger referanse] Etter mongolenes inntog i Lilleasia i 1260-årene ble Lilleasia delt inn i mindre fyrstedømmer; ut av ett av disse kom osmandynastiet til å utvide og erobre de resterende fyrstedømmene, hvorgjennom de etablerte Det osmanske rike.
Seldsjukkene er regnet som forfedre til dagens vesttyrkere, det vil si Tyrkia-tyrkere og aserbajdsjanere. Seldsjukkene og deres etterfølgere, osmanene, spilte en betydelig rolle i middelalderen ved å utgjøre en barriere mellom Europa og mongolske erobrere fra øst i sør, ved å delta i forsvaret av den islamske verden mot korsfarerne fra vest, og ved å erobre brorparten av Det bysantinske riket og Balkan.
| År | Sjah | Merknader |
| 1037 – 1063 | Toghril beg bin Mikail | |
| 1063 – 1072 | Alp Arslan bin Chaghri | |
| 1072 – 1092 | Jalal ad-Dawlah Malik shah I | |
| 1092 – 1094 | Nasir ad-Din Mahmud I | |
| 1094 – 1105 | Rukn ad-Din Barkiyaruq | |
| 1105 | Mu'izz ad-Din Malik shah II | |
| 1105 – 1118 | Ghiyath ad-Din Mehmed I Tapar (Muhammed) | |
| 1097 – 1157 | Mu'izz ad-Din Ahmed Sanjar | |
| 1118 – 1131 | Mahmud II | |
| 1131 – 1132 | Dawud (David) | |
| 1132 – 1134 | Toğrül II (Tughril Beg) | |
| 1134 – 1152 | Mas'ud | |
| 1152 – 1153 | Malik Shah III | |
| 1153 – 1160 | Mehmed II (Muhammed II) | |
| 1160 – 1161 | Süleiman (Sulaiman Shah) | |
| 1161 – 1176 | Arslan Shah | |
| 1176 – 1194 | Toğrül III (Tughril Beg III) |
Kerman var en nasjon i det sørlige Persia. Det falt i 1187, antagelig erobret av Toğrül III av Stor Seljuk.
- Qawurd 1041 – 1073
- Kerman Shah 1073 – 1074
- Sultan Shah 1074 – 1075
- Hussain Omar 1075 – 1084
- Turan Shah I 1084 – 1096
- Iran Shah 1096 – 1101
- Arslan Shah I 1101 – 1142
- Mehmed I (Muhammad) 1142 – 1156
- Toğrül Shah 1156 – 1169
- Bahram Shah 1169 – 1174
- Arslan Shah II 1174 – 1176
- Turan Shah II 1176 – 1183
- Mehmed II (Muhammad) 1183 – 1187
- Abu Sa'id Taj ad-Dawla Tutush I 1085 – 1086
- Jalal ad-Dawlah Malik Shah I av Stor Seljuk 1086 – 1087
- Qasim ad-Dawla Abu Said Aq Sunqur al-Hajib 1087 – 1094
- Abu Sa'id Taj ad-Dawla Tutush I (andre gang) 1094 – 1095
- Fakhr al-Mulk Radwan 1095 – 1113
- Tadj ad-Dawla Alp Arslan al-Akhras 1113 – 1114
- Sultan Shah 1114 – 1123
- Kutalmish 1060 – 1077
- Süleyman Ibn Kutalmish (Suleiman) 1077 – 1086
- Dawud Kilij Arslan I 1092 – 1107
- Malik Shah 1107 – 1116
- Rukn ad-Din Mas'ud 1116 – 1156
- Izz ad-Din Kilij Arslan II 1156 – 1192
- Ghiyath ad-Din Kay Khusrau I 1192 – 1196
- Süleyman II (Suleiman) 1196 – 1204
- Kilij Arslan III 1204 – 1205
- Ghiyath ad-Din Kay Khusrau I (andre gang) 1205 – 1211
- Izz ad-Din Kay Ka'us I 1211 – 1220
- Ala ad-Din Kay Qubadh I 1220 – 1237
- Ghiyath ad-Din Kay Khusrau II 1237 – 1246
- Izz ad-Din Kay Ka'us II 1246 – 1260
- Rukn ad-Din Kilij Arslan IV 1248 – 1265
- Ala ad-Din Kay Qubadh II 1249 – 1257
- Ghiyath ad-Din Kay Khusrau II (andre gang) 1257 – 1259
- Ghiyath ad-Din Kay Khusrau III 1265 – 1282
- Ghiyath ad-Din Mas'ud II 1282 – 1284
- Ala ad-Din Kay Qubadh III 1284
- Ghiyath ad-Din Mas'ud II (andre gang) 1284 – 1293
- Ala ad-Din Kay Qubadh III (andre gang) 1293 – 1294
- Ghiyath ad-Din Mas'ud II (tredje gang) 1294 – 1301
- Ala ad-Din Kay Qubadh III (tredje gang) 1301 – 1303
- Ghiyath ad-Din Mas'ud II (fjerde gang) 1303 – 1307
- Ghiyath ad-Din Mas'ud III 1307
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Rāvandī, Muḥammad (1385). Rāḥat al-ṣudūr va āyat al-surūr dar tārīkh-i āl-i saljūq. Tihrān: Intishārāt-i Asāṭīr. ISBN 9643313662.
- ^ a b c d e Goplen, Ådne. (2016, 29. desember). Seldsjukker. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/seldsjukker.
- ^ Goplen, Ådne. (2016, 30. desember). Toghril Beg. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/Toghril_beg.
- ^ Axner Ims, Gunvald. (2015, 29. desember). Seldsjukkriket I Anatolia. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/Seldsjukkriket_i_Anatolia.