Stortorvet (Oslo)
Stortorvet eller Stortorget (1-13, 2-8) er et torg i sentrum av Oslo. I 1736 overtok det som byens sentraltorg etter Christiania gamle torg og det har siden dengang vært en viktig del av det offentlige rom i Oslo. Det har fungert som møteplass og sosialisering for byens befolkning, som handelsplass og som trafikknutepunkt. Når veiavstander til Oslo vises på veiskilt, er avstanden målt til Stortorget. Det er Oslos blomstertorg, og er representert i den norske utgaven av Monopol.
| Stortorvet | |||
|---|---|---|---|
 GlasMagasinet med Stortorvet foran | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Stortorvet (1–13) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Oslo sentrum | ||
| Bydel | Sentrum | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Tilstøtende | Kirkegata, Møllergata, Grensen, Torggata, Kirkeristen | ||
|
| |||
 Stortorvet 59°54′46″N 10°44′44″Ø | |||
Rundt torget ligger blant annet Oslo domkirke med adresse Stortorvet nr. 1, Christiania Glasmagasin i nr. 9 og Stortorvets Gjæstgiveri som ikke har adresse til torget, men Grensen 1.
Historie
redigerAnleggelsen av Stortorvet har sin bakgrunn i byggingen av Vår Frelsers kirke - Oslo domkirke - hvor grunnstenen ble lagt ned i 1694. Kirken ble reist på en liten fjellknaus mellom daværende Store og Lille Voldport, i østenden av det som senere skulle bli Stortorvet. Området lå utenfor vollene, med andre ord utenfor selve byen. Der torget ligger var en stor vanndam og den ble først fylt igjen rundt 1700, to-tre år etter at Vår Frelsers kirke var innviet. Kong Christian V hadde i 1696 gitt sin tillatelse til at byens befolkning kunne ta jord fra byvollen for «... at jevne Pladsen med omkring Kirken og Graven at udfylde.»[1] På samme tid som man fylte igjen området ble vollene revet ned.
I 1717 ble det utstedt en forordning hvor det ble gitt tillatelse til å fylle opp området – som beskrives som et sumpområde – med søppel fra byen i tillegg til jord og stein.[2][1] Først opp mot 1735 sto torget relativt ferdig og året etter ble Christiania marked arrangert her for første gang.
I 1756 ble det satt opp en straffepåle på torget, en gapestokk. Byens offisielle stadsvekt var også plassert på torget i tillegg til en vannpost.
I 1848 ble det satt opp en firearmet kandelaber av støpejern på torvet, rett foran domkirken. Den hadde fem gasslykter og ble kalt Fiat Lux!. Den var en gave fra James Malam som hadde grunnlagt Christiania Gasværk. I 1880 måtte kandelaberen vike plassen til fordel for statuen av Christian IV.[5]
Etter hvert fikk torget større og større betydning som trafikknutepunkt med hestedrosjer som det sentrale. På slutten av 1800-tallet kom det flere sporvognsruter og Ekebergbanen hadde endeholdeplassen i sentrum på Stortorvet. Stortorget besto som endeholdeplass frem til 1960-tallet.
Vintermarkedet
redigerDet årlige vintermarkedet hadde tradisjoner tilbake til byens tidligste historie. I middelalderen ble vintermarkedet arrangert på Oslo torg i Gamlebyen, like vest for byens daværende hovedkirke, St. Hallvardskatedralen. På 1640-tallet ble markedet flyttet til Christiania Torv ved byens andre domkirke: Hellig Trefoldigheds kirke som brant ned i 1686. I 1735 ble markedet flyttet til Stortorget. Februar var fast markedsmåned og arrangementet ble innledet med at det ble ringt fra klokkene i domkirken. Utpå 1800-tallet utviklet det seg slik at skolene ikke hadde undervisning de dagene markedet varte, universitetet hadde ikke forelesninger og Høyesterett stanset forhandlingene for å kunne delta i folkelivet.[6]
Torget ble ikke bare benyttet under markedsdagene. Allerede på midten av 1700-tallet begynte bøndene å benytte Storgtorget som salgsarena flere ganger i uken — slik de i mange hundre år hadde benyttet Oslo torg i Gamlebyen, og Christiania torg i Kvadraturen.
