Levanger
Levanger (sørsamisk: Levangke)[4] er en kommune i Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret Levanger har 10 610 innbyggere per 1. januar 2023[5] og vedtak om bystatus fra 1997, men har også tidligere hatt slik status med kjøpstadsprivilegium fra 1836 til 1961.[6][7]
| Levanger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | levangsbygg | ||
| Grunnlagt | 1838 | ||
| Adm. senter | Levanger | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 645,81 km²[2] 609,74 km²[1] 36,07 km²[1] | ||
| Befolkning | 20 344[3] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 33,37 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 9 049 | ||
| Kommunenr. | 5037 | ||
| Målform | Nøytral | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Anita Ravlo Sand (Sp) (2019) | ||
| Varaordfører | Nina Bakken Bye (H) (2019) | ||
 Levanger 63°44′45″N 11°18′00″Ø | |||
Kommunen ligger i et av Trøndelags beste jordbruksdistrikter, og nær halvparten av jordbruksarealet benyttes til kornproduksjon.[8] Kommunen har også fylkets største melkeproduksjon og nest største svineproduksjon.[8] Industrien er omfattende og variert, og domineres av treforedlingsfabrikken Norske Skog Skogn.[8] Andre viktige industribransjer er verksted-, næringsmiddel-, trevare- og gummi- og plastvareindustri.[8] I kommunen finnes også Nord universitet og Sykehuset Levanger. Varehandelen er sterkt voksende, og Alti Magneten er fylkets nest største kjøpesenter.
Byen ligger sentralt med tilgang til sjøen, vei til Jämtland i Sverige og med Trondheim i sør. Levanger har derfor langt tilbake i historien vært et møtested, og Marsimartnan kan spores tilbake til middelalderen.[8] Levanger feiret sitt tusenårsjubileum i 2011.
Levanger sentrum, den gamle kjøpstaden, er fra 2018 et fredet kulturmiljø. Andre kulturminner i kommunen er fornminner som helleristninger, bygdeborger og gravhauger, middelalderkirken Alstadhaug kirke, Falstad fangeleir på Ekne samt ruinene av Munkeby kloster. Levanger var medlemsby i bevegelsen Cittaslow fra 2003 til 2018. I forbindelse med dette har byen blant annet fått anlagt miljøgate og blitt tilknyttet Bondens marked.
Kommunen grenser til Verdal i nordøst, Stjørdal i sør og Frosta i vest. Over Trondheimsfjorden ligger Inderøy kommune. Levanger kommune består av de tidligere kommunene Levanger, Frol, Skogn, Ytterøy og Åsen, som ble slått sammen i 1960-årene. Kommunen var en del av Innherred samkommune sammen med Verdal.
Navn
redigerNavnet Levanger kommer fra norrønt Lifangr, som nevnes allerede i Gunnlaug Ormstunges saga.[9] Ifølge stedsnavnsgranskeren Oluf Rygh er dette opprinnelig et gårdsnavn, sammensatt av angr, «fjord» eller «vik», og lif, et forsvunnet elvenavn.[9] Han mener at gårdsnavnet Leverås støtter tesen om lif som rot i et eldre navn på Levangerelva, mens angr viser til bukta Eidsbotn.[9] På 1500- og 1600-tallet omtales stedet som Lewanger og Leffuanger, og skrivemåten ble etter hvert standardisert til Levanger.[9]
Natur og geografi
redigerTopografi
redigerKommunen ligger sør for Trondheimsfjorden, og bygda Åsen i sørvest grenser også mot fjordarmen Åsenfjorden. Levanger by ligger ved Levangerelvas utløp i Trondheimsfjorden og det lille sundet Eidsbotn. Nord-, øst- og sørover strekker det seg opparbeidede landbruksområder med flere bygdesentra, som Mule, Okkenhaug, Markabygda, Skogn, Ekne, Ronglan og Åsen. Nær halvparten av arealet ligger under 150 moh.[8] Øst- og sørover befinner det seg store skog- og fjellområder preget av typisk trøndersk fjellandskap med myrer, åskammer og småfjell.
Kommunens høyeste punkt er Hårskallen (735 moh.), og ligger i Frolfjellet.
Øyer
redigerMidt i Trondheimsfjorden, mellom Levanger by og Skarnsundet, ligger også den om lag 28 km² store øya Ytterøy, den største øya i fjorden. Ytterøy er forbundet med Levanger by med bilferge.
