Wikipedia

Papua Ny-Guinea

land i Oseania

Papua Ny-Guinea er et land i Oseania. Det ligger vest i Stillehavet, og omfatter den østlige delen av verdens nest største øy Ny-Guinea, samt en rekke mindre øyer. Den vestlige delen av Ny-Guinea tilhører Indonesia. Landet grenser til Indonesia i vest, og har maritime grenser mot Australia i sør og Salomonøyene i sørøst. Tidligere var den nordlige delen av øya tysk koloni, mens den sørlige var britisk og senere australsk koloni frem til 1975.

Papua Ny-Guinea
Independent State of Papua New Guinea
Independen Stet bilong Papua Niugini
Independen Stet bilong Papua Niu Gini

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Unity in Diversity

Kart over Papua Ny-Guinea

InnbyggernavnPapuaner, papuansk
Grunnlagt1975
HovedstadPort Moresby
TidssoneUTC+10
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 54
462 840 km²
2 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 105
8 935 000 (2020)
Bef.tetthet19,3 innb./km²
HDI0,558 (2021)
StyreformKonstitusjonelt monarki
KongeCharles III
Generalguvernør:
Statsminister		Bob Dadae
James Marape
Offisielle språkEngelsk,  tok pisin og hiri motu
Uavhengighet fraAustralia
16. september, 1975
ValutaPapuansk kina (PGK)
Nasjonaldag16. september
Nasjonalsang«O Arise, All You Sons»
ISO 3166-kodePG
Toppnivådomene.pg
Landskode for telefon+675
Landskode for mobilnett537
Papua Ny-Guinea på Commons

I Papua Ny-Guinea snakkes det over 850 ulike språk med tilsvarende kulturell variasjon. Rundt 12 prosent av alle verdens språk snakkes i Papua Ny-Guinea. Det er også et av verdens minst urbaniserte land; bare 18 prosent av innbyggerne bor i urbane områder. Det er fremdeles uutforskede områder i landet.

Geografi

rediger
Se også: Papua Ny-Guineas geografi
 
Kart over Papua Ny-Guinea

Med sine 462 840 km², er Papua Ny-Guinea verdens 54. største land. Inkludert alle øyer, ligger landet mellom breddegradene 0° og 12 ° S, og lengdegradene 140 ° og 160 ° Ø.

Landets geografi er mangfoldig, og på enkelte steder ekstremt robust. Fjellryggen Ny-Guineahøylandet, som går langs øya Ny-Guinea, danner det folkerike høylandet som for det meste er dekket av tropisk regnskog. Tett regnskog finnes i lavlandet og kystområder, samt svært store våtmarksområder rundt Sepik og Fly-elven. Dette terrenget har gjort det vanskelig for landet å utvikle infrastrukturen. I noen områder er fly det eneste transportmiddelet. Det høyeste fjellet er Mount Wilhelm på 4509 meter. Papua Ny-Guinea er omgitt av korallrev som er strengt vernet.

Landet ligger på Ildringen i Stillehavet, mellom flere tektoniske plater. Det finnes en rekke aktive vulkaner og utbrudd skjer hyppig. Jordskjelv er relativt vanlig, noen ganger ledsaget av tsunamier.

Fastlandsdelen av landet er den østlige halvdelen av Ny-Guinea, hvor de største byene også ligger, inkludert hovedstaden Port Moresby og Lae. Andre store øyer i Papua Ny-Guinea er New Ireland, New Britain, Manus og Bougainville.

Papua Ny-Guinea er et av de få områdene nær ekvator som opplever snøfall; det oppstår i de høyeste områdene på fastlandet.

Økologi

rediger

Papua Ny-Guinea er en del av den australasiske sone, som også inkluderer Australia, New Zealand, østlige Indonesia, og flere øygrupper i Stillehavet, inkludert Salomonøyene og Vanuatu.

Geologisk er øya Ny-Guinea en forlengelse nordover av den indoaustralske kontinentalplate, som utgjør en del av landmassen Australia-Ny-Guinea (også kalt Sahul eller Meganesia). Øya er koblet til den australske delen med en grunn kontinentalsokkel over Torresstredet, som i tidligere tider hadde ligget bar som en landbro – spesielt i istiden da havnivået var lavere enn i dag.

