Kaldtvannskorallrev
Kaldtvannskorallrev eller dypvannskorallrev er korallrev som vokser på større dyp og i kaldere vann enn de tropiske korallrevene. Til forskjell fra disse er kaldtvannskorallrevene ikke avhengige av sollys. De finnes vidt utbredt i alle verdenshav unntatt i de polare områdene. Verdens største kaldtvannskorallrev er Røstrevet utenfor kysten av Nordland.
Biologi
redigerDen vanligste revdannende korallen er steinkorallen Lophelia pertusa, men det finnes også noen få andre arter som kan danne kaldtvannskorallrev. Lophelia-korallen trives best i vann med temperaturer på 6-8°C og er vanligst på 200-1000 meters dyp, men er funnet så grunt som 37 meter i (Trondheimsfjorden) og så dypt som 3383 m (undersjøisk fjellkjede utenfor østkysten av USA). Revene vokser svært seint – fra noen få millimeter til maksimum to centimeter i året, og de eldste delene av norske korallrev er om lag 8 500 år gamle.
Norge har verdens største kjente forekomster av kaldtvannskorallrev, men havbunnen er dårlig kartlagt. Kaldtvannskorallrevene kartlegges med multistråle-ekkolodd i kombinasjon med filming med fjernstyrte miniubåter. Utviklingen av bedre kartleggingsutstyr og det økte fokus på kaldtvannskorallrevene vil trolig medføre stadig nye oppdagelser av slike korallrev framover, både i norske og utenlandske farvann.
Røstrevet som ble oppdaget i 2002, er verdens største kaldtvannskorallrev.[1] Det ligger på 300 til 400 meters dyp omtrent 110 km vest for Røst. Revet er om lag 35 km langt og 3 km bredt, og har et flateinnhold på rundt 100 km².
Revene utgjør komplekse fysiske strukturer som gir levested til et rikt mangfold av marine arter og antas å være viktige som yngle– og oppvekstområder for en rekke arter, også fiskearter.
Trusler og vern
redigerDen sene veksten og skjøre fysiske strukturen gjør revene spesielt sårbare. Etter hvert som kaldtvannskorallrevene er blitt bedre kartlagt, oppdager en at mange er skadd. Havforskningsinstituttet har anslått at 30-50 % av norske korallrev er skadet eller ødelagt som følge av bunntråling. Selv om hovedtrusselen er knyttet til fiskeredskap som slepes langs bunnen, er det også andre trusler mot korallrevene. Blant annet kan legging av rørledninger og kabler - spesielt ved bruk av leggefartøy som trekker seg fram ved hjelp av ankere - gjøre skade.
Fiskeridepartementet fastsatte i 1999 Forskrift om beskyttelse av korallrev. Forskriften er hjemlet i Saltvannsfiskeloven og Lov om Norges økonomiske sone, og gir korallrevene generell beskyttelse mot fiskeredskap som slepes langs bunnen. Forskriften forbyr tilsiktet ødeleggelse av korallrev og setter krav om aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente korallrevforekomster. Videre forbyr forskriften bruk av aktiv fiskeredskap som slepes langs bunnen i spesielt beskyttede områder. Så langt er fem korallrev; Sularevet og Iverryggen utenfor Midt-Norge, Røstrevet utenfor Lofoten og to rev på Hvaler (Tisler og Fjellknausene) gitt slik spesiell beskyttelse.
Korallrev kan beskyttes mot alle inngrep gjennom vern etter naturvernloven. Men mange korallrev ligger utenfor naturvernlovens virkeområde, som slutter ved territorialgrensen. Korallrevet Selligrunnen i Trondheimsfjorden er så langt det eneste som er vernet etter naturvernloven. Revet, som er midlertidig vernet, stikker opp til 39 m under havoverflaten og er verdens grunneste kjente kaldtvannskorallrev.
Mange korallrev er også truet av industri[trenger referanse] og vindmøller.[omstridt ]
Liste over kaldtvannskorallrev
redigerDe viktgste korallrevene i Norskehavet finner i dyprennene utenfor Møre og Romsdal, Trøndelag, Vesterålen og Lofoten.[2] Det er tusenvis av Lophelia-rev langs norskekysten, hvorav mange i Trænadypet.[3] Norge har trolig flest Lophelia-korallrev i verden og de fleste ligger på 250-350 meters dyp. [4]
De fremste tempererte og kalde korallrevene, regnet fra sør mot nord, er:
- Darwin Mounds - Skottland - stor samling av Lophelia-rev 190 km nordvest for Skottland
- Breisunddjupet - Møre og Romsdal - Lophelia-rev over et begrenset område [4]
- Storegga - Møre og Romsdal - Lophelia-rev over et større område[4]
- Sularevet - Trøndelag - Lophelia-rev med forbud mot bunntråling, korallrev over et område på 25-50 kilometer[5]
- Tauterryggen - Trøndelag - over et område i midtre Trondheimsfjord
- Skarnsundet - Trøndelag - verdens grunneste kjente forekomst, 37 meter under havoverflata [6]
- Iverryggen - Nordland - Lophelia-rev med forbud mot bunntråling<[4]
- Trænadjupet - Nordland - med minst 25 forskjellige Lophelia-rev[2]
Referanser
rediger- ^ St meld nr nr. 37 (2008-2009) - forvaltningsplan for Norskehavet, kapitel 3.3.4 «Eggakanten». Regjeringen.no. Besøkt 7. januar 2014.
- ^ a b c Terje Thorsnes (red), Blant ras og korallrev i Norskehavet Arkivert 7. juli 2013 hos Wayback Machine. - NGU, 12. oktober 2010.
- ^ Pål B. Mortensen (red), Det opdages stadig flere korallrev langs Norskekysten - Havforskningsinstituttet, Havets ressurser og miljø 2006, avsnitt 2.4.2.
- ^ a b c d Erik Olsen og Jo Anders Auran (red), Sårbarhet for særlig verdifulle områder i forhold til petroleumsvirksomhet, fiskeri, skipstrafikk og annen påvirkning - Regjeringen, Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. [virker inte]
- ^ Erik Prytz Reitan (red), Nye korallrev avdekket på Trøndelagskysten Arkivert 6. juli 2013 hos Wayback Machine. - NGU, 15. oktober 2012.
- ^ «Norges geologiske undersøkelse (2014). Sensasjonelt korallfunn i Trondheimsfjorden.». Norges geologiske undersøkelse. 3. oktober 2014. Arkivert fra originalen 25. juli 2020. Besøkt 29. oktober 2020.
- ^ St meld nr nr. 37 (2008-2009) - forvaltningsplan for Norskehavet, kapitel 3.3.4 «Eggakanten». Regjeringen.no. Besøkt 7. januar 2014.
Eksterne lenker
rediger- (en) Deep sea coral – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Deep sea coral – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Miljøverndepartementet