Elver og vannveier
redigerDet er flere store vann, deriblant Hammervatnet, Movatnet, Hoklingen, Byavatnet og Sønningen. Levangerelva har sin kilde i Tomtvatnet (279 moh.). På grensen mot Verdal og Stjørdal ligger også innsjøen Feren og Øvre Forra naturreservat.
Geologi
redigerBerggrunnen består i hovedsak av sterkt omvandlede kambrosiluriske bergarter, og mye av denne er dekket av leire.[8]
Dyreliv
redigerYtterøya er kjent for sin eksepsjonelt store rådyrstamme. Et av de første trafikkskiltene man ser ved fergeleiet på Hokstad er et fareskilt som varsler om nettopp dette. Grunnen til at rådyrstammen her er såpass stor er at øya er fullstendig fri for rovpattedyr, slik som rødrev. Ytterøya får også tidvis tilførsel av elg som svømmer over fra Mosvik i Inderøy kommune.
Gåsetrekkene er vaskelig å ikke legge merke til på høsten og våren, ettersom at jorder blir helt dekt av beitende trekkfugl. Dette legger godt til grunn for et aktivt jaktmiljø i kommunen, og da spesielt på Skogn, hvor jaktlinja ved Skogn Folkehøyskole står for en stor andel av avskytningen.
Naturvern
redigerPå grensen mot Verdal og Stjørdal ligger også Øvre Forra naturreservat.
Samfunn
redigerKommunikasjoner
redigerTrønderbanen eller Nordlandsbanen går gjennom Levanger kommune sør-nord, og har tre stasjoner: Åsen, Skogn og Levanger. Disse stasjonene lå sentralt til i hver sin kommune før kommunesammenslåingen som skapte dagens Levanger.
Tettsteder i Levanger
redigerI Levanger kommune har fem tettsteder, tre av dem ligger omkring stasjoner på Trønderbanen. Størst er tettstedet Levanger, med 10 610 innbyggere pr. 1. januar 2023[5]. Tettstedet Levanger omfatter den gamle kjøpstaden med de nærmeste omgivelser, og med Levanger stasjon som et geografisk sentrum. Kjøpstadsområdet, Levanger sentrum kulturmiljø, er fredet etter §20 i kulturminneloven. Nær ved Levanger sentrum ligger tettstedet Eidsbotn, men er likevel definert som et eget tettsted. Her bor Feil tettstedskode/navn i tettstedet ved den lille pollen som også heter Eidsbotn. Her ligger Nossum travbane.
Litt lenger sør, og ved sjøen, ligger tettstedet Skogn omkring en stor industribedrift, Norske Skog. I 2023 bodde det 1 952 mennesker i dette tettstedet.
Enda et stykke sørover ligger tettstedet Åsen med 669 innbyggere per 1. januar 2023[5]. Tettstedet ligger ved E6, med fylkesvei 753 vestover til Frosta. Åsen stasjon på Nordlandsbanen ligger i tettstedet.
Tettstedet Ekne med 315[5] innbyggere i 2023 ligger lenger vest, ved sjøen, og nær det mer kjente Falstad.
Kirker
redigerLevanger kirkested har vært i kontinuerlig bruk siden kristendommens første tid i Trøndelag. Det har stått mange kirker på stedet; de fleste har gått tapt i branner. En av kirkene var bygd noen år før år 1700, og gjenoppbygd etter brann i 1692 der også mesteparten av bebyggelsen rundt kirken brant ned. Schøning ga følgende beskrivelse av kirken slik den sto i 1774. :
Vesten for Levanger Elv, mellem den og bemeldte Eidsbotn, ligger Levanger Plads og Kirke, paa en temmelig smal Strimmel Land, som her er mellem Elven og Botnen. Kirken har et smukt Taarn eller Spiir; den er og indvendig vel udstafferet, især med en Tønde-Hvælving, dog af Træe, saavel over Kirken selv, som over Choret. Denne er malet, liigesom og Kirken overalt; blant andre Malerier sees Propheternes og Apostlernes Billeder, langs begge Siider af Kirken. Dens Alter-Tavle, som er opsat 1699, liigesaa dens Prædikestol, ere ret vel stafferede, og denne Kirke i Almindelighed saa smukt udpyntet, at faae deri fines dens liige, her til Lands [...] Denne Kirke er en anseelig, af brudte og hugne Steene, opført muuret Bygning, gammeldags og fra de Catholske Tiider, men massiv og stærk”.