 
Den grønne jungelen på Papua Ny-Guinea står i skarp kontrast til den nærliggende ørkenen i Australia.

Følgelig finnes det mange arter av fugler og pattedyr på Ny-Guinea som har nære genetiske forbindelser med tilsvarende arter i Australia. Et viktig fellestrekk for de to landmasser er eksistensen av flere arter av pungdyr, inkludert noen kenguruer og klatrepungdyr, som ikke finnes andre steder. Mange av de andre øyene i PNGs territorium, inkludert New Britain, New Ireland, Bougainville, Admiralitetsøyene, Trobriandøyene og Louisiadeøyene, har aldri vært knyttet til Ny-Guinea med landbroer, og de har sin egen flora og fauna. Særlig mangler mange av de landpattedyr og flygeudyktige fugler som er felles for New Guinea og Australia.

Australia og New Guinea er deler av det gamle superkontinentet Gondwana, som begynte å bryte opp i mindre kontinenter i kritt-alderen, fra 65 til 130 millioner år siden. Australia brøt fri fra Antarktis ca. 45 millioner år siden. Alle landområder i Australasia hører hjemme i antarktisk flora, nedstammet fra flora fra det sørlige Gondwana, inkludert barskog som gultrær, skjellgran og sydbøk (Nothofagus). Disse plantefamiliene er fortsatt til stede på Papua Ny-Guinea.

Ettersom den indo-australske plate (som innbefatter landmassene til India, Australia og Indiahavets bunn i mellom) driver nordover og kolliderer med den eurasiske kontinentalplaten, fører kollisjonen mellom de to platene til at Himalaya, de indonesiske øyer og Ny-Guineas fjell presses opp. Fjellene på Ny-Guinea er mye yngre og høyere enn fjellene i Australia og så høye at det finnes isbreer her, noe som er svært sjelden rundt ekvator. Ny-Guinea er en del av de fuktige tropene og mange indomalayiske regnskogplanter er spredt over det smale stredet fra Asia, som blander sammen med gamle australske og antarktiske floraer.

 
Tavurvur på Papua Ny-Guinea.

Papua Ny-Guinea omfatter en rekke terrestriske økoregioner:

Med dagens avskoging, vil mer enn halvparten av landets skoger være tapt eller alvorlig skadet innen 2021, ifølge en ny satellittstudie av regionen.[1] Nesten en fjerdedel av Papua Ny-Guineas regnskoger ble skadet eller ødelagt mellom 1972 og 2002.[2]

Klima

rediger

Klimaet er tropisk, ofte varmt og fuktig. Siden landet er så stort og variert, er det vanskelig å gi en gjennomsnittstemperatur, men ved kysten er det som regel mellom 25 og 30 grader C. Når det gjelder nedbør så har for eksempel hovedstaden en årlig nedbørsmengde på 1000 mm, mens byen Lae har over 4500 mm og ekstreme West New Britain hele 6000 mm.

Det er generelt fuktigere fra desember til mars, mens det er tørrest fra mai til oktober. Passatvindene gjør klimaet på de ytre atollene behagelig, mens det kan bli svært kaldt i fjellområdene (Highlands).

Befolkning

rediger

Beregnet folkemengde for 2013 var 7 398 500.[3]

 
Huli Wigman fra Southern Highlands

Papua Ny-Guinea er en av de mest heterogene nasjonene i verden. Det bor hundrevis av etniske grupper på Papua Ny-Guinea, hvor majoriteten representerer gruppen som kalles papuanere, som har levd der i titusener av år. Mange papuanske stammer som lever på avsidesliggende steder, har fortsatt kun marginal kontakt med omverdenen.

De andre er austronesere, som kom til regionen for mindre enn fire tusen år siden. Det finnes også mange mennesker fra andre deler av verden i landet, inkludert kinesere, europeere, australiere, filippinere, polynesierne og mikronesiere. Ved den papuanske uavhengighet i 1975 var det 40 000 utlendinger (hovedsakelig australske og kinesiske) i Papua Ny-Guinea.[4]

Språk

rediger

Papua Ny-Guinea har flere språk enn noe annet land i verden, med over 820 stammespråk, som representerer tolv prosent av verdens totale antall språk. Språkene klassifiseres i to store grupper: austronesiske språk og ikke-austronesiske (eller papuanske) språk. Det er tre offisielle språk i Papua Ny-Guinea. Engelsk er offisielt språk og er språket som brukes av regjeringen og i utdanningssystemet, men det er ikke spesielt utbredt i befolkningen.