Bygninger ved torget
redigerStortorvet nummer 1 er som nevnt Oslo domkirke som ble reist i årene frem mot innvielsen i 1697.
Nummer 2 kalles Koppgården og ligger på hjørnet i den smale husrekken mellom Karl Johans gate og torget. Opprinnelig lå det en bygning fra siste del av 1700-tallet her, den ble revet i forbindelse med at gården ble reist for vinhandler Herman Kopp i 1880. Bygningen er i nyrenessanse og er tegnet av Wilhelm von Hanno.[7] Bokhandelen Jacob Dybwad hadde butikk i første etasje fra 1852 til 1986.
Nummer 3 ligger vegg-i-vegg med nummer 2 og er en forretningsgård fra 1926 tegnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide. Gården ble oppført for Richard Andvord og hans papirfirma etter at den tidligere bygningen på stedet var offer for en brann.[7] Den tidligere gården hadde blitt reist i 1860 etter tegninger av Emil Victor Langlet og papirfirmaet Rich. Andvord hadde hatt lokaler i bygningen siden grunnleggelsen i 1865.[7]
Stortorvet nummer 4 har også adresse Karl Johans gate 13, den ligger ved siden av nummer 3. Bygningen har en passasje mellom Stortorvet og Karl Johansgate som går langs apotekoffisinet. Dette er en forretningsgård fra 1896 tegnet av Ove Ekman. Den er særlig kjent for Svaneapoteket med sitt spesielle interiør. Apoteket har holdt til i bygningen siden 1896. Svaneapoteket er et fredet kulturminne.[8]
Nummer 5 omtales gjerne som Sandakergården etter herreekviperingen som har hatt lokaler i første etasje.[9] Dette er en hjørnegård som ligger på hjørnet Karl Johans gate/Kongens gate. Dagens forretningsgård er i fem etasjer og er tegnet av arkitekt Bernhard Steckmest fra 1898.[7] På stedet lå Store Voldport i årene 1624-1718. Etter at vollene ble revet fikk man reist en bygning her som ble benyttet som vakt av militæret.[9]Huset ble kalt Kortegården, etter «Corps-de-garde». Kortegården fungerte også som byens brannvakt inntil Brannvakten ved Kirkeristen var klar til bruk i 1856.[9]
Nummer 7 ligger i torgets sydlige ende tvers overfor domkirken og er et moderne forretningsbygg oppført for Christiania Bank og Kreditkasse i 1971. Bygningen er tegnet av arkitekt Frithjof Stoud Platou og har fasadedekorasjon av Finn Christensen.[7]
Her lå i en tidligere periode Stortorvet nr.6, 7 og 8. Nummer 6 var en tre etasjers bygning i empire som ble slått sammen med Karl Johansgate 15 til ett kompleks i 1897.[10]Samtidig som de ble slått sammen ble det foretatt radikale endringer under ledelse av arkitekt Henrik Nissen, den ble blant annet utvidet til fem etasjer. Etter sammenslåingen ble gården kalt Robsahmgården.[10] Denne bygningen brant ned i 1959.[11]
Endringer i bygningsmassen på Stortorvets vestlige del
rediger-
Stortorvets vestlige del i 1870. Stortorvet 6 og 7, fra venstre mot høyre. Christiania bank og kreditkasse til venstre, sengeforretning til høyre. Bildet tilhører Oslo Museum
-
Stortorvets vestlige del med Stortorvet 6, 7 og 8, fra venstre mot høyre. Nummer 6 er Robsahmgården (se også Karl Johans gate). Bildet er tatt av O. Væring fra domkirken i 1904. Tilhører Oslo Museum
-
Christiania Bank og Kreditkasses nybygg byggetrinn 1, Stortorvet 6 under oppføring, 1966.