Dagens Levanger kirke er en langkirke som ble innviet i 1902. Byggverket er i jugendstil, og bygd av stein. Kirken er plassert midt i sentrum av Levanger. Kirken har 500 sitteplasser.
Alstadhaug kirke i Skogn er en steinkirke fra 1100-tallet. Kirken er bygd i overgangen mellom romansk og gotisk stil. Alstadhaug er en av fire fylkeskirker i det gamle Inntrøndelag. De andre er Verdal, Mære og Sakshaug.
Åsen kirke er en langkirke fra 1904 i bygda Åsen, bygd for å erstatte en kirkebygning som brant i 1902. Byggverket er i sveitserstil og har 400 plasser.
Ytterøy kirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1890 på Ytterøy. Byggverket er i tømmer og har 350 plasser.
Lo kirke er en trekirke av laftet tømmer som nå står på Trøndelag Folkemuseum. Opprinnelig sto den ved Lo innerst i Lofjorden i Åsen. Kirken ble revet i 1856, flyttet og brukt som sjøhus, deretter gjenoppbygd på museet i 1921.
Skole og helse
redigerLevanger har også lange historiske tradisjoner som skoleby. Den første, faste grunnskolen ble ferdigstilt i 1802. Den første borgerskolen ble lagt til Levanger i 1851. Siden fikk byen en lærerhøyskole som den fortsatt har, lagt under Nord universitet. Denne ligger på Røstad, like nord for Levanger sentrum. Nord universitet i Levanger er det største studiestedet for lærer- og sykepleierutdanningene i universitetet. Nord universitet har omtrent 3000 studenter og 300 ansatte i Levanger. Universitetet er for øvrig fordelt over fire studiesteder i fylket (Levanger, Namsos, Steinkjer og Stjørdal) og fem studiesteder i Nordland. På slutten av 1990-tallet gjennomgikk bygningsmassen i Levanger en omfattende renovasjon i tillegg til at nye undervisningsbygninger ble ført opp og offisielt åpnet 15. oktober 2002.
Levanger videregående skole er en av Nord-Trøndelags største med ca. 200 ansatte og 830 heltidselever.
Den flotte barneskolen i Levanger sentrum, Levanger Byskole, ble lagt ned i 2005, etter en lang kamp fra foreldrene sin side.
Levanger har forøvrig to private grunnskoler; Vårtun Kristne Grunnskole og Markabygda Montessoriskole.
Politikk
rediger- Kommunestyrevalget 2023
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 27,9 | −4,9 | 2 674 | −672 | 10 | −1 | Tone Wanderås, Vegard Austmo, Astrid Juberg Vordal |
| Senterpartiet | 20,7 | −9,9 | 1 983 | −1 135 | 7 | −4 | Anita Ravlo Sand, Frode Lund |
| Høyre | 16,4 | +8,4 | 1 577 | +763 | 6 | +3 | Nina Bakken Bye, Andreas Jenssen Hjelmstad (fra 22.05.2024) |
| SV | 8,4 | −0,8 | 809 | −131 | 3 | Gunnar Løvås | |
| Fremskrittspartiet | 6,2 | +1,6 | 594 | +131 | 2 | Mats Henriksen | |
| Kristelig Folkeparti | 5,2 | −0,4 | 496 | −76 | 2 | Magne Nydal (fritatt fra 22.05.2024) | |
| INP | 3,7 | +3,7 | 359 | +359 | 1 | +1 | |
| Rødt | 3,2 | +0,7 | 304 | +56 | 1 | ||
| Pensjonistpartiet | 3,1 | +3,1 | 295 | +295 | 1 | +1 | |
| Venstre | 2,5 | −1,0 | 243 | −117 | 1 | ||
| MDG | 2,2 | −1,1 | 215 | −126 | 1 | ||
| Norgesdemokratene | 0,5 | +0,5 | 50 | +50 | 0 | ||
| Valgdeltakelse/Total | 61,3 % | 9 722 | 35 | 9 | |||
| Ordfører: Anita Ravlo Sand (Sp) | Varaordfører: Nina Bakken Bye (H) | ||||||
| Merknader: Kilder: Valgprotokoll for valgstyret, Møteprotokoll for konstituerende møte | |||||||
Næringsliv
redigerJordbruk
redigerHovednæringen i kommunen er jordbruk med sine 120 km² med jordbruksareal. Kommunen ligger i et av Trøndelags beste jordbruksdistrikter, og nær halvparten av jordbruksarealet benyttes til kornproduksjon.[8] Kommunen har også fylkets største melkeproduksjon og nest største svineproduksjon.[8]