Arbeidsspråket i landet er tok pisin (melanesisk pidgin-engelsk) som brukes mye under debatter i parlamentet, i de fleste informasjonskampanjer og reklamer, og inntil nylig av den nasjonale avisen, Wantok. Det eneste området hvor tok pisin ikke er utbredt, er den sørlige regionen av Papua, der folk ofte bruker det tredje offisielle språket, hiri motu.

Selv om hovedstaden ligger i Papua-regionen, har Port Moresby en svært mangfoldig befolkning som hovedsakelig bruker tok pisin, og i mindre grad engelsk, med motu brukt som stammespråk i omliggende landsbyer. Med et gjennomsnitt på bare 7000 talere per språk, har Papua Ny-Guinea en større tetthet av språk enn noen annen nasjon på jorden, bortsett fra Vanuatu.

Religion

rediger

Domstolene og regjeringen har opprettholdt den grunnlovsfestede retten til ytringsfrihet, tanke og tro, og det er ikke vedtatt noen lovgivning for å dempe disse rettighetene. Derimot har den tidligere høyesterettsjustitiariusen på Papua Ny-Guinea og frittalende talsmannen for Pinsebevegelsen Arnold Amet, ofte oppfordret til lovendringer for å forhindre muslimsk misjonering i landet. Folketellingen i 2000 viste at 96 % av innbyggerne er medlem av en kristen kirke, men mange borgere kombiner sin kristne tro med pre-kristne tradisjonelle stammereligioner.[5] Tellingen var som følger:.

Mindre religioner er bahai (15.000 eller 0,3 %) og islam (4000). Ikke-tradisjonelle kristne kirker og ikke-kristne religiøse grupper er aktive over hele landet. Papua Ny-Guineas kirkeråd har uttalt at både muslimske og konfusianske misjonærer er aktive, og utenlandsk misjonæraktivitet generelt er høy.

Historie

rediger

Man tror i dag at øyene opprinnelig, for omtrent 50 000 år siden, ble befolket av folk fra Asia – at det muligens da ikke var noe hav som skilte ut øyene.

Den første europeer til å se øyene var portugisiske navigatøren Antonio d'Abreu i 1511, men den portugisiske oppdagelsesreisende Jorge de Meneses var antagelig den første europeer til å besøke øyene, i perioden 1526-27. Han kalte øyene Ilhas dos Papuas, som betyr «øyene til de med krøllete hår».

Spanske Inigo Ortix de Retses kalte noe seinere øyene for Ny-Guinea, for han mente menneskene der var av samme folkegruppe som de i Guinea i Afrika. En del andre oppdagelsesreisende, som James Cook, var innom øyene, men det var først i 1793 at hele hovedøya ble annektert til Storbritannia av East India Company. Nederland hadde også vært innom øyene og de var ikke enig i dette, så i 1828 gjorde VOC seg til eiere av den vestre delen av New Guinea.

Den nordøstre delen av Ny-Guinea, som ingen hadde gjort krav på, ble annektert av Tyskland i 1884. I det samme året ble den sørøstlige delen av øya overtatt av Storbritannia, men i 1906 ble delene overført til det nylig selvstendige landet Australia som en del av Papua. Under den første verdenskrig okkuperte styrker fra Australia den delen som tilhørte Tyskland, og fikk siden beholde landet av Folkeforbundet.

Under den andre verdenskrig ble New Guinea invadert av Japan fra nord. De holdt stand helt til slutten av krigen mange steder. I 1946 ble den østlige halvparten av øya New Guinea gitt til Australia, som da skulle administrere Territoriet Papua og Ny-Guinea. Indonesia tok kontroll over det som var Nederlandsk New Guinea, den andre halvparten av øya, i 1962 – og det er nå den indonesiske regionen Vest-Papua som kjemper for sin selvstendighet.