-
Bilde av torvet tatt etter at Kreditkassens nybygg stod ferdig i 1971. Bildet er tatt av A. Husmo og tilhører Oslo byarkiv, inngår i samlingen til Sporveismuseet. Bygningen huser nå (2014) Jernbaneverkets hovedkvarter.
Bygningen som hadde adresse nummer 7 og som sees på bildet fra 1904 i midten over var Kreditkassens hovedkontor fra 1878. Den var tegnet av Jacob Wilhelm Nordan i samarbeid med H. Stammam og ble ferdigstilt året før. Den hadde et monumentalt preg, var i tre etasjer og fasaden var kledd i rød sandsten fra Brumunddal.[10] På 1920-tallet ble bygningen endret.
Nummer 8 var tegnet av Nordan i samarbeid med Herman Major Schirmer og sto ferdig ca.1876.[7]Kreditkassen overtok denne bygningen i 1912.
Stortorvets Gjæstgiveri ligger med hjørnet ut mot Stortorvet, men har adresse Grensen 1. Bygningen er i bindingsverk to etasjer. Den har saltak tekket med tegl og er fra 1700-tallet. Det har vært drevet restaurantvirksomhet i bygningen siden 1800-tallet. Stortorvets Gjæstgiveri er et fredet kulturminne.[12]
Bygningene på GlasMagasinsiden
rediger-
Stortorvets Gjæstgiveri i Grensen 1, her sett mot hjørnet som er vendt mot Stortorvet.
-
Stortorvet i 1865 med Simonsen på Torvet i nummer 9, Christiania Glasmagasin i nummer 10 og Elephant-Apotheket i nummer 11.
-
Christiania Glasmagasin i 2009 med alle tre bygningene ut mot torvet.
-
Hassel-gården, Stortorget 13, ligger litt tilbaktrukket fra selve torget ved Torggata. Gården bruker nå adressen Torggata 1.
-
Hassel-gården, Torggata,1. Foto: Roman Cieslak. 2021.
Christiania Glasmagasin er et kjøpesenter grunnlagt i 1739 som har holdt til på Stortorvet siden 1862.[13]Opprinnelig lå det på Jernbanetorget og flyttet til nåværende plass på grunn av utbyggingen av området rundt jernbanen ved Østbanen.[14]
Hele rekken utgjør Stortorvet 9, 10 og 11. Da Christiania Glasmagasin flyttet hit var det til den midterste bygningen, nummer 10.[13]
Nummer 9, som ligger på hjørnet mot Møllergata, besto dengang av et lite hus kalt Simonsen på Torvet.[15]Det er huset en kan se på bildet fra 1865 over. Huset var en kombinert bolig-og forretningsgård hvor Peter Simonsen hadde kolonial frem til 1897. Etter hans tid ble bygget revet og de som eide bygningen fikk oppført dagens bygning ved arkitekt Ove Ekman i 1898-99 og forretningen Simonsen på Torvet besto her til 1935. Gården ble deretter innlemmet i GlasMagasinet.[15]
Bygningen hvor Christiania Glasmagasin flyttet inn i 1862, nummer 10, hadde tidligere vært postkontor. Gården var fra 1778 og hadde vært byens postkontor fra 1833.[13]De første årene var magasinet leietakere, men kjøpte gården noen år senere og endret da på fasaden.[13] Bygget ble revet og i 1899 ble dagens bygning reist ved arkitekt Harald Olsen.[16]
Den siste bygningen i rekken, hjørnegården mot Torggata, var nummer 11 og her lå Elephant-Apotheket som ble grunnlagt i 1672.[17] Apoteket lå på Stortorvet fra 1847 til bygningen ble revet i 1972. Året etter startet oppføringen av den nyeste delen av Christiania Glasmagasin under ledelse av arkitekt Frithjof Stoud Platou.[18][19] Bygget ble ferdigstilt i 1974. Det er endret ved en påbygging mot Linaaes gate i 1990 og arkitekten bak dette var Jan Digerud.[18][20]
Nummer 12 var en bygning inn mot Torggata, den ble lagt til nummer 11. Nummer 13 var Hasselgården som nå hører til i Torggata og har nummer 1.