Industri
redigerIndustrien er omfattende og variert, og domineres av treforedlingsfabrikken Norske Skog Skogn.[8] Andre viktige industribransjer er verksted-, næringsmiddel-, trevare- og gummi- og plastvareindustri.[8]
Den viktigste industribedriften i Levanger kommune er Norske Skogs papirfabrikk på tettstedet Skogn som sysselsetter omtrent 350 årsverk. Gjennom 1990-tallet har det vært forsøkt å bygge et gasskraftverk i tilknytning til papirfabrikken, noe som ble godkjent av Stortinget til tross for store protester fra miljøbevegelsen. Planene ble igjen aktuelle etter at det ble lagt planer om å legge gassrørledning inn Trondheimsfjorden, men dette ble senere lagt på is. I stedet bygges det for tiden (2016) Nord-Europas største biogassanlegg på området til Norske skog[11]. På Skogn har man tre papirmaskiner, som ble oppsatt i 1966, 1967 og 1981. I 2015 ble det produsert 500 000 tonn avispapir. Ritek på Rinnleiret, et verksted med rundt 40 ansatte, bygger kampvogner til forsvaret.[12]
Br. Torkildsen Orgelbyggeri AS er Norges eldste orgelbyggeri, er en interessant bedrift i Levanger. Etablert av brødrene Iver og Peder Torkildsen i 1882. Firmaet ble i 1945 organisert som et aksjeselskap under det nåværende navnet. Opprinnelig produserte Torkildsen-brødrene physharmonika og trøorgler. Det første pipeorgelet ble levert til Åsen kirke i 1895.[13]
Handel
redigerI løpet av de siste årene har Levanger også sett en omfattende satsing i kommunen på varehandel. Mange nye butikkjeder og dagligvarekjeder har fått etablere seg, eller er i ferd med å etablere seg i byområdene og i avlastningsområdene for bykjernen, mest tydelig i utbyggingen av kjøpesenteret Alti Magneten utenfor bysentrum.
Tjenesteyting
redigerI kommunen finnes også Nord universitet og Sykehuset Levanger. Sykehuset Levanger har omtrent 1 000 årsverk og er derfor fylkets største enkeltbedrift. Sykehuset er underlagt helseforetaket Helse Nord-Trøndelag som i sin tur er underlagt helseforetaket Helse Midt-Norge. Sykehuset Levanger har blant annet avdelinger innenfor akuttmedisin, barne- og ungdomspsykiatri, kirurgi, psykiatri, ortopedi, pediatri og innehar også landets eneste tobakkavvenningspoliklinikk.
Historie
redigerOldtid og middelalder
redigerDet har bodd mennesker i Levanger-området i flere tusen år. I Skogn finnes et helleristningsfelt på Holtås med over 100 figurer fra steinalderen og bronsealderen.[8] Helleristninger og gravhauger finnes også ved Okkenhaug kapell, og gravfelt fra jernalderen finnes på blant annet Munkerøstad, Støre og Husby.[8] I Levanger finnes det spor etter flere bygdeborger fra folkevandringstiden, hvorav Halsstein bygdeborg i Frol og Ratåsen i Markabygda er de to største. På Skånes, like utenfor Levanger by, ligger restene av Skånes skanse, som ble oppført under den såkalte Hannibalfeiden på 1600-tallet.
Byen fører sin historie tilbake til Gunnlaug Ormstunge, som ifølge Gunnlaug Ormstunges saga ble tatt i pleie av en prest på Levanger etter å ha blitt hardt skadd i en holmgang.[14] Hendelsen er gjerne tidfestet til mellom år 1008 og 1012, og Levanger feiret derfor sitt 1000-årsjubileum i 2011.[14] På 1000-tallet skal det altså ha vært en mindre hussamling på stedet, og det finnes spor av handel i området helt fra jernalderen.