Papua Ny-Guinea (PNG) fikk selvråderett i 1973 og full uavhengighet i 1975. Papua Ny-Guinea ble medlem av FN i 1995 og er også medlem av Samveldet av nasjoner.

Politikk

rediger

Papua Ny-Guineas statsoverhode er kong Charles III, som også er statsoverhode av 14 andre land, og leder av Samveldet av nasjoner, som Papua Ny-Guinea er medlem i.

Det ble forventet av grunnlovsforsamlingen, som utarbeidet utkast til ny grunnlov, og av Australia, at Papua Ny-Guinea ville velge å avvikle monarkiet. Det ble imidlertid opprettholdt.[6] Monarken er representert ved en generalguvernør. På Papua Ny-Guinea og Salomonøyene blir, i motsetning til i andre samvelderiker, generalguvernør valgt av parlamentet, i stedet for av regjeringen.

Den utøvende makten ligger hos statsministeren, som leder regjeringen.

Nasjonalforsamlingen består av 111 representanter, hvorav 22 er besatt av guvernørene i provinsene og National Capital District (NCD). Kandidater til nasjonalforsamlingen blir valgt når statsministeren ber generalguvernøren om å skrive ut et nasjonalt valg, maksimalt fem år etter det forrige valget.

I de første årene etter uavhengigheten, førte uro til hyppige mistillitsforslag i parlamentet med påfølgende regjeringsavgang og nyvalg. I de senere årene har det ikke vært skrevet ut nyvalg tidligere enn 18 måneder etter det forrige valget. Dette har uten tvil ført til større stabilitet, men kanskje med kostnaden av redusert ansvarliggjøring av den sittende regjeringen.

Valgene i PNG tiltrekker seg et stort antall kandidater. Etter uavhengigheten i 1975 ble medlemmer valgt med alminnelig flertall, med vinnere som ofte fikk mindre enn 15 % av stemmene. Valgreformen i 2001 innførte Limited Privilegerte Vote system (LPV), en versjon av Alternative Vote. Valget i 2007 var det hvor det ble benyttet LPV.

Administrativ inndeling

rediger

Papua Ny-Guinea er delt inn i fire regioner, som ikke har noen primær administrativ funksjon, men er ganske betydningsfull for det offentlige, bedrifter, idrett og andre aktiviteter.

Landet har 22 provinser: 20 integrerte provinser, den autonome regionen Bougainville og National Capital District. Hver provins er delt inn i ett eller flere distrikter, som igjen er delt inn i en eller flere kommuner.

Provinsene utgjør den primære administrative inndelingen av landet. Provinsregjeringene er grener av den nasjonale regjeringen – Papua Ny-Guinea er ikke en føderasjon av provinser. Provinsene er som følger:

  1. Central
  2. Chimbu (Simbu)
  3. Eastern Highlands
  4. East New Britain
  5. East Sepik
  6. Enga
  7. Gulf
  8. Madang
  9. Manus
  10. Milne Bay
  11. Morobe
  1. New Ireland
  2. Northern (Oro Province)
  3. Bougainville (autonom region)
  4. Southern Highlands
  5. Western Province (Fly)
  6. Western Highlands
  7. West New Britain
  8. West Sepik (Sandaun)
  9. National Capital District
  10. Hela
  11. Jiwaka
 
Papua Ny-Guineas provinser.

Parlamentet godkjente opprettelsen av to ekstra provinser innen 2012: Hela Province, av deler av Southern Highlands-provins, og Jiwaka Province, før en del av Western Highlands Province.[7]

Menneskerettigheter

rediger

Papua Ny-Guinea har fengselsstraff inntil 14 år for homofili.[8]

Økonomi

rediger

Papua Ny-Guinea er svært rikt på naturressurser, men utviklingen er holdt tilbake av krevende terreng, høye kostnader ved infrastrukturutvikling og sikkerhetsproblemer. Kopper, gull, sølv, olje, kaffe, kakao og tømmer er de største eksportartiklene. Mineraler og petroleum står for 72 % av eksportinntektene. Kopper var helt klart den største inntektskilden, men inntekten har sunket siden stengingen av gruvene på Bougainville 1989 på grunn av opprør som fortsatt er i gang. En styrking i råvareprisene for de viktigste eksportvarene har ført til vekst i økonomien etter finanskrisen.

