Rappslekta
- For idrettslaget fra Trondheim, se Sportsklubben Rapp. For musikkstilen, se rapping.
Rapp (Poa) er en slekt i gressfamilien (Poaceae), med omkring 500 arter. Bladene er smale, foldede eller flate med en båtformet bladspiss. De fleste artene er flerårige. Slekten hører hjemme i tempererte, polare og alpine (til dels høyalpine) strøk og finnes både på nord- og sørhalvkulen. Flere arter har sirkumpolar utbredelse. Blårapp (Poa glauca) finnes på Svalbard, Grønland, de nordligste provinsene i Canada[1], og helt nord på fastlandet i Sibir[2] I Nord-Amerika går den sørover til Arizona (derimot er den ikke funnet i «The Bluegrass State», Kentucky)[3]. I Norge er den funnet i alle landets fylker, sjeldnest nær kysten mellom Stavanger og svenskegrensen.[4]
| Rappslekta | |||
|---|---|---|---|
 Tunrapp (Poa annua). De krypende utløperne skal ha gitt slekten navnet rapp.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Poa L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| rapp | |||
| Hører til | |||
| gressfamilien, Poales, Commelinidae | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 500 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | tempererte, polare og alpine områder | ||
| Inndelt i | |||
Tussokgress vokser i Sør-Amerika på øyer i Sør-Atlanteren.
Rapp i Norge
redigerI Norge er det funnet 18 viltvoksende arter. Rapp finnes nærmest overalt i Norge, og flere arter går høyt til fjells og langt nord. En undersøkelse av fjellfloraen i Midt-Norge viste at mykrapp (Poa flextuosa) og fjellrapp (Poa alpina) var blant de planter som gikk høyest opp på toppene.[5]. Blårapp er vanlig på Spitsbergen og er kjent fra ett sted på Nordaustlandet[6] Lundrapp, tunrapp, engrapp og markrapp er andre vanlige arter i Norge.
For bruk i grøntanlegg regnes engrapp og veirapp blant de mest vinterherdige, mens tunrapp er svært utsatt for vinterskader[7] Engrapp og tunrapp skal egne seg på slitasjeutsatte steder som fotballbaner.[8]
Etymologi
redigerRapp (rap(s)gress osv.) skal komme fra norrønt hrapi, lavt tre hvis grener ligger langs bakken. Det er ikke i slekt med rapp (= slag, f.eks. rapp over fingrene og musefellen Rapp), rapp i betydningen rask, rappe (= stjele)[9], eller musikkstilen rapping. Betegnelsen bluegrass stammer fra USA etter den blåaktige toppen på flere arter. På britisk-engelsk brukes meadowgrass.
Referanser
rediger- ^ https://plants.usda.gov/core/profile?symbol=pogl
- ^ http://www.agroatlas.ru/en/content/related/Poa_glauca/map/
- ^ https://plants.usda.gov/core/profile?symbol=pogl
- ^ http://artsdatabanken.no/ScientificName/100152
- ^ http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/tema/milj%C3%B8overv%C3%A5king/Norut_Rapport_3_2012%20gloria%20fastruter%202011.pdf[død lenke]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. september 2021. Besøkt 11. juni 2017.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juli 2018. Besøkt 11. juni 2017.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. juli 2018. Besøkt 11. juni 2017.
- ^ Falk og Torp, s. 633
Eksterne lenker
rediger- (en) Rapp – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Rapp i Encyclopedia of Life
- (en) Rapp i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Rapp hos Artsdatabanken
- (sv) Rapp hos Dyntaxa
- (en) Rapp hos ITIS
- (en) Rapp hos NCBI
- (en) Rapp hos Panarctic Flora
- (en) Rapp hos The International Plant Names Index
- (en) Rapp hos Tropicos
- (en) Rapp hos GrassBase
- Hjamar Falk og Alf Torp: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog, Bjørn Ringstrøms Antikvariat, Faksimileutgave, 1992, ISBN 82-90520-16-6. Utkom første gang 1900-06.