Det utviklet seg i middelalderen et handelssted mellom Levangerelva og Eidsbotn, og markedsplassen ble et møtested mellom trøndere, jemter og nordlendinger. Markedet i Levanger foregikk i februar, da all omfattende varetransport over land måtte foregå på vinterføre med hest og slede. To uker seinere hadde jemtene sitt eget marked på Frösön, der varer ervervet i Levanger kunne videreselges. Levangermarkedet var på denne måten en viktig arena for varebytte mellom kyst- og fjorddistrikter og fjell- og innlandsbygder - de hadde ulike varer å fremby. Store mengder jern kom fra Sverige, mens tørrfisk og hester var en viktig vare den motsatte vei. Markedet er omtalt som Levangermarkedet og Marsimartnan. Markedet hadde sitt største volum om lag år 1750.[14][15]
Lenge bestod bebyggelsen, foruten markedsplassen, av gårdene Levanger og Levangermoen, som administrativt var underlagt Skogn.[14] Skogn var sentrum for det inntrønderske småfylket Skeynafylki, som også omfattet Ytterøy og Mosvik. Den rikt dekorerte Alstadhaug kirke på Skogn ble oppført i overgangen mellom romansk og gotisk periode i 1180, og tjente som fylkeskirke. Ifølge tradisjonen skal høvdingen Ølvir være begravd i en gravhaug ved kirken.[8] På Frol mellom Levanger og Okkenhaug ligger Munkeby kloster, et cistercienserkloster som trolig ble tatt i bruk like før Alstadhaug kirke, og som ble nedlagt i forbindelse med oppføringen av Tautra kloster på 1200-tallet.
Utviklingen av Levanger by
redigerI 1836 fikk Levanger kjøpstadsrettigheter,[7] og byens handelsdrivende kunne søke om borgerskap ved et eget magistratembede i Levanger. Før den tid hørte den til Trondhjems privilegieområde som kjøpstad.[6] Grensen for kjøpstaden gikk mot Skogn i Levangersundet, nord for Mo gård og vest og sør for Levangerelva. Året etter fikk byen eget tollkammer. Forbudet mot handel utenfor byene var både uhensiktmessig, vanskelig å håndheve og heller ikke absolutt. Levangers kjøpstadsrettigheter mistet også sin betydning med liberaliseringen av handelen ved lovendringer i 1866, 1869 og 1882. Statusen tiltrakk imidlertid en del typiske byfenomener, som var ellers var uvanlige i Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kjent som Nord-Trøndelag fylke. Til byen kom blant annet Nordre Trondhjems Amts Sygehus på Eidesøren i 1843, avisen Nordre Trondhjems Amtstidende i 1848, borgerskolen i 1851, Levanger offentlige lærerskole i 1892 og Levanger stasjon i 1902. Levanger kirke, en langkirke bygd i stein, ble oppført i 1902.
Med formannskapslovene i 1837 ble Skogn formannskapsdistrikt opprettet, i et område som omfatter dagens Levanger kommune bortsett fra Levanger by og Åsen. Det første bystyret i Levanger ble imidlertid ikke valgt før i 1841, etter pålegg fra departementet,[16] og banksjef Hans Nicolai Grønn ble byens første ordfører. I 1856 ble også Levanger landsogn (senere Frol) skilt ut fra Skogn. Byen hadde 1 017 innbyggere etter fradelingen. I 1874 ble deler av to almenninger i Skogn overført til Frol.
Levangeropprøret
redigerI februar 1851 støtte fattigfolk og borgerskap sammen i det såkalte Levangeropprøret, utløst av arrestasjonen av den gjennomreisende agitatoren Carl Johan Michelsen,[17] en tidlig leder for Thranebevegelsen. Det tre dager lange opprøret førte til at militærtropper fra Rinnleiret ble innkalt for å slå ned arbeiderklassens motstand. Hendelsene ble omtalt i britiske The Times og i franske Le Figaro. Torvald Sunds fortolkning av opprøret har i nyere tid blitt til teaterforestillingen Raud vinter med premiere på Levanger torg 9. september 2006.[18]
På slutten av 1800-tallet slet store deler av byens befolkning med å betale bygselsavgift til byens grunneier, proprietær Hans Jelstrup på Mo gård, men ordfører Peter Følling sørget i [1885 for at kommunen kjøpte byens grunn for 65 000 kroner.[19] Kommunens inntekter fra eiendomssalg går til et fond som yter økonomisk bistand til de som ønsker å restaurere hus tilbake til opprinnelig byggestil.[19] I motsetning til Steinkjer og Namsos ble ikke Levanger bombet under andre verdenskrig, og mye av den gamle trehusbebyggelsen i bykjernen er således bevart. Levanger ble dog rammet av svært ødeleggende bybranner i 1846, 1865, 1877 og 1897.