Turisme har så smått begynt å bli en næringsvei, på tross av at landet har et rykte som usikkert å besøke. 85 % av befolkningen livnærer seg gjennom naturhusholdning. Særlig utenfor de største byene og på de ytre øyene.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 14.93 mrd US$ 2010, Verdensbanken (est.)
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,0 % 2007, IMF
Konsumpriser 2003 15,0 % 2003, UNDP Database
Konsumpriser 2006 3,5 % 2006, UN Statistics
Arbeidsløshet 1,8 % 2004, CIA World Fact Book
Handelsbalanse -0,89 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,42 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,28 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 905 US$ 2005, UNDP Database

Samferdsel

rediger

Samfedselssektoren på Papua Ny-Guinea er sterkt begrenset av landets fjellterreng. Port Moresby har ikke veiforbindelser med noen av de andre store byene, og mange avsidesliggende landsbyer kan bare nås med småfly eller til fots. Som et resultat er flytrafikken den viktigste formen for transport. I tillegg til to internasjonale flyplasser, har Papua Ny-Guinea 578 flystriper, hvorav de fleste ikke har fast dekke.[9]

Samfunn

rediger

Utdanning

rediger

En stor andel av befolkningen er analfabeter.[10] Spesielt kvinner er berørt.[10] Mye av utdanningen i landet blir gitt av kirkens institusjoner.[11] Dette inkluderer 500 skoler i Den evangelisk-lutherske kirke på Papua Ny-Guinea.[12] Papua Ny-Guinea har seks universiteter, i tillegg til andre store tertiære institusjoner. De to opprinnelige universitetene er University of Papua New Guinea i National Capital District,[13] og Papua New Guinea University of Technology utenfor Lae, i Morobe-provinsen.

De fire andre universitetene som tidligere var høyskoler, ble nylig opprettet etter å ha fått regjeringen godkjennelse. Disse er University of Goroka i Eastern Highlands provinsen, Divine Word University (drevet av den katolske kirke) i Madang provinsen, Vudal Agriculture University i East New Britain provinsen og Pacific Adventist University (drevet av Syvendedags Adventistsamfunnet) i National Capital District.

Helse

rediger

De offentlige helseutgifter var på 7,3 % av BNP i 2006,.[10] Landet hadde fem leger per 100.000 innbyggere tidlig på 2000-tallet.[14] Malaria er den mest vanlige sykdoms og dødsårsaken i landet og i 2003 ble det rapportert om 70 226 tilfeller og 537 dødsfall av malaria. Det spekuleres i at det finnes 1 729 697 malariasmittede i landet.[15]]

PNG har den høyeste forekomsten av hiv/aids i stillehavsregionen og er det fjerde landet i Asia/stillehavsregionen til å fylle kriteriene for en hiv/aids-epidemi.[16] Mangelen på informasjon om hiv/aids er et stort problem, spesielt på landsbygda.

Forventet levealder for menn er 54 år, for kvinner er det 56 år.

Kultur

rediger
 
Innfødt fra Bago-Bago, en øy i sørøst i Papua Ny-Guinea
 
Trefigur som forestiller en forfar fra Abelam-stammen (nggwalndu).

Det er anslått at det eksisterer mer enn tusen forskjellige kulturelle grupper på Papua Ny-Guinea. På grunn av dette mangfoldet, har mange det utviklet seg mange forskjellige kulturelle stiler og hver gruppe har laget sine egne ekspressive former for kunst, dans, våpen, kostymer, sang, musikk og arkitektur. De fleste av disse ulike kulturelle gruppene har også sitt eget språk. Disse menneskene bor vanligvis i landsbyer som er avhengige av landbruk. I noen områder drives det også med jakt og innsamling av ville planter (som yam røtter).

På Sepik-elva, er det en tradisjon for treskjæring, ofte i form av planter eller dyr, som representerer forfedrenes ånder.

Skjell ble tidligere brukt som valuta i Papua Ny-Guinea, men ble avskaffet i 1933. Imidlertid brukes fortsatt skjell i enkelte kulturer, for å skaffe seg en brud, der brudgommen må betale et visst antall gullkantede muslinger som betaling for bruden.[17] I andre regioner, blir bruden betalt med griser, kasuarer eller kontanter. Andre steder er det bruden som tradisjonelt må betale medgift.