Kunst
redigerSkulptur av Christian IV på Stortorvet utført av Carl Ludvig Jacobsen.
|
Statuen ble ferdig i 1878 og avduket 28. september 1880.
|
Det står tre kunstverk på torget. Den eldste er statuen av kong Christian IV hvor kongen peker med høyre hånd: «Her skal byen ligge!». Statuen er utført av billedhuggeren Carl Ludvig Jacobsen og støpt i bronse med sokkel hugget i granitt fra Grefsen. Den ble avduket 28. september 1880. I avisene og under avdukingen var det kritikk mot at en «dansk konge» fikk sin statue satt opp i byen.[21]
På skrå overfor domkirken står en fontene hvor Skule Vaksviks «Dyrefontene» er plassert. Skulpturen har to høns og en hane på toppen. Den er fra 1955, utført i bronse og er bekostet av Christiania Bank og Kreditkasse og Selskabet for Oslo Byes Vel.[22]
Det siste tilskuddet i form av utsmykking er en vannkunst - «Vann i sten» - utført i rød granitt som et stort basseng. Verket er av Anne-Marie Backer Mohr og Bjart Mohr og var et resultat av en nasjonal utsmykkingskonkurranse avholdt i 1985. Skulpturen er bekostet av innsamlede midler samt tilskudd fra Oslo kommune.[23]
Referanser
rediger- ^ a b Karl Gervin side 120
- ^ Knut Are Tvedt side 541
- ^ L.W.Th. Bratz fra Weilbachs Kunstnerleksikon
- ^ DigitaltMuseum om «Marked på Stortorvet»
- ^ Knut Are Tvedt side 164
- ^ Karl Gervin side 121
- ^ a b c d e f Knut Are Tvedt side 542
- ^ Svaneapoteket i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ a b c Sandakergården, Stortorvet 5 Geir Tandberg Steigan / Artemisia
- ^ a b c Stortorvets vestre ende Arkivert 12. desember 2012 hos Wayback Machine. fra Oslo Restaurering
- ^ Tapte bygninger: Stortorvet 6-8 fra Geologien i sentrum - geologiske byvandringer i Oslo
- ^ Stortorvets Gjæstgiveri i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ a b c d Knut Are Tvedt side 123
- ^ GlasMagasinet - historie Arkivert 2. oktober 2012 hos Wayback Machine.
- ^ a b Simonsen på Torvet, Stortorvet 9 Geir Tandberg Steigan / Artemisia
- ^ Harald Olsen (1851-1910) Geir Tandberg Steigan / Artemisia
- ^ Knut Are Tvedt side 151
- ^ a b Byantikvarens Gule liste
- ^ F.S. Platou fra Norsk biografisk leksikon
- ^ Jan Digerud fra Norsk biografisk leksikon
- ^ Inger Sandberg: «Bykunst». I: Byminner, 1/1957, side 12-13.
- ^ Knut Are Tvedt side 659
- ^ Knut Are Tvedt side 660
Litteratur
rediger- Fra det gamle og nye "Kristiania Stortorv". Ny illustreret Tidende No. 2. Kristiania, 12te Januar 1879, s. 12-15.
- Knut Are Tvedt (red): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, 2010, ISBN 978-82-573-1760-7
- Karl Gervin: Oslo domkirke - mennesker og miljøer i 900 år, Aschehoug forlag, ISBN 82-03-22191-2
Eksterne lenker
rediger- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.
- Kulturminner
Flere av bygningene ved torget er kulturminner og oppført på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no.
- (no) «Stortorvet 1, Oslo domkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Stortorvet 2, Koppgården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Stortorvet 3, Andvordgården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Stortorvet 4/Karl Johans gate, Svaneapoteket». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Stortorvet 5, Sandakergården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Stortorvet 9, GlasMagasinet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.