Norges første fargefoto ble tatt i Brusvebakken i Levanger av kjemikeren Harald Renbjør i 1907.[20]
Levanger og andre verdenskrig
redigerUnder andre verdenskrig ble Falstad fangeleir etablert av Gestapo i en tidligere internatskole på Ekne. I alt 13 forskjellige nasjonaliteter, for det meste politiske fanger, ble holdt fanget på Falstad. I 1942 var leiren også brukt som transittleir for norske jøder som ble sendt til tyske utryddelsesleirer i det okkuperte Polen og myrdet der. Leiren var preget av hardt og meningsløst tvangsarbeid, og ydmykelser og overgrep var vanlig. Minst 170 utenlandske og 34 norske fanger ble myrdet i Falstadskogen. Etter frigjøringen i 1945 ble bygningen brukt som tvangsarbeidsleir og fengsel under landssvikoppgjøret, før anlegget ble brukt som spesialskole i årene 1951–1992. Bygningen er i dag Falstadsenteret, et nasjonalt senter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter, mens Falstadskogen er nasjonalt minnested og krigsgravplass. Beryktet under krigen var også levangsbyggen Henry Rinnan, leder for den såkalte Rinnanbanden.
Kommunesammenslåing 1962
redigerLevanger by opplevde en prekær mangel på boligtomter. I 1951 ble en del av Lillemarksbakkene (Litjmarksbakkan) med 39 tomter i Frol inkorporert i Levanger, «som en rent foreløpig ordning», i påvente av en større byutvidelse. Her var det allerede oppført 17–18 hus.[21][22] Som følge av Schei-komiteens arbeid ble bykommunen Levanger og landkommunene Skogn, Åsen og Frol slått sammen til landkommunen Levanger den 1. januar 1962. På dette tidspunktet hadde bykommunen 1 669 innbyggere, og den nye storkommunen fikk 12 138 innbyggere. Blant skeptikerne til storkommunens fremtid var bykommunens siste ordfører, Reidar Strømsøe fra Høyre. Einar Fostad fra Senterpartiet ble valgt til storkommunens første ordfører. Den 1. januar 1964 ble Ytterøy med 772 innbyggere innlemmet i Levanger, slik at den nye kommunen fikk et samlet folketall på 13 053. I 1996 vedtok kommunestyret å gi kommunen bystatus med virkning fra 1. januar 1997, men avviste forslaget om å kalle seg et bystyre.[6]
Kultur
redigerIdrett
redigerLevanger huser to kjente sportsklubber, Levanger Fotballklubb spiller for tiden i OBOS-ligaen og spiller sine kamper på Tobb Arena Levanger.
Levanger Håndballklubb (LHK) spiller for tiden i 1.divisjon håndball for kvinner og spiller sine hjemmekamper i Trønderhallen. Hallen ligger i tilknytning til Nord universitets avdeling i Levanger.
Historisk spel
redigerRaud vinter ble første gang oppsatt på Levanger torg fra 9. september til 1. oktober 2006. Raud vinter er en historisk fortelling basert på Torvald Sunds fortolkning av Levangeropprøret, som utspant seg i februar 1851 i Levanger. Forestillingen hadde nypremière den 6. september 2007, og ble spilt frem til 20. september.
Kommunevåpen
redigerLevangers kommunevåpen er i rødt en gull hest. Hesten skal markere hestehandelen under Marsimartnan i tidligere tider.
Kulturminner
redigerLevanger sentrum preges av velbevart trearkitektur fra 1800-tallet og 1900-tallet. Denne bebyggelsen er fredet som kulturmiljø. Levanger kino fra 1911 i kulturhuset Festiviteten er den eldste kinoen i verden med kontinuerlig drift fra samme sal.[23]
Kommunen har en rekke fornminner som helleristningene ved Holtås og andre helleristninger, bygdeborger og gravhauger. Fra middelalderen er byggverk som Alstadhaug kirke og ruinene av Munkeby kloster. Kommunen er rik på gårdsbebyggelse fra 17- og 1800-tallet, og flere trønderlåner som Zinkrennan er fredet.
Skogn stasjon - stasjonsbygningen ble fredet 2002. Stasjonsbygningen fra 1900 er et utpreget eksempel på den spesielle bygningstypen med gråsteinsmur i første etasje. Den er en kvadratisk skifertekket saltaksbygning med takopplett mot øst og vest. Bygningen har fuget gråsteinsmur i kjeller og første etasje. Annen etasje krager noe utover første etasje og er utført i reisverk kledd med pløyd staffpanel [24]
Falstad fangeleir på Ekne er et viktig kulturminne fra 2. verdenskrig.