Sport

rediger

Idrett er en viktig del av Papua Ny-Guineas kultur og rugby league er den desidert mest populære idretten.[18] I et land hvor idrettsmiljøene er langt fra hverandre, og mange mennesker lever på et minimalt eksistensminimum, har rugby league blitt beskrevet som en erstatning for stammekrig, som en måte å forklare den lokale entusiasmen for spillet (et spørsmål om liv og død). Mange innbyggere har blitt kjendiser etter å ha representert landet sitt eller etter å ha spilt i en utenlandsk profesjonell liga. Selv australske rugby league-spillere, som har spilt i det årlige australske State of Origin-oppgjøret, blir feiret hvert år i PNG og er blant de mest kjente over hele nasjonen.

State of Origin er årets høydepunkt for de fleste i Papua Ny-Guinea, selv om engasjementet noen ganger er så lidenskapelig at mange mennesker har blitt drept i voldelige sammenstøter opp i gjennom årene.[19] Papua Ny-Guinea herrelandslag i rugby league spiller vanligvis mot Australias herrelandslag i rugby league hvert år i Port Moresby.

Andre store idretter med en viktig rolle i Papua Ny-Guinea er: Australsk fotball, fotball, rugby union og i Øst-Papua, cricket.

Oppføring på UNESCOs liste

rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Referanser

rediger
  1. ^ "Satellite images show Papua New Guinea deforestation at critical level". Guardian.co.uk. June 2, 2008.
  2. ^ "Satellite images uncover rapid PNG deforestation". ABC News. June 2, 2008.
  3. ^ Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
  4. ^ "Papua New Guinea". Encyclopædia Britannica Online.
  5. ^ «US Department of State International Religious Freedom Report 2003». Besøkt 23. mars 2006. 
  6. ^ Bradford, Sarah (1997). Elizabeth: A Biography of Britain's Queen. Riverhead Books. ISBN 1-57322-600-9. 
  7. ^ «''Post-Courier'', "Jiwaka, Hela set to go!" July 15, 2009». Postcourier.com.pg. 15. juli 2009. Arkivert fra originalen 16. juni 2011. Besøkt 27. juni 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. juni 2011. Besøkt 27. juni 2011. 
  8. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 
  9. ^ «Papua New Guinea». The World Factbook. Central Intelligence Agency. Arkivert fra originalen 16. mai 2016. Besøkt 13. desember 2007. 
  10. ^ a b c «UNDP.org». Hdrstats.undp.org. Besøkt 27. juni 2010. 
  11. ^ «Kichte-in-not.de». Kirche-in-not.de. Besøkt 27. juni 2010. 
  12. ^ «NMZ-mission.de». NMZ-mission.de. Arkivert fra originalen 31. desember 2010. Besøkt 27. juni 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. desember 2010. Besøkt 27. juni 2011. 
  13. ^ Alfred Vahau, IT Services (5. januar 2007). «University of Papua New Guinea». Upng.ac.pg. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. juni 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. januar 2009. Besøkt 27. juni 2011. 
  14. ^ «Human Development Report 2009». Besøkt 19. februar 2010. 
  15. ^ «Papua New Guinea Overview of malaria control activities and programme results» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. august 2009. Besøkt 19. februar 2010. 
  16. ^ «HIV/AIDS in Papua New Guinea». Australia's Aid Program (AusAID). Arkivert fra originalen 23. mars 2006. Besøkt 16. desember 2005.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. mars 2006. Besøkt 27. juni 2011. 
  17. ^ «Papua New Guinea – culture». Datec Pty Ltd. Arkivert fra originalen 10. februar 1999. Besøkt 16. desember 2005.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 1999. Besøkt 27. juni 2011. 
  18. ^ Hadfield, Dave (8. oktober 1995). «Island gods high in a dream world». The Independent. independent.co.uk. Arkivert fra originalen 25. april 2011. Besøkt 6. oktober 2009. 
  19. ^ «BrisbaneTimes.com.au». BrisbaneTimes.com.au. 26. juni 2009. Besøkt 27. juni 2010. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Papua_Ny-Guinea&oldid=24757764»