Vennskapsbyer
redigerReferanser
rediger- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ «Stedsnamn faktaark - for søk på stedsnavn og tilhørende fakta». stadnamn.kartverket.no. Besøkt 7. januar 2023.
- ^ a b c d «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ a b c «Bystatus. Kommunestyresak 125/96». Levanger kommune. 5. desember 1996. Arkivert fra originalen 29. april 2012. Besøkt 14. mai 2012.
- ^ a b Paulsen, Paul Ivar, Thomle, Jens Edvard og Thomle, C.S. (red.) (1905). «Lov om Kjøbstadsrettigheder for Markedsplassen Levanger». Almindelig norsk lovsamling. Bd. 1: 1660–1850. Kristiania: Aschehoug & Co. s. 813–814.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n Stokkan, John; Rosvold, Knut A. «Levanger». Store norske leksikon. Besøkt 13. mai 2012.
- ^ a b c d Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne. 15. Kristiania. s. 107.
- ^ https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/84295 Kulturminnesøk, Levanger kirke, besøkt 17.nov.2019
- ^ Falstad, Svein Helge (12. august 2015). «Bygger Nord-Europas største fabrikk for biogass i Skogn». www.t-a.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 13. desember 2016.
- ^ «Levanger-fabrikken er som en bilfabrikk for tanks. Nå er de siste av de 32 vognene satt sammen». Teknisk Ukeblad. Besøkt 24. februar 2017.
- ^ «Br. Torkildsen Orgelbyggeri». brtorkildsen.no. Besøkt 18. februar 2020.
- ^ a b c d «Historie». Levanger 2011. Arkivert fra originalen 8. mai 2021. Besøkt 14. mai 2012.
- ^ Bull, Ida (2012). «Martnan og Levanger – om grunnlaget for tettstedsdannelse». Heimen. 49 (1): 55–69. ISSN 0017-9841.
- ^ «Administrasjonshistorie for Levanger, kommunenr. 1719» (PDF). IKA Trøndelag. Besøkt 19. mai 2012.[død lenke]
- ^ https://www.nrk.no/trondelag/da-militaeret-slo-ned-oppror-pa-levanger-1.13365242
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. november 2020. Besøkt 14. november 2019.
- ^ a b Eklo, Asbjørn D.K. «Ordføreren som kjøpte Levanger by» (PDF). Levanger kommune. Arkivert fra originalen (PDF) 30. mars 2015.
- ^ https://www.nrk.no/trondelag/historisk-bilde-tatt-av-harald-renbjor-pa-levanger-er-et-mysterium---hvem-er-gutten-pa-fotografiet_-1.14778945
- ^ «Levangers byutvidelse mot Frol». Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen: 4. 19. juli 1951.
- ^ «Lillemarksbakkene blir tillagt Levanger». Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen: 2. 11. september 1951.
- ^ Kulturhus og Kino=Verdens eldste kino. Levanger historielag. Besøkt 21. oktober 2021.
- ^ https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/87668 Kulturminnesøk Skogn stasjon besøkt 17.nov. 2019
- ^ Vennskapssambandet Norge - Vest Balkan. «Vennskapskommuner». Arkivert fra originalen 22. juli 2015. Besøkt 21. juli 2015.
Litteratur
rediger- Eklo, Asbjørn D.K. (2006–2011). En historiebok om Levanger : fortellinger, intervjuer, kultur og foto i krig og fred. Levanger. [6 bind]
- Jünge, Åke (1994). Tre dagar i februar : historia om Levanger-opprøret i 1851 : Thranerørsla i Innherred. Åsen: Dokumentarforlaget. ISBN 82-992775-1-5.
- Brendalsmo/Stylegar (red.) (2013). Levangerhistorier. Novus forlag. ISBN 978-82-7099-739-8.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Levanger Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Høring om fredning av Levanger sentrum
- (no) Lokalavdelinga på biblioteket Arkivert 29. april 2012 hos Wayback Machine.
- (no) Levangsbilder Arkivert 9. september 2013 hos Wayback Machine.
- (no) Levanger Historielag
- (no) Raud Vinter
- (en) Cittaslow (Engelsk)
- (no) Historisk turtips i Levanger